Anders Harboe Ree
Anders Harboe Ree (født 20. oktober 1881 i Stange, død 10. desember 1959) var en norsk skipskaptein.
| Anders Harboe Ree | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. okt. 1881[1] Stange[1] | ||
| Død | 10. des. 1959[2] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skipsfører, treskjærer | ||
| Søsken | Lorentz Harboe Ree | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden[1] Krigsmedaljen | ||
Harboe Ree var utdannet fra Oslo Sjømannsskole. Han var kaptein på fangstskuta «Cathrine», som 4.desember 1906 grunnstøtte ved Crozetarkipelet. Harboe Ree og 13 andre skipbrudne overlevde på blodklubb av elefantsel-blod, pingvinkjøtt og albatrossegg mens de bygde en båt for å komme seg bort fra det ubebodde området, og den 11. januar 1907 la tre av dem ut i retning Australia. Etter en drøy uke ble den provisoriske båten sett av en norsk skonnert, og man fikk telegrafert etter hjelp som kunne plukke opp de 11 som var igjen på den øde øya. Harboe Ree ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden for dåden med å få alle hjem.[3][4][5]
Under første verdenskrig førte han skip med kontrabande mellom England og Frankrike. Han seilte også under andre verdenskrig, men gikk etterhvert i land. Fra 1945 var han bosatt på Lillehammer, der han som pensjonist praktiserte treskjæring. Han stod blant annet bak altertavlen i Strandlykkja kirke.[4][6]
Referanser rediger
- ^ a b c Den konglige norske St. Olavs Orden[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, side(r) 15, utgitt 15. desember 1959[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Skipsforlis 1906». Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Arkivert fra originalen 3. november 2018. Besøkt 3. november 2018.
- ^ a b «Julekveld i frykt på Crozet Islands». Gudbrandsdølen Dagningen, 16. desember 2006.
- ^ Blom, Sverre, red. (1934). Kongelige norske St. Olavs orden. [Oslo]: Hanche. s. 94.
- ^ «Dødsfall». Stavanger Aftenblad, 15. desember 1959.