Alf Kjetil Igland

norsk journalist og forfatter

Alf Kjetil Igland (født 1949)[3] er en norsk filolog, journalist og sakprosaforfatter.

Alf Kjetil Igland
foto: Jan Arve Olsen/UiA
Født25. mars 1949[1][2]Rediger på Wikidata (75 år)
Fjære (Aust-Agder)
BeskjeftigelseJournalist, sakprosaforfatter
NasjonalitetNorge

Igland er cand. philol. med nordisk hovedfag, engelsk mellomfag og journalistskolen.[4] Fra 1980 til 1992 var han journalist i Fædrelandsvennen.[3] I 1992 ble han ansatt som distriktssjef i NRK Sørlandet.[3] Fra 1999 til 2007 var han lærer ved journalistutdanningen ved Mediehøgskolen Gimlekollen.[3] Deretter ble han ansatt som leder for Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder (UiA).[3] Igland har hatt flere tilliktsverv og har blant annet i flere år sittet i Kritikerprisens jury for «Beste sakprosa for voksne».[5][6][7][8]

Bibliografi (utvalg) rediger

  • 2019  Brukseieren. Mons Fuhrs liv og virke – biografi; Cappelen Damm Akademisk[9][10][11]ISBN 978-82-02-56656-2
  • 2019  Brukseieren II. Brev, skriv og artikler – dokumentbind, Cappelen Damm ISBN 978-82-02-62674-7
  • 2014 Sam. O. Berge. En livsskildring – biografi, Portal Akademisk Forlag[12] ISBN 978-82-8314-023-1
  • 2012 ”Sam O. – fullskjegger fra Grimstad. En personlig skisse.” i Selskapet for Grimstad Bys vel. Medlemsskrift nr 56
  • 2011 ”Klangen av et menneske. En journalistikkens novellist mellom kaféinteriører.” i Repstad, Pål (red): Fader Paul. Festskrift til Paul Leer-Salvesen, Portal forlag
  • 2010 ”Carl Torp – en egenartet Herrens tjener.” i Bie, Bodil (red): Fjære kirke. Helligsted og møteplass gjennom tusen år, Kolon forlag
  • 2010 ”Kristen Stalleland – målmann og forteljar.” i Liv i Landvik Bind VI, hefte 2. Utgitt av Landvik historielag
  • 2009 ”Håp i det forgjengelige. Portrettintervju.” i Eikeland, Martin (red): Av Aske. To installasjoner av Barbro Raen Thomassen, Entos forlag
  • 2008  ”...saa preker han litt omkring her i byen og oppover i landet.’ Karl Igland – ein emissær frå Øvre Landvik.” i Liv i Landvik Bind V, hefte 5. Utgitt av Landvik historielag
  • 2008  ”Fra to til 1375 sanne kristne.” og ”Den brennande krølltonga” i Løvland, Anne, Pål Repstad og Elise Seip Tønnessen (red): Gud på Sørlandet, Portal forlag
  • 2008  Kommentaren (sammen med Audun Stølås. Lærebok), IJ-forlaget[13]ISBN 978-82–7147-312-9
  • 2008  ”Den store buksestriden. Endringsprosesser i et isolert kirkesamfunn.” i Kirke og Kultur nr 6/2008. Oslo: Universitetsforlaget
  • 2007  ”Karl Igland, ein ekte emissær – et personleg portrett.” i Liv i Landvik. Bind VI, hefte 1. Utgitt av Landvik historielag
  • 2007   Redaktør av bind. 3 i ”Mitt kjære Kristiansand”: Aktiviteter som fremmet en smule dannelse. Porsgrunn: Norgesforlaget ISBN 978-82-92765-12-8
  • 2005  ”Den barmhjertige sørlending. To innsamlingsaksjoner i avisen Fædrelandsvennen.” i Repstad, Pål og Jan-Olav Henriksen (red): Mykere kristendom? Sørlandsreligion i endring. Fagbokforlaget
  • 1995  ”Vær varsom-plakaten og presentasjonsjournalistikken” i Syn og Segn Hefte 2/1995, Det norske Samlaget
  • 1993  ”Et landskap og menneskene der.” i Liv i Landvik Bind III, hefte 5. Utgitt av Landvik historielag
  • 1992  ”Første slekstsstevne på Igland” og ”Refleksjoner over et fotografi” i Liv i Landvik, Bind II, hefte 4. Utgitt av Landvik historielag
  • 1977 Tante Marit – biografi, Luther forlag ISBN 82-531-7209-5

Referanser rediger

  1. ^ filosofikafeen.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ BIBSYS, NORAF-ID 90680807[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e «Intervju med komitéleder Alf Kjetil Igland – Kristiansand filosofikafé». Fædrelandsvennen via Kristiansand filosofikafé. 13. november 2010. Arkivert fra originalen 19. oktober 2020. Besøkt 15. oktober 2020. 
  4. ^ 75 års omtale i Aftenposten 25. mars 2024
  5. ^ «Kritikerprisen til Anne Bitsch». spartacus.no. Spartacus Forlag. 1. mars 2018. Besøkt 15. oktober 2020. 
  6. ^ Steenberg, Nora (7. februar 2019). «De nominerte til Kritikerprisen». BOK365.no. Besøkt 15. oktober 2020. 
  7. ^ Kvalshaug, Vidar (6. februar 2020). «Kan vinne ny pris». BOK365.no. Besøkt 15. oktober 2020. 
  8. ^ «Nominasjoner til Kritikerprisen for sakprosa – 2019». Sakprosasiden. 7. februar 2020. Besøkt 15. oktober 2020. 
  9. ^ Yttri, Gunnar (2019). «Bokmelding Alf Kjetil Igland Brukseieren. Mons Fuhrs liv og virke.». 240-241. ISSN 0017-9841. doi:10.18261/issn.1894-3195-2019-03-09. Besøkt 15. oktober 2020 – via Høgskulen på Vestlandet. «Forfattaren har som utgangspunkt for biografien «latt kildene tale». Lesaren får innblikk i dei historiske aktørane sine ord og tankar. Styrken er at lesaren kan få ei djupare historisk forståing for både menneska og tida. Veikskapen er at det lett hemmar den gode forteljinga, og teksten vert lang. Fleire passasjar der forfattaren syner seg fram som ein drivande god forteljar, vert avløyst av lange sitat eller kjeldenære drøftingar. Poenget eller linja i den historiske forteljinga kan verta unødig utydeleg. Den fyldige forklarande innleiinga er likevel til god hjelp, og sikrar inntrykket av eit stort og solid biografisk arbeid.» 
  10. ^ Berg, Gro Austenå (30. januar 2016). «Fuhrs frøinteresse førte ham til Grimstad og eventyret her». Grimstad Adressetidende. Besøkt 15. oktober 2020. 
  11. ^ «Medlemsmøte i Agder». Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. 2018. Besøkt 15. oktober 2020. «Kåseri til middagen ved Alf Kjetil Igland: “På kildejakt etter Mons Fuhr”. Alf Kjetil Igland er pensjonert førstelektor på UiA med journalistisk bakgrunn fra Fædrelandsvennen og NRK. Etter flere års omfattende arbeid kan han i høst presentere en biografi om Mons Klingenberg Fuhr, kjent bl.a. som vin- og frøkongen i Grimstad.» 
  12. ^ «Sam O. Berge. En livsskildring». Hobbyklubben (norsk). 2014. Besøkt 15. oktober 2020. «Sam Olsen Berge (1892-1988) var båtkonstruktør med stor betydning for utviklingen av den sørlandske lystbåtflåten, både i tre og plast. Han tegnet snekker og sjekter, seilbåter og en rekke andre fartøyer. Grimstadjolla er i dag blant hans mest kjente båter. Han tegnet halvdelen av plastbåtprodusenten Herwas modeller. (---) Med denne dokumentariske biografien tegner forfatteren et fint bilde av hovedpersonen innenfor den historiske ramme og de kår som ble hans i livet.» 
  13. ^ «Kommentaren». Cappelendamm.no (norsk). 2008. Besøkt 15. oktober 2020.