al-Musta'īn bi-llāh (arabisk: المستعين بالله، أحمد بن محمد, al-Mustaʿīn bi-ʾllāh Aḥmad b. Muḥammad, født 836, død 17. oktober 866), var den tolvte abbasidiske kalif (862–866).

Al-Musta’in
Dinar fra Al-Musta'ins tid
Født836Rediger på Wikidata
Samarra
Død17. okt. 866Rediger på Wikidata
Bagdad
BeskjeftigelsePolitiker, kalif Rediger på Wikidata
Embete
  • Abbasid caliph (862–865) Rediger på Wikidata
FarAl-Mu'tasim
SøskenAl-Wathiq
Al-Mutawakkil
NasjonalitetAbbasidene
Abbasidenes rikke, ca 850

Liv og virke rediger

Kalif rediger

Abu l-Abbas Ahmad ibn Muhammad ibn al-Mu'tasim al-Musta'in ble i 862 innsatt av tyrkerne som etterfølger etter kalif al-Muntasir (861–862). Først var det nødvendig å slå ned noen uroligheter i Syria og avverge angrep fra bysantinerne (863). Al-Musta'in forsøkte også å demme opp for enkelte an sine tyrkiske militære leders innflytelse. Da det av den grunn kom til sammensvergelser og uroligheter blant de tyrkiske styrker, flyktet han i februar 865 med elvebåt fra Samarra til Bagdad, sammen med to tyrkiske ledere, Bugha al-Sharabi og Wasif.

Moderate tyrkiske opposisjonelle sendte da avsted et parti med deres kapteiner for å be ham om å vendte tilbake. Men da al-Musta'in nektet å reise tilbake til Samarra, gjorde de opposisjonelle tyrkere al-Mu'tazz til sin nye kalif i Samarra.

Dette utløste borgerkrig i Irak. Kalif al-Mu'tazz' bror, Abu Ahmad al-Muwaffaq, erobret da Bagdad med 50.000 tyrkere og 2.000 berbere, en beleiring som skulle vare hele resten av året 865. Al-Musta'in ble i og for seg støttet av tahiridene, men de var opptatt med å kjempe mot al-Hasan ibn Zaids opprør i Tabaristan og kunne ikke komme til unnsetning. Kampene bølget frem og tilbake. Men da al-Musta'ins egne tyrkiske styrker gikk over til fiendens leir, måtte han kapitulere og fratre den 11. januar 866.

Fratreden, død rediger

Han fikk garantier om sin egen sikkerhet, og begav seg til forvisningsstedet som ble ham budt, det sørirakiske Wasit. Men løftet ble brutt, og al-Mutazz fikk ham myrdet den 17. oktober 866.

Borgerkrigen mellom al-Musta'in og al-Mu'tazz skulle bli den siste gang at de arabiske og iranske folkegrupper forsøkte å bryte den tyrkiske dominans over hæren og forvaltning i abbasideriket. Derfor ble da også al-Musta'in støttet for det meste i de iranske provinser og i Irak.

Litteratur rediger

  • William Muir: The Caliphate, its rise, decline and fall Chapter LXIX, Al-Muntasir and three following caliphs
  • Janine et Dominique Sourdel: Dictionnaire historique de l'islam, Éd. PUF, (ISBN 978-2-13-054536-1)
  • Tabari: La Chronique (Volume II, L'âge d'or des Abbassides), Éd. Actes-Sud (ISBN 978-2-7427-3318-7)
  • Bahriye Üçok: İslam Tarihi Emeviler- Abbasiler, Devlet Kitapları, 1979, Ankara: Milli Eğitim Basımevi (1.Basım:1968)