Anders Bakken (forsker)

norsk forsker

Anders Bakken (født 1969) er en norsk sosiolog og ungdomsforsker. Han er nåværende leder av Ungdatasenteret, som ligger under Velferdsforskningsinstituttet NOVAs seksjon for ungdomsforskning.[1]

Anders Bakken
2012 Anders Bakken.jpg
Født1969 (alder 51–52)
Utdannelsesosiologi
Beskjeftigelse Forsker
Nasjonalitet Norge Norge

Bakken har forsket på ungdom siden midten av 1990-tallet, og har vært særlig opptatt av oppvekstbetingelser for dagens unge. Han har vært prosjektleder for en rekke evalueringer av ulike reformer og tiltak i skolesektoren, og har jobbet spesielt med sosiale forskjeller i ungdoms skoleresultater.

Utdanning og arbeidRediger

Bakken er utdannet cand. sociol (hovedfag i sosiologi) ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han har tidligere arbeidet i statistikkavdelingen i daværende Arbeidsdirektoratet[2], og er nå ansatt som forsker II ved NOVA ved OsloMet. Bakken er leder av Ungdatasenteret, hvor han har det faglige ansvaret for de kommunale ungdomsundersøkelsene.[1] Han er dessuten redaktør for Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, som gis ut av Universitetsforlaget.[3]

Forskning på ungdoms hverdagsliv under koronatidenRediger

Våren 2020 deltok Bakken i gjennomføringen av undersøkelsen «Oslo-ungdom i koronatiden[død lenke]». Undersøkelsen var et samarbeid mellom Utdanningsetaten i Oslo og forskere fra OsloMet og UiO.[4] Formålet var å avdekke hvordan ungdom i Oslo håndterte livet under nedstengningen av landet.

Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet april/mai 2020. På det tidspunktet hadde skolene vært stengt i seks uker, og elvene hadde hjemmeskole. Undersøkelsen hadde form av et nettbasert spørreskjema, og ble besvart av 12 686 Oslo-ungdommer i alderen 13 til 19 år.[4] Spørsmålene berørte følgende aspekter:[5]

-Hvordan situasjonen påvirket familielivet

-Hvordan den digitale hjemmeskolen fungerte

-Hvordan situasjonen innvirket på fritidsaktiviteter og kontakt med venner

-Håndtering av smittevernregler

-Interesse for mediedekningen

-Grad av tillit til myndighetene

Resultatene viste at pandemien hadde en rekke negative konsekvenser for mange. Flere opplevde at de ble mindre tilfredse med livet, de kjente på ensomhet og graden av skolestress forble også uforandret for mange. Et flertall oppga at de lærte mindre på skolen enn før, og mange savnet idrett og andre fritidsaktiviteter. Flere savnet også fysisk kontakt med vennene sine.[4]

Men mange oppga også at pandemien hadde medført positive konsekvenser. Flere fikk endret perspektiv på hva som er viktig for dem i livet. Hver fjerde ungdom oppga at pandemien hadde ført til økt tillit til andre. Mange oppga dessuten at de hadde lært å sette mer pris på hverdagslivet.

Hele tre av fire ungdommer oppga at pandemien i noen grad hadde påvirket livet deres i positiv retning. For mange åpnet situasjonen for en større grad av frirom i hverdagen - til å hygge seg med familien, og til å få ro til å utforske nye og stimulerende tanker.[4]

På spørsmål om situasjonen som helhet hadde påvirket livet mest negativt eller positivt, oppga dog et flertall at den totale effekten var negativ. Ifølge Bakken var det dynamikken i familien som ble utslagsgivende for ungdommenes opplevelser. Mange som fikk tilbringe mer kvalitetstid med familien opplevde at pandemien hadde gitt en overvekt av positive endringer, mens det var motsatt for ungdom som brukte mindre tid på hyggelige aktiviteter med familien.[4]

ForskningsprosjekterRediger

Forskningsprosjekter Bakken har ledet eller medvirket i:[6]

  • Idrettens posisjon i ungdomstida – Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet og Norges idrettshøgskole har inngått et langsiktig forskningssamarbeid for å studere ungdoms idrettsdeltakelse. Avsluttet 2018.[7]
  • Ungdata – Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjema-undersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Planlagt avsluttet 2025.[8]
  • International Civic and Citizenship Education Study 2016 (ICCS) – Studien har som hovedmål å gi et bilde av hvordan unge mennesker er forberedt på å ta opp rollen som engasjerte medborgere i samfunnet. Avsluttet 2019.[9]
  • Ung i Oslo 2018 – På oppdrag fra Oslo kommune skal NOVA gjennomføre ungdataundersøkelsen Ung i Oslo 2018. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge ulike sider ved ungdoms hverdag og deres levekår, og å undersøke endringer over tid gjennom å sammenlikne med fire tidligere Ung i Oslo-studier (fra 1996, 2006, 2012 og 2015). Avsluttet 2018.[10]
  • Stress og press blant unge i dag – Målet med dette prosjektet er å få dypere innsikt i hvordan og hvorfor ungdom opplever press og stress. Avsluttet 2018.[11]
  • Minoritetsungdom i videregående opplæring – Dette prosjektet handler om unge med innvandrerbakgrunn i videregående opplæring. Målet er å få mer kunnskap om hvorfor det er så store karakterforskjeller etter foreldrenes landsbakgrunn. Avsluttet 2018.[12]
  • Minoritetsjenter og idrettsdeltakelse – Dette prosjektet gir en oversikt over hvor mange Oslo-ungdommer i alderen 13–19 år som deltar i organisert idrett og som driver med ulike treningsaktiviteter. Foruten å rette et særskilt fokus på minoritetsjenters deltagelsesmønster, ser vi på ungdoms motiver for å drive med fysisk aktivitet og hvordan deltagelsesmønster har endret seg over tid. Avsluttet 2016.[13]
  • Skolemiljøprosjektet - En studie av elevenes psykososiale miljø – På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomfører NOVA og AFI i samarbeid en studie av elevenes psykososiale miljø i grunnskolen. Avsluttet 2016.[14]
  • Ungdoms holdninger til ekstremisme – Målet med forskningsprosjektet er å få ny kunnskap om hvordan ungdom i slutten av tenårene stiller seg til enkelte holdninger som står sterkt i ytterliggående miljøer innen radikal islam og på den islamkritiske høyresiden. Avsluttet 2016.[15]
  • Evaluering av valgfagene på ungdomstrinnet – En undersøkelse om hvorvidt valgfagene har bidratt til variasjon og mer praktisk opplæring for elevene og hvordan vurderingsformene i valgfagene fungerer. Avsluttet 2015.[16]
  • Evaluering av oppfølgingsprosjektet i NY GIV – NOVA evaluerer oppfølgingsprosjektet i NY GIV-satsingen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Avsluttet 2014.[17]
  • Evaluering av "Forsøk med nytt fag på ungdomstrinnet - Arbeidslivsfag" – Avsluttet 2013.[18]
  • Kunnskapsløftet - også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte? – Avsluttet 2012.[19]
  • Kartlegging av opplæringstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og barn av asylsøkere – Kartleggingen har som formål å undersøke hva slags opplæringstilbud asylsøkerbarn i norske kommuner får, og hvilke erfaringer ansatte på omsorgssentre og statlige mottak har med samarbeid om barnas skolegang. Avsluttet 2011.[20]
  • Kartlegging av intensivopplæring i regi av NY GIV-prosjektet – NOVA har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å kartlegge intensivopplæringen i NY GIV. Avsluttet 2011.[21]
  • Ungdomsundersøkelse i Stavanger kommune – NOVA gjennomfører den kommunale Ungdata-undersøkelsen i Stavanger 2010, som er en oppfølging av to tidligere undersøkelser fra 1994 og 2002. Avsluttet 2011.[22]
  • Kartlegging av fordypningsalternativene norsk, samisk og engelsk – Prosjektets formål er å kartlegge erfaringer med fordypningsfagene, med fokus på å undersøke hvilke elevgrupper som velger fordypningsfagene, og hvilke erfaringer skoleledere har med fagene. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Avsluttet 2011.[23]
  • Ung i Lørenskog 2009 – Undersøkelsen er en kartlegging av viktige sider ved ungdoms livsstil og levekår, og omfatter elever på ungdomsskolen og Vg1 i videregående opplæring. Avsluttet 2010.[24]

Vitenskapelige publikasjonerRediger

Et utvalg av Bakkens vitenskapelige publikasjoner:

  • Frøyland, Lars Roar; Bakken, Anders; von Soest, Tilmann (2020). Physical Fighting and Leisure Activities among Norwegian Adolescents—Investigating Co-occurring Changes from 2015 to 2018. Journal of Youth and Adolescence.[25]
  • Pedersen, Willy; Bakken, Anders; von Soest, Tilmann (2019). Mer bruk av cannabis blant Oslo-ungdom: Hvem er i risikosonen?. Norsk sosiologisk tidsskrift. Vol. 3.[26]
  • Strandbu, Åse; Bakken, Anders; Stefansen, Kari (2019). The continued importance of family sport culture for sport participation during the teenage years. 15 s. Sport, Education and Society.[27]
  • Rogne, Adrian Farner; Pedersen, Willy; Bakken, Anders (2019). Immigration and the decline in adolescent binge drinking. Drug and Alcohol Dependence. Vol. 203.[28]
  • Bakken, Anders; Wendelborg, Christian (2019). Mobbing og konflikter mellom jevnaldrende. Hvordan forstå resultatene fra elevundersøkelsen og ungdata? Caspersen, Joakim; Wendelborg, Christian (Red.). Skolen vår! Kap 5. s. 104-122. Gyldendal Akademisk.[29]
  • Bakken, Anders; Andersen, Patrick Lie; Frøyland, Lars Roar; Abebe, Dawit Shawel (2019). Rekkefølgeeffekter i spørreundersøkelser blant ungdom. Resultater fra et split-ballot-eksperiment. Norsk sosiologisk tidsskrift. Vol. 3.[30]
  • Strandbu, Åse; Bakken, Anders; Sletten, Mira Åboen (2019). Exploring the minority–majority gap in sport participation: different patterns for boys and girls? Sport in Society. Vol. 22.[31]
  • Bakken, Anders; Sletten, Mira Aaboen; Eriksen, Ingunn Marie (2018). Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av press og stress. Tidsskrift for ungdomsforskning.[32]
  • Sandvik, Morten Renslo; Bakken, Anders; Loland, Sigmund (2018). Anabolic-androgenic steroid use and correlates in Norwegian adolescents. European Journal of Sport Science. Vol. 18.[33]
  • Andersen, Patrick Lie; Bakken, Anders (2018). Social class differences in youths’ participation in organized sports: What are the mechanisms? International Review for the Sociology of Sport.[34]
  • Pedersen, Willy; Bakken, Anders; von Soest, Tilmann (2017). Neighborhood or School? Influences on Alcohol Consumption and Heavy Episodic Drinking Among Urban Adolescents. Journal of Youth and Adolescence.[35]
  • Pedersen, Willy; Vestel, Viggo Jan; Bakken, Anders (2017). At risk for radicalization and jihadism? A population-based study of Norwegian adolescents. Cooperation and Conflict.[36]
  • Andersen, Patrick Lie; Pedersen, Willy; Bakken, Anders (2017). Russetid i Oslo. Hvem deltar? Hvem feirer hardest? Ljunggren, Jørn (Red.). Oslo - ulikhetenes by. Kapittel 14. s. 307-323. Cappelen Damm Akademisk.

En mer utfyllende liste over Bakkens forskning ligger på OsloMets ansattside.[37]

ReferanserRediger

  1. ^ a b storbyuniversitetet, OsloMet-. «Anders Bakken». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 29. juni 2020. 
  2. ^ «Halla, Nova-mann. Går bra?». fontene.no. 25. januar 2019. Besøkt 29. juni 2020. 
  3. ^ «Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning - Idunn». www.idunn.no (norsk). Besøkt 29. juni 2020. 
  4. ^ a b c d e storbyuniversitetet, OsloMet-. «Mange ungdommer opplevde personlig vekst i koronatiden». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 29. juni 2020. 
  5. ^ «Oslo-ungdom i koronatiden. En studie av ungdom under covid-19-pandemien». fagarkivet.oslomet.no (engelsk). Besøkt 29. juni 2020. [død lenke]
  6. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Anders Bakken». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  7. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Idrettens posisjon i ungdomstida». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  8. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Ungdata». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  9. ^ «International Civic and Citizenship Education Study 2016 (ICCS) - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  10. ^ «Ung i Oslo 2018 - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  11. ^ «Stress og press blant unge i dag - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  12. ^ «Minoritetsungdom i videregående opplæring - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  13. ^ «Minoritetsjenter og idrettsdeltakelse - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  14. ^ «Skolemiljøprosjektet - En studie av elevenes psykososiale miljø - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  15. ^ «Ungdoms holdninger til ekstremisme - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  16. ^ «Evaluering av valgfagene på ungdomstrinnet - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  17. ^ «Evaluering av oppfølgingsprosjektet i NY GIV - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  18. ^ «Evaluering av "Forsøk med nytt fag på ungdomstrinnet - Arbeidslivsfag" - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  19. ^ «Kunnskapsløftet - også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte? - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  20. ^ «Kartlegging av opplæringstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og barn av asylsøkere - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  21. ^ «Kartlegging av intensivopplæring i regi av NY GIV-prosjektet - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  22. ^ «Ungdomsundersøkelse i Stavanger kommune - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  23. ^ «Kartlegging av fordypningsalternativene norsk, samisk og engelsk - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  24. ^ «Ung i Lørenskog 2009 - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  25. ^ Frøyland, Lars Roar; Bakken, Anders; von Soest, Tilmann (27. mai 2020). «Physical Fighting and Leisure Activities among Norwegian Adolescents—Investigating Co-occurring Changes from 2015 to 2018». Journal of Youth and Adolescence (engelsk). ISSN 1573-6601. doi:10.1007/s10964-020-01252-8. Besøkt 29. juni 2020. 
  26. ^ Pedersen, Willy; Bakken, Anders; Soest, Tilmann von (2019). «Mer bruk av cannabis blant Oslo-ungdom: Hvem er i risikosonen?». Norsk sosiologisk tidsskrift. 06 (norsk). 3: 457–471. ISSN 2535-2512. doi:10.18261/issn.2535-2512-2019-06-06. Besøkt 29. juni 2020. 
  27. ^ Strandbu, Åse; Bakken, Anders; Stefansen, Kari (12. oktober 2019). «The continued importance of family sport culture for sport participation during the teenage years». Sport, Education and Society. 0. 0: 1–15. ISSN 1357-3322. doi:10.1080/13573322.2019.1676221. Besøkt 29. juni 2020. 
  28. ^ Rogne, Adrian Farner; Pedersen, Willy; Bakken, Anders (2019). «Immigration and the decline in adolescent binge drinking». Drug and Alcohol Dependence (engelsk). 203: 35–43. doi:https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2019.05.031 Sjekk |doi=-verdien (hjelp). Besøkt 29. juni 2020. 
  29. ^ Forlag, Gyldendal Norsk. Skolen vår! (norsk). [død lenke]
  30. ^ Abebe, Dawit Shawel; Frøyland, Lars Roar; Andersen, Patrick Lie; Bakken, Anders (1. februar 2019). «Rekkefølgeeffekter i spørreundersøkelser blant ungdom». Norsk sosiologisk tidsskrift. 01 (norsk). 3: 66–82. ISSN 2535-2512. doi:10.18261/issn.2535-2512-2019-01-05. Besøkt 15. juli 2019. 
  31. ^ Sletten, Mira Åboen; Bakken, Anders; Strandbu, Åse (15. november 2017). «Exploring the minority–majority gap in sport participation: Different patterns for boys and girls?». Besøkt 15. juli 2019. 
  32. ^ «Tidsskrift for ungdomsforskning». journals.hioa.no. Besøkt 15. juli 2019. 
  33. ^ «Taylor & Francis Online». www.tandfonline.com. Besøkt 15. juli 2019. 
  34. ^ Andersen, Patrick Lie; Bakken, Anders (2. april 2018). «Social class differences in youths’ participation in organized sports: What are the mechanisms?:». International Review for the Sociology of Sport (engelsk). doi:10.1177/1012690218764626. Besøkt 15. juli 2019. 
  35. ^ «Journal of Youth and Adolescence - incl. option to publish open access». springer.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  36. ^ «Cooperation and Conflict». SAGE Publications Ltd (engelsk). 27. oktober 2015. Besøkt 15. juli 2019. 
  37. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Anders Bakken». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 29. juni 2020. 

Eksterne lenkerRediger