Alan Hull
| James Alan Hull (født i Benwell, Newcastle upon Tyne 20. februar 1945, død 17. november 1995) var en engelsk låtskriver og frontfigur i folkrockgruppen Lindisfarne.
| Alan Hull James Alan Hull | |||
|---|---|---|---|
 Alan Hull på scenen med Lindisfarne i 1991. | |||
| Født | 20. feb. 1945[1][2] Benwell | ||
| Død | 17. november 1995 (50 år) Newcastle upon Tyne | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, musiker, sanger og låtskriver | ||
| Utdannet ved | St. Cuthbert's High School | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | Lindisfarne | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Rock, folkrock, visesang | ||
| Instrument | Sang, gitar, piano | ||
| Aktive år | tidlig 1960-tall—1995 | ||
| Plateselskap | Charisma Records Virgin Records | ||
| Nettsted | Lindisfarnes Website. | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Tidligere band | |||
| Lindisfarne The Chosen Few Skip Bifferty | |||
Karriere rediger
Alan Hull begynte alt som gutt å spille gitar, og ble i 1962 medlem av bandet The Chosen Few. Her spilte han sammen med blant andre Mick Gallagher som senere spilte keyboard for Ian Dury. For å ha råd til å drive med musikk arbeidet han ett som sykepleier ved mentalsykehuset i Newcastle. Alan opptrådte dessuten jevnlig som visesanger i lokale klubber, hvor han traff likesinnede som slo seg sammen for starte gruppa Brethren & Downtown Fraktion, som skulle utvikle seg til å bli til Lindisfarne i 1970. Han utga også en solo-singel, "We Can Swing Together", som ble spilt inn på nytt igjen med Lindisfarne, som et av sporene på debutalbumet Nicely Out Of Tune. Sangen skulle også bli en publikumsfavoritt på konserter.
Som gruppens mest produktive låtskriveren og hovedvokalist kom Alan Hull til å bli betraktet som gruppens leder, selv det i navnet var Lindsay Raymond Jackson som innad var lederen. Deres gjennombrudd kom med singlene, "Lady Eleanor", skrevet av Hull for debutalbumet, og "Meet Me On The Corner", skrevet av bassisten Rod Clements, fra deres andre LP Fog On The Tyne.
Etter misnøyen med lyden og sur kritikk rundt mottakelsen av Lindisfarnes tredje album, Dingly Dell i 1972, bestemte Alan seg for å forlate gruppa for å satse på en solokarriere. Han spilte inn sitt første soloalbum, Pipedream, som fikk god mottakelse, og utkom også med diktboka Mocking Horse.
Allerede året etter gjenskapte Alan et nytt Lindisfarne sammen med mandolinspiller og vokalist Ray Jackson. De fikk med seg fire andre musikere, mens de resterende tre medlemmer av den opprinnelige gruppen dannet et mer folkrockbasert band; Jack The Lad.
Det nye Lindisfarne ble ingen stor suksess, selv om de gjorde seg gjeldende på hitlistene. De ble nok en gang oppløst i 1975. Alan Hull slapp et nytt soloalbum; Squire, og dannet et kortvarig bandprosjekt, Radiator, som også inkluderte den tidligere Lindisfarne- og Jack The Lad-trommeslageren Ray Laidlaw, samtidig som Ray Jackson ble medlem av Jack the Lad.
Mot slutten av året 1977 kom den originale besetningen av Lindisfarne sammen igjen for å opptre i et juleshow i Newcastle City Hall. Konserten ble sendt direkte på lokalradioen, og det oppsto et folkekrav om at de måtte fortsette. Alan Hull valgte etter dette å kombinere sin musikalske karriere som soloartist med å være frontfigur i gruppa. Han var også en ganske aktiv politiker for det engelske Labour Party.
I 1994 gjorde Alan Hull et akustisk konsertalbum, Back To Basics, hvor han presenterte sine beste låter gjennom hele karrieren siden 1970. 17. november 1995, mens han arbeidet med sitt nye album, Statues & Liberties, døde han plutselig, 50 år gammel av hjerteinfarkt trombose.
Blant hans mest kjente og kjære sanger er "We Can Swing Together", "Lady Eleanor", "Winter Song", "Fog on the Tyne", "January Song", "No Time To Lose", "Numbers", "Justanothersadsong", "Court In The Act" og "Run for Home".
Diskografi som soloartist rediger
Singler rediger
- "We Can Swing Together" / "Obadiah's Grave" (1970)
- "Numbers" / "Drinking Song" / "One Off Pat" (1973)
- "Justanothersadsong» / «Waiting» (1973)
- "Dan The Plan" / "One More Bottle Of Wine» (1975)
- "One More Bottle Of Wine» / «Squire" (1975)
- "Crazy Woman" / "Golden Oldies" (1975)
- "I Wish You Well" / "Love Is The Answer" (1979)
- "A Walk In The Sea" / "Corporation Rock" (1979)
- "Malvinas Melody" / "Ode To A Taxman" (1983)
Album rediger
- Pipedream (1973) UK No. 29[3]
- Squire(1975)
- ''Phantoms (1979)
- On The Other Side (1983)
- Another Little Adventure (1988)
- Back To Basics(1994)
- Statues & Liberties (1996)
- When War Is Over (1998)
- We Can Swing Together – Anthology (2005)
- Phantoms (CD utgivelse med bonusspor) (21. mai 2007)
- Live at Clifton Poly 1975 (2009)
Referanser rediger
- ^ Allmusic, AllMusic artist-ID mn0000608515[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roberts, David (2006). British Hit Singles & Albums (19th Guinness World Records Limited utg.). London. s. 262. ISBN 1-904994-10-5.
Eksterne lenker rediger
- (en) Alan Hull – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alan Hull på Internet Movie Database
- (en) Alan Hull på Apple Music
- (en) Alan Hull på Discogs
- (en) Alan Hull på MusicBrainz
- (en) Alan Hull på Spotify
- (en) Alan Hull på Songkick
- (en) Alan Hull på Genius — sangtekster
- (en) Alan Hull på AllMusic
- Lindisfarnes Website.
- Sanger med akkorder