Åpne hovedmenyen

Amy Beach

amerikansk komponist og pianist
Amy Beach
Amy March (Cheney) Beach, 1867-1944, head and shoulders, facing slightly left LCCN2006690272.jpg
Født5. september 1867
Henniker
Død27. desember 1944 (77 år)
New York
Beskjeftigelse Pianist, komponist
Nasjonalitet USA

Amy Marcy Cheney Beach (født 5. september 1867 i født i Henniker i New Hampshire i USA[1], død 27. desember 1944 i New York City) var en amerikansk komponist og pianist. Hon var den første framgangsrike amerikanske kvinnelige komponisten innenfor klassisk musikk i stor skala. Hennes musikk var i hovedsak del av romantikken og nyklassisismen i stil.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Amy Beach var født i New Hampshire,[1] men flyttet med familien til Boston som treåring.[2] Hennes kjønn hindret henne i tradisjonell høyere utdannelse. Beach viste seg å være et vidunderbarn som studerte piano, harmoni og kontrapunkt på egen hånd, og deretter lærte hun seg å komponere ved å studere og spille verk av komponister hun selv beundret, deriblant Brahms.

KomponistRediger

Hun giftet seg med en rik lege, og hadde ingen økonomiske problemer. Dette ga henne muligheten til å satse mye tid på komposisjon, og hun satset på de større verkene, som det var allment akseptert at kvinner ikke kunne komponere. Dette omfattet en messe i e-moll i 1890 hennes Gaelic Symphony (1894-96), pianokonsert (1899) og pianokvintett (1907). Alle disse ble godt mottatt. Beach ble godt mottatt både i USA og ellers, og ble regnet som en av USAs ledende komponister.[3]

Fram til sin Gaelic Symphony var Beach i liten grad påvirket av romantisk musikk. Da Antonín Dvořák kommenterte at alt USA trengte for å lage romantisk musikk lå i den afrikansk-amerikanske kulturen, ble medlemmene av hennes Boston-skole innen komposisjon konfrontert med uttalelsen. John Knowles Paine, George Whitefield Chadwick og Arthur Foote mente, muligens i tråd med det britiske synet, at nasjonalromantikk var unødvendig, mens Beach så behovet for nasjonalromantikk, men mente at nord i USA ville heller gammel engelsk skotsk og irsk musikk være passende. Hennes symfoni var ifølge henne selv programmatisk i det at den handlet om det irske folks lidelse og drømmer.[1]

Etter ektemannens død i 1910 la Amy Beach ut på en treårig turné til Europa, der hun gav konserter med egne klaververker. I 1914 vendte hun tilbake til USA og yilbragte i MacDowell Colony i Peterborough i New Hampshire.

Fra 1920-årene levde hun i New York City og arbeidet ved St. Bartholomew's ChurchPark Avenue i Manhattan, den største episcopal-mrenighet i byen. Denne stillingen måtte hun oppgi i 1940 på grunn av en hjertelidelse, som hun døde av i 1944.

Verker i utvalgRediger

  • Messe i e-moll, op. 5 (1890)
  • Gaelic Symphony i e-moll, op. 32 (1894–96)
  • Pianokonsert i ciss-moll, op. 45 (1899)
  • Pianokvintett i fiss-moll, op. 67 (1907)
  • Strykerkvartett i en sats, op. 89 (1929)
  • Cabildo, op. 149, opera (1932)
  • Pianotrio, op. 150 (1938)

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Amy Beach and the birth of "Gaelic" Symphony - American Composers
  2. ^ Amy Marcy Beach - Britannica.com
  3. ^ Side 749, J. Peter Burkholder, Donald Jay Grout, Claude V. Palisca: A History of Western Music, 7. utgave, Norton & Company, New York & London 2006