Alliance P.2 Seabird

Alliance P.2 Seabird var en britisk en-motors langtrekkende dobbeldekker konstruert av J. A. Peters for å delta i en transatlantisk konkurranse. Flyet deltok ikke i konkurransen, men det ble det første til å fly fra London (Acton) til Madrid non-stop 31. juli 1919.[1]

Design og utvikling rediger

The  Alliance  Aeroplane Company som hadde bygget fly på lisens under første verdenskrig besluttet å bygge et fly for det sivile markedet. Seabird var en langdistanse to-seters dobbeltdekker drevet av en 450 hk Napier Lion W 12 motor.[1] Det kunne holde seg i luften i 21 timer. Det hadde en lukket kabin for mannskapet på to, og bare to fly ble bygget.[1]

Operativ historie rediger

Konstruktøren Peters betalte 100 pund i påmeldingsavgift til Royal Aero Club for å kjempe om Daily Mails premie på 10 000 pund i en konkurranse om en flyvning over Atlanterhavet.[2] Den første Seabird fløy første gang 31. juli 1919 i den første direkte non-stop flyvning mellom London og Madrid, en strekning på 900 km i underkant av åtte timer, [3], men flyet deltok ikke i atlanterhavskonkurransen.

Det andre flyet skulle kjempet om den australske regjeringens premie på 10 000 pund for flyvning fra Storbritannia til Australia.[1][4]. Det ble fløyet av to australske flyvere, løytnant Roger Douglas (pilot) og løytnant J. S. L. Ross (navigatør). Det forlot Hounslow Heath Aerodrome 13. november 1919, men etter et par minutter havarerte Seabird i nærheten Surbiton. Begge flygere omkom.[4]

Selskapet kom seg aldri etter ulykken og ble nedlagt i 1920.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Jackson, A.J. (1973). British Civil Aircraft since 1919 Volume 1. London: Putnam. ISBN 0-370-10006-9, s. 283
  2. ^ Atlantic Airmen Still Waiting - Another Entry". News. The Times (42078). London. 19 April 1919. col E, p. 11.
  3. ^ "D. Napier & Son, Ltd.". Display Advertising. The Times (42210). London. 20 September 1919. col F, p. 5.
  4. ^ a b "Two Airmen Killed. Crash Just After Start For Australia.". News. The Times (42257). London. 14 November 1919. col B, p. 9.

Eksterne lenker rediger