Åpne hovedmenyen

Amasonasskjoldet

Grunnfjellsskjold i Sør-Amerika
Kart som viser kratonene (mørk brunt) i Sør-Amerika og Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana.

Amasonasskjoldet er en 2 - 3 milliarder år gammel kraton (grunnfjellsskjold) i Sør-Amerika, som i likhet med de fleste kratonene i Sør-Amerika og Afrika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene er alle mer enn 1,3 milliarder år gamle (meso-proterozoikum). Amasonasskjoldet utgjorde i jordens urtid det store kontinentet Amazonia. Dette og andre afrikanske grunnfjellsskjold fløt en tid sammen og dannet superkontinentet Rodinia for drøyt 1 milliard år siden, og langt senere Vest-Gondwana for om lag 700-600 millioner år siden. Amasonas-kratonet hang sammen med Vest-Afrika-skjoldet (i dagens vestre Sahara) den gang det inngikk i Vest-Gondwana.

Amasonasskjoldet har et areal på 4 400 000 km², og utgjør den sentrale del av Brasil. Det kan deles inn i to sub-kratoner, det eldste Guaporéskjoldet i sør (Amasonasbekkenet, 1 670 000 km²) og det atskillig yngre Guayanaskjoldet i nord (Venezuela, Guyana, Surinam, nordlige Brasil, 1 450 000 km²). Amasonasskjoldet var opprinnelig en enhetlig og sammenhengende plate, men ble delt i to i en riftepisode som skapte Amasonasbassenget mellom de to skjoldene Guayana og Guaporé. Elven Amazonas dominerer dette bassenget i kratonets overflate.

For om lag en milliard år siden, og for 530 millioner år siden, støtte Amasonasskjoldet to ganger sammen med Arequipa-Antofalla-skjoldet.

ReferanserRediger


Eksterne lenkerRediger