Alberto Otárola
Luis Alberto Otárola Peñaranda, født 12. februar 1967, er en peruviansk advokat og politiker som fra 21. desember 2022 har vært Perus statsminister. Han har tidligere vært forsvarsminister to ganger, i regjeringene til henholdsvis Ollanta Humala og Dina Boluarte.
| Alberto Otárola | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | 13. feb. 1967[1] (57 år)Huaraz | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universidad de San Martín de Porres | ||
| Søsken | Fredy Otárola | ||
| Nasjonalitet | Peru | ||
I Boluartes regjeringsperiode skjedde to massakrer under Otárolas ledelse, en i Ayacucho mens han var forsvarsminister og en i Juliaca etter at han var foreslått som statsminister. Riksadvokaten i Peru, Patricia Benavides, varslet 10. januar 2023 at det vil bli igangsatt etterforskning mot Boluarte og Otárola for folkemord.[2]
Politisk karriere rediger
Forsvarsminister 2011-2012 rediger
Den 10. desember 2011 ved reorganiseringen av Ollanta Humalas første regjering ble Otárola utnevnt til forsvarsminister.[3][4] Den 3. mai 2012 ble det fremmet et mistillitsforslag i Kongressen mot Otárola og Lozada for «inhabilitet, mangel på lederskap og strategi». 10. mai valgte begge ministrene å gå av for å unngå å få vedtatt mistillit.[5]Avskjedssøknadene ble akseptert av Humala 14. mai 2012.
Narkotikabekjempelse rediger
Fra 2014 til 2016 var Otárola leder for DEVIDA, regjeringens organ for narkotikabekjempelse.[6] I april 2016 ble innvalgt i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) som en av tretten medlemmer i det internasjonale narkotikakontrollrådet.[7] Hans femårs periode varte fra 2. mars 2017 til 1. mars 2022.
I 2021 forsøkte Otárola på et politisk comeback ved å stille til kongressvalget som kandidat for Det peruanske nasjonalistpartiet (Partido Nacionalista Peruano; PNP). Han lyktes ikke i å bli valgt.
Forsvarsminister rediger
Etter at president Pedro Castillo måtte gå av i desember 2022 ble Otárola utnevnt til forsvarsminister av Dina Boluarte som var første visepresident og overtok etter Castillo. Fem dager etter at han tiltrådte åpnet de militære ild mot demonstranter i Ayacucho som protesterte mot Boluarte-regjeringen.[8] 18 demonstranter ble drept, og senere undersøkelser har slått fast at de militære skjøt for å drepe.[9]
Mindre enn to uker etter at Boluarte ble president utnevnte hun Otárola til statsminister etter Pedro Angulo Arana. I januar 2023 skjøt nasjonalgarden mot en demonstrasjon i Juliaca og drepte 18 og såret over 100 personer. Otárola la skylden for massakren på den fengslede tidligere presidenten Pedro Castillo.[10] Otárola ble i den forbindelse minnet på sin egen reaksjon på et sammenstøt i 2020 da to demonstranter ble drept, og der han uttalte at «vilkårlige arrestasjoner og hard undertrykkelse blir brukt mot legitime protester fra borgerne.»[11] Perus riksadvokat Patricia Benavides har varslet etterforskning av mulig drap og folkemord etter hendelsene 10. januar mot president Boluarte, statsminister Otárola, inneriksminister Victor Rojas og forsvarsminister Jorge Chávez.[2]
Da nasjonalgarden rykket inn på National University of San Marcos og arresterte 200 mennesker uttalte Otárola at aksjonen kom på bakgrunn av en forespørsel fra universitetet selv.[12] Rektor ved universitetet benektet at hun var kjent med politiaksjonen.[13]
Referanser rediger
- ^ infogob.jne.gob.pe, besøkt 6. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Fiscalía investigará a Dina Boluarte y a Alberto Otárola por genocidio» (spansk). La República. Parameteren
|date=støttes ikke av malen. (hjelp) - ^ «Peru this Week - News - Meet Peru's new Ministers». 8. mai 2013. Arkivert fra originalen 8. mai 2013. Besøkt 4. mars 2023.
- ^ «Shining Path – not where Humala wants to spend time». Foreign Policy Blogs. 16. mai 2012.
- ^ «Peru ministers resign over Shining Path rebel clashes». BBC News. 10. mai 2012.
- ^ High Level Panel discussion: "Sustainable Development and the World Drug Problem: Challenges and Opportunities" (ECOSOC Chamber, Tuesday, 15 July 2014, 10:00 am - 1:00 pm) (PDF). ECOSOC Secretariat. 2014.
- ^ ECOSOC (2016). Decision 2016/201 D. Elections, nominations, confirmations and appointments to subsidiary and related bodies of the Economic and Social Council (PDF). New York.
- ^ Mal:BulletRenzo Gómez Vega (16. desember 2022). «La represión de las protestas y los bloqueos de carreteras causan 20 muertos en Perú» (spansk). El País.
- ^ «Ayacucho: sí hubo un patrón, les dispararon a matar» (spansk). La República. 17. januar 2023.
- ^ «Alberto Otárola sobre fallecidos en Juliaca: "Estamos viviendo una resaca del golpe de Estado"» (spansk). La República. 9. januar 2023.
- ^ «Què tal cambio Otárola!». Wayka. 11. januar 2023.
- ^ «Otárola justifica violenta intervención en San Marcos: “Se hizo a solicitud de la casa de estudios”» (spansk). La República. 21. januar 2023.
- ^ «Gustavo Petro critica irrupción de PNP en San Marcos y Otárola responde: “Ocúpese de sus asuntos”» (spansk). La República.