Amund Tande
Amund Østensen Tande (født 12. juli 1810 på Tande i Øyer, død 13. april 1885 samme sted) var en norsk bonde, lokalpolitiker og forfatter.
Amund Tande | |||
---|---|---|---|
Født | 12. juli 1810 | ||
Død | 13. apr. 1885 (74 år) | ||
Beskjeftigelse | Bonde | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Norge |
Amund Tande var sønn av Østen Olsen (død 1827) og Ingeborg Amundsdatter. Han ble oppdratt hos besteforeldrene sine, som ga ham den første undervisningen før han kom i omgangsskolen. Etter farens død giftet moren seg på ny, men sønnen arvet gården Tande og drev den siden i 40 år, før han overlot den til sin egen sønn i 1872.
Tande ble innvalgt i kommunestyret i Øyer ved det første valget etter at formannskapsloven var trådt i kraft, og ble siden ordfører. Dette vervet beholdt han i 16 år. I alt satt han 34 år i kommunestyret, og var dessuten forlikskommissær i 27 år. Han var også medlem av flere kommunale og amtlige kommisjoner.
I 1877 utga Tande Amund Tandes Levnetsbeskrivelse, som foruten å være en selvbiografi også inneholder opplysninger om skolevesenet, husstell, overtro og annet i Gudbrandsdalen i eldre tid. I årenes løp skrev han også en rekke artikler om lokalpolitikk i Kristians Amtstidende, Lillehammer Tilskuer og andre aviser.
Litteratur rediger
- J. B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Leksikon 1814–1884 V. Kristiania: Den norske forlagsforening, 1901.