Alice Brady

amerikansk skuespiller (1892–1939)

Alice Brady (født 2. november 1892 i New York City i New York, død 28. oktober 1939 i New York City i New York) var en amerikansk skuespiller. Hun medvirket i over 80 filmer hvorav et femtitall var stumfilmer. Brady vant Oscar for beste kvinnelige birolle for rollen som fru Molly O'Leary i filmen In Old Chicago (1938). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Alice Brady
FødtMary Rose Brady
2. nov. 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York
Død28. okt. 1939[1][5][4][6]Rediger på Wikidata (46 år)
New York
BeskjeftigelseFilmskuespiller, teaterskuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleJames Crane
FarWilliam A. Brady
MorRose Marie René
NasjonalitetUSA
GravlagtSleepy Hollow Cemetery
UtmerkelserOscar for beste kvinnelige birolle (1938) (for: In Old Chicago)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år1914
IMDbIMDb
Signatur
Alice Bradys signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Alice Bradys far var den innflytelsesrike teatermannen William A. Brady. Hennes mor, Rosemarie Brady, var danserinne. Hun døde i 1895. Etter morens bortgang giftet hennes far seg igjen, med skuespillerinnen Grace George som dermed ble Alice Bradys stemor.[7]

Teaterkarriere rediger

Brady uttrykte tidlig et ønske om å få stå på scenen og gjorde sitt første scenefremtreden ved 14 års alder. I 1911, da hun var 18 år, fikk hun sitt første engagement på Broadway i oppsetningen The Balkan Princess som hennes far arbeidet med.[8] Hun fortsatte å opptre på Broadway i 22 år, ofte i produksjoner som faren produserte. I 1931 spilte hun i uroppførelsen av Eugene O'Neills stykke Mourning Becomes Elektra, en rolle som av visse ble ansett som hennes største fremgang.[7]

Filmkarriere rediger

 
Alice Brady 1933.

Bradys fars selskap arbeidet også med filmproduksjon og derigjennom fikk hun sin første filmrolle i As Ye Sow i 1914. Hun spilte i over 50 stumfilmer, ofte som glamorøs hovedrolleinnehaver.

Fra 1923 og ti år fremover trakk hun seg tilbake fra filmen for å helt vie seg til teater. Da hun vendte tilbake til filmens verden i 1933 ble det starten på hennes aller mest produktive periode. I 1933 spilte hun inn fem filmer for Metro-Goldwyn-Mayer på ett år. Hennes første talefilm ble When Ladies Meet (1933). I karrieren spilte hun blant annet mot kjente skuespillere som Fred Astaire, Ginger Rogers og Mae West.

Ved Oscar-gallaen i 1937 ble hun nominert til beste kvinnelige birolle for rollen i Godfrey kan alt (1936). Påfølgende år ble hun atter nominert i samme kategori og vant denne gang for rollen i In Old Chicago (1938).[7]

Alice Brady var gift med skuespilleren James Crane fra 1920 til 1922 og sammen fikk de sønnen Donald.[7] Brady og Crane spilte mot hverandre i tre filmer.

Hennes siste filmrolle var i Young Me. Lincoln som hadde premiere i 1939. Samme år døde hun av kreft.[7]

Filmografi (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alice-Brady, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 4065, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13930454s[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 21119, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e «Alice Brady». Turner Classic Movies. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. april 2014. 
  8. ^ «The Balkan Princess». Internet Broadway Database. Besøkt 4. april 2014. 

Eksterne lenker rediger