Aleksandr Radisjtsjev

russisk filosof og revolusjonær
Aleksandr Radisjtsjev
Radishchev color.jpg
Født20. august 1749[1][2][3]Rediger på Wikidata
Øvre AblyazovRediger på Wikidata
Død12. september 1802[4][3]Rediger på Wikidata (53 år)
St. Petersburg[5][3]Rediger på Wikidata
Gravlagt Volkovo gravplassRediger på Wikidata
Ektefelle Anna V. Radishcheva (17751783)Rediger på Wikidata
Far Nikolaj Afanasevitsj RadisjtsjevRediger på Wikidata
Barn Afanassi Radichtchev, Pavel Radichtchev, Nikolaj Aleksandrovitsj RadishchevRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Leipzig (17661771)[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filosof, skribent, romanforfatter, lyriker, samfunnsøkonomRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata

Aleksandr Nikolajevitsj Radisjtsjev (russisk: Алекса́ндр Никола́евич Ради́щев, født 31. august 1749 i Moskva, død 24. september 1802 i St. Petersburg) var en russisk forfatter, embetsmann og samfunnskritiker som ble arrestert og sendt i eksil under Katarina II av Russland.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Radisjtsjev ble født inn i en mindre fornem familie på en eiendom rett utenfor Moskva.[trenger referanse] Hans ungdom ble tilbrakt hos en slektning i Moskva, hvor han fikk lov til å bruke mye tid ved det nylig etablerte universitetet i Moskva.[trenger referanse] Familien hans hadde forbindelser som ga ham en mulighet til å tjene ved Katarina den store sitt hoff, der han utmerket seg med sine tjenester og intellektuelle evner.[trenger referanse]

Radisjtsjov ble sammen med et dusin andre unge studenter til å bli sendt utenlands for å skaffe seg vestlig læring som de skulle ta med tilbake til Russland. I flere år studerte han derfor ved Universitetet i Leipzig i Tyskland. Hans utenlandske utdanning påvirket hans tilnærming til det russiske samfunnet.

KarriereRediger

Da han kom tilbake til hjemlandet håpet han å introdusere opplysningstidens vestlige filosofi som naturrett.[trenger referanse]

Radisjtsjov støttet revolusjonære tenkere som George Washington, og han var en tilhenger av de tidlige stadiene av den franske revolusjonen.[trenger referanse] Hans mest berømte verk – Reise fra Petersburg til Moskva (Путешествие из Петербурга в Москву) – som ble publisert i 1790 var en kritikk av det russiske samfunnet. Han var særlig kritisk til livegenskap og grensene for personlig frihet som var blitt pålagt av det russiske eneveldet.[trenger referanse] Hans skildring av de sosio-økonomiske forholdene i Russland gjorde at han ble sendt i eksil til Sibir fram til 1797.

Katarina den store leste mange av arbeidene hans, og hun anså Radisjtsjovs verker om reformer som bevis på hans revolusjonære radikalisme,[trenger referanse] og hun beordret kopier av tekstene hans konfiskert og ødelagt. Han ble deretter arrestert og dømt til døden. Denne dommen ble senere omgjort til eksil i Ilimsk i Sibir, men før hans eksil gjennomgikk han både fysisk og psykisk tortur. Radisjtsjov ble løslatt av Katarina den stores etterfølger Paul I av Russland.

Radisjtsjov begikk selvmord ved å drikke gift etter å ha blitt truet med et nytt eksil til Sibir. Han var da 53 år gammel og var i frihet, men stod fremdeles under politiets tilsyn. Han arbeidet som advokat da han tok sitt eget liv i 1802.

VerkerRediger

  • Радищев А. Н. Путешествие из Петербурга в Москву — СПб.: б. и., 1790. — 453 с.
  • Радищев А. Н. Князь М. М. Щербатов, «О повреждении нравов в России»; А. Н. Радищев, «Путешествие из Петербурга в Москву». С предисловием Искандера (А. И. Герцен). — London, Trübner, 1858.
  • Радищев А. Н. Сочинения. В двух томах./ Под ред. П. А. Ефремова. — СПб., изд. Черкесова, 1872. (издание уничтожено цензурой)
  • Радищев А. Н. Полное собрание сочинений А. Радищева / Ред., вступ. ст. и прим. В. В. Каллаша. Т. 1. — М.: В. М. Саблин, 1907. — 486 с.: п., То же Т. 2. — 632 с.: ил.
  • Радищев А. Н. Полное собрание сочинений. Т. 1 — М.; Л.: Академия наук СССР, 1938. — 501 с.: п. То же Т. 2 — М.; Л.: Академия наук СССР, 1941. — 429 с.
  • Радищев А. Н. Стихотворения / Вступ. ст., ред. и примеч. Г. А. Гуковского. Ред. коллегия: И. А. Груздев, В. П. Друзин, А. М. Еголин [и др.]. — Л.: Сов. писатель, 1947. — 210 с.: п.
  • Радищев А. Н. Избранные сочинения / Вступ. ст. Г. П. Макогоненко. — М.; Л.: Гослитиздат, 1949. — 855 с.: П, к.
  • Радищев А. Н. Избранные философские сочинения / Под общей ред. и с предисл. И. Я. Щипанова. — Л.: Госполитиздат, 1949. — 558 с.: п.
  • Радищев А. Н. Путешествие из Петербурга в Москву. 1749—1949 / Вступит. статья Д. Д. Благого. — М.; Л.: Гослитиздат, 1950. — 251 с.: ил.
  • Радищев А. Н. Избранные философские и общественно-политические произведения. [К 150-летию со дня смерти. 1802—1952] / Под общ. ред. и со вступит. статьей И. Я. Щипанова. — М.: Госполитиздат, 1952. — 676 с.: п.
  • Радищев А. Н. Стихотворения / Вступ. ст., подготовка текста. и примеч. Г. Макогоненко. — Л.: Сов. писатель, 1953. — 210 с.: п., 50 000 экз. (Библиотека поэта. Малая серия).
  • Радищев А. Н. Путешествие из Петербурга в Москву / [Вступит. статья Д. Благого]. — М.: Дет. лит., 1970. — 239 с. То же — М.: Дет. лит., 1971. — 239 с.

ReferanserRediger

  1. ^ Русский биографический словарь, uspesifisert kalender
  2. ^ Brockhaus-Efron leksikon, uspesifisert kalender
  3. ^ a b c d Concise Literary Encyclopedia
  4. ^ Brockhaus-Efron leksikon
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Радищев Александр Николаевич, 28. sep. 2015

LitteraturRediger

  • Geschichte in Gestalten, Bd. 4, Das Fischer Lexikon, 1963
  • Meyers Taschenlexikon, 1967
  • Harri Jünger (utg.): Literaturen der Völker der Sowjetunion, Leipzig 1967
  • Annelies Grasshoff: Radischtschew, i: Helmut Grasshoff (Hrsg.): Geschichte der russischen Literatur von den Anfängen bis 1917, Bd. 1 Von den Anfängen bis zur Mitte des 19. Jahrhunderts, s. 217–231, Aufbau-Verlag Berlin 1986
  • David Marshall Lang: First Russian Radical, Alexander Radischev, 1749-1802, London: George Allen & Unwin, 1959
  • Peter Hoffmann: Aleksandr Nikolaevič Radiščev (1749 - 1802). Leben und Werk. Peter Lang Edition, Frankfurt am Main 2015, ISBN 978-3-631-65896-3.