Albert Hofmann

sveitsisk kjemiker

Albert Hofmann (født 11. januar 1906 i Baden i Sveits, død 29. april 2008 i Burg im Leimental) var en sveitsisk vitenskapsmann kjent for syntetiseringen av lysergsyredietylamid (LSD) i 1938.

Albert Hofmann
Albert Hofmann Oct 1993.jpg
Født11. jan. 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Baden[5]Rediger på Wikidata
Død29. apr. 2008[1][2][6][4]Rediger på Wikidata (102 år)
Burg im LeimentalRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker, sakprosaforfatterRediger på Wikidata
Akademisk grad Ph.d.Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i ZürichRediger på Wikidata
Ektefelle Anita HofmannRediger på Wikidata
Nasjonalitet SveitsRediger på Wikidata
Utmerkelser Scheele-prisen (1971), honorary doctor of ETH ZürichRediger på Wikidata
InstitusjonerNovartis
FagfeltKjemi, filosofi

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hofmann ble født i Baden i Sveits. Han var den eldste av fire søsken. Faren var verktøymaker. Da han ble alvorlig syk måtte Albert bidra til familiens livsunderhold og tok da lære i handelsfag. Samtidig forberdte han seg på sin matura. Hans dåpsfadder, det vil si gudfar, finansierte studiet. Hofmann begynte i 1925 på kjemistudiet ved Universitetet i Zürich.

Hans hovedinteresse var planter og dyr. Han gjorde viktige oppdagelser angående stoffet kitin, noe han tok doktorgraden på i 1929, 23 år gammel.[7]

Forskning, oppdagelsen av LSDRediger

LSD ble fremstilt første gang av Hofmann i 1938, da han jobbet for det sveitsiske legemiddelselskapet Sandoz (nå Novartis) i Basel. Opprinnelig forsket han på soppen meldrøye.

Prosjektet ble satt til side i fem år, før han igjen fremstilte litt LSD-25, som stoffet ble kalt. Ved en tilfeldighet fikk han i seg litt av stoffet gjennom fingertuppene og oppdaget stoffets effekt.[8] Senere tok han med vilje en dose på 250µg for å teste ut effekten videre.

Hofmann ble skuffet da hans oppdagelse ble trukket fra markedet etter at det ble bannlyst verden over. Han var til sin død overbevist om at medikamentet kunne hjelpe i behandlingen av psykologiske problem.[9]

Videre karriereRediger

Hofmann jobbet for Sandoz til han pensjonerte seg i 1971.

Hans forskning på meldrøye resulterte i flere viktige medisiner, blant annet et medikament som forhindrer blødninger etter fødsel fremdeles i bruk.[10]

Som pensjonist var han medlem av Nobelpris-komitéen[trenger referanse] og en aktiv foredragsholder.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Albert-Hofmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Filmportal.de, Filmportal-ID 703c95f616d74d62821b9c9087f1d78d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 99599, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Albert Hofmann, the Father of LSD, Dies at 102». New York Times. 30. januar 2008. Besøkt 30. april 2008. 
  8. ^ «LSD inventor dies». BBC News. Besøkt 30. april 2008. 
  9. ^ «Albert Hofmann, LSD inventor dies». The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen 1. mai 2008. Besøkt 30. april 2008. 
  10. ^ «Nearly 100, LSD's Father Ponders His 'Problem Child'». New York Times. 23. januar 2006. Besøkt 30. april 2008. 

Eksterne lenkerRediger