Andås Begravelsesbyrå

Sørlandet

Andås Begravelsesbyrå ble stiftet av Anton Andås i Kristiansand i 1933 under navnet Anton Andås Begravelsesbyrå. Andås Begravelsesbyrå er i dag Sørlandets eldste begravelsesbyrå og dekker et område fra Grimstad i øst til Mandal i vest og Bykle i nord.

Historikk rediger

Forløperen for Andås Begravelsesbyrå må sies å være Kristiansand Trevarefabrikk. I 1923 var Gunnar Andås – bror av Anton Andås – eier av fabrikken. I tillegg til dører, vinduer og trapper, ble cirka 70 likkister produsert årlig. Da Anton Andås måtte oppgi bakerfaget på grunn av sykdom, ble han ansatt som kontormann og snekker med et særlig ansvar for kisteproduksjonen. I 1933 ble et lite snekkerverksted innredet i Elvegaten 11, og Anton Andås Begravelsesbyrå ble etablert.

Fra starten av var det ikke levebrød nok å lage kister, og det ble derfor også produsert kjøkkenbord, taburetter og bakespader til alle byens bakere. Kona hans, Hilda Andås, sydde liksvøp, likteppe, likpute og likskjorte. Etter hvert ble arbeidet utvidet til også å omfatte byråtjenester som ordning, arrangering og tilrettelegging av gravferd.

I krigsårene 1940–1945 hadde den lokale motstandsbevegelsen sin postrute gjennom Anton Andås Begravelsesbyrå. Meldinger ble plassert mellom treullballene, for så å bli plukket opp for videreforsendelse.

I 1943 gikk Thorvald Andås, en yngre bror av Anton, inn som medeier i byrået. Navnet ble forandret til Andås Begravelsesbyrå.

Anton Andås ble pensjonist i 1976 og Thorvald Andås i 1978. Sønn av Anton, Jann G. Andås, overtok ansvaret for den videre driften. Byrået ble omdannet til aksjeselskap. Nytt kjølerom, nytt stellerom og nye garasjer for byråets seks biler ble bygget. Driften ble omorganisert, og sydamene ble etter hvert pensjonister og forsvant som yrkesgruppe i byrået.

Byrået i dag rediger

I 1999 overtok Svein Arild Andås, sønn av Jann G. Andås, ledelsen av byrået. Miljøet er satt i fokus, og etter en omfattende gjennomgang og opplæring av staben ble byrået, som det første i landet, sertifisert Miljøfyrtårn i 2001.

Eksterne lenker rediger