Amund Raknerud
Amund Raknerud (født 3. oktober 1907 på Hamar, død 7. januar 1962) var en norsk pianist, dirigent og akkompagnatør.
| Amund Raknerud | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. okt. 1907[1] | ||
| Død | 7. jan. 1962[1] (54 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, dirigent, pianist | ||
| Ektefelle | Gladys Raknerud (1948–)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og arbeid rediger
Amund Raknerud spilte mye sammen med fiolinist og bysbarn Øivind Bergh (1909–1987) i oppveksten. Etter examen artium 1926 flyttet han til Kristiania og tok lærereksamen i 1928. Han gikk i lære hos pianist Nils Larsen (1888–1937) og spille på kafé og Dovrehallen.[2] Amund gikk også hos Arild Sandvold (1895–1984) for å lære orgelspill, tok organisteksamen i 1933 og debuterte som organist før han debuterte som pianist året efter, samtidig med nevnte Øivind Bergh.[3] I likhet med Bergh var Raknerud på 1930-tall aktiv i hovedstadens jazzmiljø. Amund var blant annet i besetningen til det såkalte Cecil-orkestret, ledet av vokalisten Cecil Aagaard (1916–1984) fra Larvik.[4]
Frem til 1939 var han repetitør ved Nationaltheatret, med ansvar for innøving av det musikalske. I 1945 var han pianisten i Rikard Nordraak (film) og i 1946 turnerte han Amerika med Randi Heide Steen (1909–1990).[5] Han hadde også jobbet med å akkompagnere den russiske sopranen Maria Maximovitsj og den walisiske tenor Richard Lewis (1914–1990). Senhøstes 1946 gikk turen til det nystartede UNESCO i Paris for å akkompagnere Gunnar Brunvoll (1924–1999) samt videre studier i Milano der han oppholdt seg frem til mars 1947.[6] Nedover reiste også mezzosopranen Eva Gustavson (1917–2009), som Amund hadde akkompagnert ved hennes debut tidligere det året.[7] Raknerud studerte direksjon hos Giuseppe Pais (1890–1972) i Milano. En tid var han også kapellmester ved Nationaltheatret. Sent i 1949 ble det kjent at han hadde spilt for Europahjelpen (senere kalt Flyktningehjelpen) nede i Bremen.
Det ble ny studiereise til Italia i 1950.[8] Da Folketeateret i 1954 førte opp sin første opera var Amund repetitør i Tosca med Hamargutten Sverre Arvid Bergh (1915–1980) på dirigentplass.[9] Senere steppet han også inn som dirigent for orkestret. Han var også repetitør for Operakoret. Han var også sangpedagog for blant andre sopranen Aase Nordmo Løvberg (1923–2013) som han også akkompagnerte ved hennes debut i 1948 og ofte ellers også.
Amund Raknerud var sønn av lærerparet Andreas Raknerud (1860–1918) og Ellen Gunda Røhne (1869–1944). Amund ble gift i 1948 med billedkunstneren Gladys Raknerud (1912–1997). De var foreldre til forfatteren Nils Amund Raknerud (født 1949) som igjen er far til rapperen Don Martin (født 1978).[10][11]
Referanser rediger
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bergh, Øivind (1909-) (1977). Takt og tone. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205105545.
- ^ 50 år i VG den 3. oktober 1957.
- ^ Stendahl, Bjørn (1942-) (1987). Jazz, hot & swing: jazz i Norge 1920-1940. [Oslo]: Norsk jazzarkiv. ISBN 8290727003.
- ^ Teatret trenger musikken. Amund Raknerud om sin vandring fra pianokrakken til dirigentpulten i VG den 26. mars 1946.
- ^ Norsk konsert for Unesco i Paris i VG den 24. oktober 1946.
- ^ Lagreid, Eva Gustavson (1917-2009) (1983). Stjerneskudd: fra Dovrehallen til Toscanini. Oslo: Dreyer. ISBN 8209101285.
- ^ Studentene fra 1926: biografi, statistikk og artikler samlet til 25-års jubileet 1951. Oslo. 1951.
- ^ "Tosca" tar Folketeateret i besittelse i VG den 21. mai 1954.
- ^ Misund, Sigrun (1955-) (1979). Aasland-ætten: med ættene Westlye, Birkeland, Fotland og Grude 1762-1979 : en gards- og slektshistorie fra Jæren bygd på Ola Aurenes' utgave fra 1947. Sandnes: [s.n.]
- ^ Raknerudvillaen.