Aksjeleilighet er betegnelsen på en leilighet i et aksjeselskap (eller allmennaksjeselskap) hvor den faste eiendommen, for eksempel en bygård, eies av aksjeselskapet og der beboerne er aksjonærer i selskapet.

Boligaksjeselskaper er veldig sammenlignbart med borettslag men det er enkelte, vesentlige forskjeller. Kjøp av en aksjeleilighet innebærer at man kjøper en aksje (i motsetning til en andel i et borettslag) i et boligaksjeselskap som gir leierett/borett til en definert bolig i dette selskapet. Begrensninger kan imidlertid følge av aksjeloven og boligselskapets vedtekter.

Aksjeleiligheter og borettslagsleiligheter benevnes i fellesskap som andelsboliger.

Frem til 1960 var det fritt å velge mellom boligaksjeselskaper og borettslagskonstellasjoner. Utenfor de største boligbyggelagene ble det i stor grad etablert boligaksjeselskap, særlig fordi aksjeselskap var en kjent selskapsform og mindre profesjonelle utbyggere valgte å holde ved denne ved organiseringen av boligselskaper fremfor borettslag som på denne tiden fremsto som en ukjent ordning.[1]

Etter at borettslagslovene trådte i kraft 1. juli 1960 ble det ikke lenger adgang til å etablere boligaksjeselskaper. Det ble imidlertid åpnet for opprettelse av boligaksjeselskap ved oppføring av nybygg i 1983, men ikke i eksisterende bygg. Unntaket er ikke lenger aktuelt ettersom borettslagsloven fra 2003 gjeninnførte forbudet og det er dermed ikke mulig å opprette nye boligaksjeselskap.

Et boligaksjeselskap som var lovlig stiftet før borettslagsloven trådte i kraft 15. august 2005, trenger ikke omdanne seg til borettslag og boligaksjeselskapene kan derfor leve videre.

Det finnes fortsatt mange boligaksjeselskaper i Norge og disse reguleres dels av aksjeloven og dels av borettslagsloven.

Salg av aksjeleilighet reguleres av kjøpsloven og ikke avhendingsloven ettersom det som kjøpes er en aksje og ikke en bolig.

Overdragelse av aksjeleiligheter kan ikke tinglyses ettersom eier før og etter overdragelse er og blir den samme – boligaksjeselskapet. Det vil dermed ikke påløpe dokumentavgift ved kjøp av en aksjeleilighet.

Aksjeleiligheter kan ikke ikke tinglyses i grunnboken.[2]

Referanser rediger

  1. ^ «Salg av aksjeleiligheter – hva bør man vite? - NEF.no». NEF.no. 31. mars 2016. Besøkt 5. juli 2018. 
  2. ^ «Kan aksjeleiligheter registreres i grunnboken?». Kartverket. 3. desember 2012. Arkivert fra originalen 5. juli 2018. Besøkt 5. juli 2018. 

Eksterne lenker rediger