Alfred de Vigny

Alfred Victor de Vigny (født 27. mars 1797 i Loches i Indre-et-Loire i Touraine i Frankrike, død 17. september 1863 i Paris) var en fransk greve, romanforfatter, dramatiker og poet og en lederskikkelse i den tidlige romantikken i fransk litteratur. Han innførte den historiske roman til Frankrike og oversatte Shakespeare til fransk. Han var medlem av Det franske akademi.

Alfred de Vigny
Født		27. mars 1797 Loches
Død		17. sep. 1863 (66 år) rue d'Artois (8. arrondissement)
Beskjeftigelse		Skribent, dramatiker, lyriker, romanforfatter, dagbokskriver, oversetter
Embete		Seat 32 of the Académie française (1845–1863)
Utdannet ved		Lycée Henri IV
Ektefelle		Lydia Bunbury
Mor		Marie-Jeanne-Amélie de Vigny
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Cimetière de Montmartre
Medlem av		Académie française (1845–)
Signatur
Alfred de Vigny på Commons

Alfred de Vigny, 1832

Liv og virke

Tidlig liv og offiserskarriere

Alfred de Vigny tilhørte en gammel aristokratisk familie.^{[trenger referanse]} Faren hadde deltatt i syvårskrigen.^{[trenger referanse]} Moren, som var påvirket av Rousseau, tok selv hånd om hans første utdannelse.^{[trenger referanse]} Han vokste opp i Paris.

Den franske revolusjonen skapte problemer for familien, som for andre aristokratiske familier. Etter Napoleons nederlag, under restaurasjonen av det franske monarkiet, ble de Vigny, 16 år gammel, underløytnant ved et kompani av aristokrater under kongens garde.^{[trenger referanse]} De neste ti årene fulgte han en militær karriere uten å være direkte involvert i krigshandlinger. I 1823 marsjerte han med sitt regiment for å delta i Frankrikes invasjon i Spania, men ble plassert i reserven på den pyreneiske grense og kom således ikke heller denne gang til å vinne noen krigersk ære. I 1828 tok han avskjed fra hæren.

Forfatter

I 1820 publiserte han sitt første dikt, Le Bal, og i 1824 publiserte han det ambisiøse narrative diktet Éloa. Kort tid etter giftet han seg med engelske Lydia Bunbury.

I 1826 utgav han samlingen Poèmes antiques et modernes, og det som var den første historiske roman av betydning på fransk:^{[trenger referanse]} Cinq-Mars, basert på livet til Henri Coiffier de Ruzé, Marquis of Cinq-Mars, som levde på Ludvig XIIIs tid. På grunnlag av disse to utgivelsene framstod de Vigny som den sterkeste stjernen innen den romantiske bevegelsen, selv om hans venn Victor Hugo snart overtok den posisjonen.^{[trenger referanse]}

I 1831utga han et historisk drama for scenen, La Maréchale d'Ancre, også det lagt til Ludvig XIIIs tid. I 1835 slapp han dramaet Chatterton, basert på livet til den engelske 1700-tallspoeten Thomas Chatterton, som tok sitt liv i en alder av 17 år. Stykket var en stor suksess i sin samtid og det blir fremdeles i dag regelmessig satt opp på scenen.^{[trenger referanse]}

De siste 29 årene av sitt liv publiserte de Vigny lite. Han trakk seg tilbake til en eiendom han arvet nær Angoulême. Her skrev han noen av sine mest berømte dikt, som La Mort du loup og La Maison du berger, og en dagbok som det etter hans død ble utgitt fragmenter av. Kritikeren Sainte-Beuve skal ha formet uttrykket «elfenbenstårn» for å beskrive de Vignys tilbaketrukne tilværelse. I 1845 ble de Vigny valgt til medlem av Det franske akademi.

Bibliografi (ufullstendig)

• Le Bal (1820)
• Poèmes (1822)
• Éloa, ou La sœur des anges (1824)
• Poèmes antiques et modernes (1826)
• Cinq-Mars (1826)
• La maréchale d'Ancre (1831)
• Stello (1832)
• Quitte pour la peur (1833)
• Servitude et grandeur militaires (1835)
• Chatterton (1835)
• Les Destinées (1864)
• Journal d'un poète (1867)
• Œuvres complètes (1883-1885)
• Daphné (1912)

Litteratur

• Epoker och diktare 2, red. Lennart Breitholtz, Stockholm 1972
• Litteraturhandboken: Författarlexikon och litteraturöversikter, Stockholm 1984
• Bengt Olsson och Ingemar Algulin, Litteraturens historia i världen, Stockholm 1993
• Nordisk familjebok, Vigny, Alfred de, 1904–1926.