Aker Kværner Holding

Aker Kværner Holding AS (stiftet 5. juni 2007 som Aker Holding AS) er et holdingselskap for Aker Solutions ASA og Kværner ASA, som eies 70% av Aker ASA og 30% av den norske stat.

Aker Kværner Holding
Org.form		Aksjeselskap
Org.nummer		991 368 965
Bransje		Petroleumsindustri
Etablert		5. juni 2007
Morselskap		Aker ASA
Datterselskap		Aker Solutions Kværner ASA
Hovedkontor		Oslo
Land		Norge
Adresse		Oksenøyveien 10 1366 LYSAKER
Styreleder		Øyvind Eriksen
Resultat		NOK 6,8 mrd.(2012)
Nettsted		Offisielt nettsted

Historikk

Selskapet ble stiftet 5. juni 2007 som Aker Holding AS, med Aker ASA, den norske stat, SAAB og Investor AB som eiere. Selskapets eneste virksomhet er et strategisk eierskap i Aker Kværner ASA som ved avtaleinngåelsen er avtalt å gjelde i 10 år.

Aker Holding vil eie 110 333 615 aksjer i Aker Kværner, som tilsvarer 40,1 prosent av aksjene og stemmene. Disse aksjene var tidligere eid av Aker ASA. Transaksjonen vil innebære at Aker ASA får frigjort 6,4 milliarder kroner. I tillegg får Aker en rente på 4,5 prosent pa. frem til overdragelsen formelt finner sted.

Transaksjonen har forbehold om at Stortinget godkjenner Statens aksjekjøp i Aker Holding innen utgangen av 2007.

Aker Holding vil være eid av Aker (60 %), den norske stat ved Nærings- og handelsdepartementet (30 %), SAAB (7,5 %) og Investor AB (2,5 %). Begge de sistnevnte selskapene eies av Wallenbergsfæren.

På Oslo Børs resulterte nyheten om Aker ASAs reduserte eierandel i Aker Kværner til en kursoppgang på 4 % fredag 22. juni. På Stockholmsbörsen, som hadde midtsommerstengt fredagen, gikk SAAB-aksjen ned med 4 % mandag 25. juni, som var første børsdag etter at transaksjonen ble offentliggjort. [1]

Diskusjon av statens oppkjøp

Kritikk av statens oppkjøp

• Statlige rollekonflikter

«[Fredag 22. juni 2007] var først og fremst en merkedag for en særegen og uryddig form for økonomisk samrøre. [...] Etter [avtalen hvor staten overtar 30 prosent av aksjene i Aker Holding] og fusjonen mellom Hydros oljevirksomhet og Statoil, sitter staten nå på alle sider av bordet. Rollekonfliktene står i kø. Hvem skal nå få oppdraget med å fjerne CO2 fra utslippene fra gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø? Hvem skal Norge kjøpe nye jagerfly av? Det vil ikke se bra ut hvis svarene blir Aker Kværner og Wallenberg-selskapet Saab. Det mest forunderlige er at staten har vært mer enn villig til å betale for å komme i denne uryddige situasjonen.» (Storeng, 2007-06-23)

«Det er ikke statens rolle å drive butikk. Den skal drive politikk. Rollen som butikkeier kan ofte komme i konflikt med politikkrollen.» (Andreassen, 2007-06-22)

«Med sitt kjøp av aksjer i Aker Kværner får staten interesser i nok et norsk selskap som den utformer politikk og rammebetingelser for. Staten er i tillegg storeier i Aker Kværners største kunde, StatoilHydro.» (Leder DN, 2007-06-23)

«Regjeringen har sagt at den er klar over de økte utfordringene for å sikre konkurranse og mangfold. Men den første handlingen er altså å skape et indirekte eierbånd mellom dagens tre største norske selskaper i oljevirksomheten. Hvem skal heretter representere motvekten den dagen StatoilHydro og Aker Kværner står sammen i en viktig industripolitisk sak? Slike spørsmål stiller oljefusjonen i et nytt lys. Det er dypt beklagelig at hverken Stortinget eller offentligheten fikk anledning til å drøfte dem før det var for sent.»

«Da er det sannelig godt vi har Venstre og Lars Sponheim. Hans reaksjon på statens kjøp av Aker Kværner var umiddelbar og tindrende klar: "Statlig oppkjøp fører til at vi får en betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd, uten at de har en prinsipiell debatt rundt det. Det er en nasjonalisering der staten tar over produksjonsmidlene." Sånn bør det lyde.» (Leder DN, 2007-06-25)

«Konflikten med statens rolle som lovgiver og overvåker av lik konkurranse mellom økonomiske aktører forsterkes ytterligere av at Aker Kværners viktigste kunde blir en statsdominert gigant, StatoilHydro.»

• Wallenbergs beveggrunner

«Finansavisens journalist hadde kanskje dagens beste spørsmål, da han spurte Saabs styreformann Åke Svensson: – Tror dere det blir lettere å selge jagerfly til Norge nå?» (Sjølie, 2007-06-22)

«For Wallenberg og selskaper knyttet til ham, er nok dette først og fremst et forsøk på å få en fot inn på norsk sokkel og aller helst inn i de norske flykjøpene også. Det norske forsvaret skal kjøpe fly for 40-50 milliarder kroner og svenske Saab er en av tilbyderne. Hvem sier vel nei til å samarbeide med en som vurderer å plassere en ordre på flere titall milliarder kroner?» (Leder DN, 2007-06-28)

• Implisitt brudd med handlingsregelen

«Norske politikere har i over 20 år bundet seg til masten for ikke å sløse bort oljeinntektene. [...] Gang på gang har norske investorer, selskaper og enkeltpersoner forsøkt å lose deler av oljepengene inn i Norge. Lobbyistene har rent ned Stortinget [...]. Men det er ingen ting som tyder på at det er kapitalmangel i Norge [...]. Politikerne har stått imot presset. Hovedgrunnen til at de oppsparte oljeinntektene investeres i utlandet, er ønsket om å hindre at pengene pøses inn i dårlige norske prosjekter. [...] Andersens oppkjøp av aksjer i Aker Kværner bryter dermed med intensjonen bak hele regelverket, selv om det hverken bryter med lover eller forskrifter. [...] Regjeringen har løsnet på tauet den brukte til å stå imot lobbyistenes sirenesang.» (Mathiassen, 2007-06-27)

«Offentlig finansierte investeringer i kunnskap og kompetanse i Norge må skje innenfor rammen av statsbudsjettet, som igjen utformes i henhold til handlingsregelen. Den nye aktive næringspolitikken for kompetansebevaring opererer ikke innenfor disse rammene. Den kan basere seg på lån i siste instans egentlig fra Statens pensjonsfond utland.» (Ulltveit-Moe, 2007-07-02)

• Knefall for Røkke. En millardgave fra norske skattebetalere

«Næringsminister Dag Terje Andersen ga igår fem milliarder kroner til Aker-eier Kjell Inge Røkke på vegne av norske skattebetalere.» (Leder DN, 2007-06-23)

«Gjennom den nye Aker-avtalen [legger man] ca. fem milliarder i et av landets best drevne og solide industrikonsern som har vist en betydelig selvfinansieringsevne. [...] Slike bedrifter har ikke behov for og skal ikke finansieres av våre skattepenger.» (Simonsen, 2007-06-26)

«Røkke og hans folk [forlangte] omkamp. Om nødvendig burde staten selv kjøpe aksjer direkte av Røkke. Utrolig nok har denne appellen ført frem. Trusselen om salg til utlandet er tydeligvis blitt tatt på alvor.» (Storeng, 2007-06-23)

«Næringsminister Dag Terje Andersen forstår ikke - eller later som han ikke forstår - at han er lurt av Kjell Inge Røkke og Wallenberg. Det er ingen tvil om hvem som gjorde den dårligste dealen i Aker-hjemkjøpet.» (Stavrum, 2007-07-04)

«Men kan være enig eller uenig i om dette er god og langsiktig næringspolitikk, men timingen og gjennomføringen av aksjekjøpet står uansett til strykkarakter. Til Dagbladet sa Andersen nylig at han og fiskeren Kjell Inge Røkke "snakker samme språk". [...] Er det noen som ikke snakker samme språk i denne saken, er det politikeren Andersen og finansmannen Røkke. Og viktigst av alt: De bør heller ikke gjøre det. På vegne av oss alle gjør handelsministeren alle de feil som tenkes kan. Han kjøper aksjer uten å forhandle pris, og virker nesten barnslig stolt over at han ikke brukte eksterne finansielle rådgivere. [...] Andersen har brukt tusen kroner pr. nordmann på dette kjøpet. Uten profesjonell hjelp. Og han har kjøpt aksjene til mannen som alltid selger på topp.»

• En dårlig måte å sikre arbeidsplasser

«[D]et er et virkelig dårlig tegn hvis han må begynne å kjøpe arbeidsplasser for å beholde dem. Da er det noe alvorlig galt med næringslivspolitikken.» (Leder DN, 2007-06-23)

• Langsiktige konsekvenser

«Og om staten skulle legge kjelker i veien for bedriftsøkonomiske lønnsomme strukturendringer, blir det samfunnsmessige tapet like stort som det bedriftsøkonomiske.» (Andreassen, 2007-06-22)

«Ingen økonomer av internasjonalt format som jeg kjenner (og jeg kjenner mange) vil hevde at staten er en bedre industriutvikler enn markedet. Og tallenes tale er klar: jo mer statlig innblanding, jo lavere er veksten.» (Schjelderup, 2007-06-25)

• Uten sidestykke

«Statens store eierandeler i norsk næringsliv er, som det heter i Langtidsprogrammet som arbeiderpartiregjeringen la frem i 2001, "ofte mer knyttet til historiske enkelthendelser enn til en samlet eierstrategi". Kompaniskapet med Røkke har intet sidestykke.» (Storeng, 2007-06-23)

«Det kan være historiske grunner til at staten har kommet inn på eiersiden i bedrifter som om utnytting av naturressurser i en tidlig fase (Statoil og Hydro), felles infrastruktur (Telenor) eller økonomiske kriser (bankene). Aker Kværner er ikke et slikt selskap.» (Andreassen, 2007-06-22)

• Farlig presedens

«Spørsmålet er hvilken presedens den vil få, særlig hvis tidene blir dårligere slik at det blir mangel på kapital i norsk næringsliv. Kan da andre bedrifter banke på næringsministerens dør og forvente å få penger?» (Storeng, 2007-06-23)

«Den grunnleggende innsikten er at mulighetene for å oppnå politiske mål øker om myndighetene tar høyde for hvordan innbyggernes forventninger og insentiver formes. Den nærmeste paradoksale konsekvensen av dette er at politisk styring blir mer effektiv om myndighetene forplikter seg til en handlingsregel enn om de styrer fra enkeltsak til enkeltsak. Ved sin opptreden på fredag [22. juni 2007] har regjeringen skapt for forventninger om at staten lar seg presse og gitt insentiver til alle bedriftledere om å bruke tid og ressurser på å utnytte dette. [] Det norske bedrifter trenger er langsiktige rammebetingelser, ikke langsiktig statlig eierskap.» (Henriksen, 2007-06-28)

• Representerer en utdatert form for næringspolitikk

«Vår norske tankemodell for næringspolitikken henger igjen fra gamle dager, fra en verden med nasjonal økonomisk kontroll. Vårt tap av nasjonal økonomisk kontroll ved globaliseringen har gitt store velferdsgevinster gjennom billigere industrivarer her hjemme og redusert fattigdom for mange hundre millioner ute. Vi må nå innse at denne prosessen nå gjentas i finansmarkedene, og at utenlandske investeringer i Norge er et gode og ingen trussel. En russisk kapitaldeltagelse i Aker Kværner kan være selve nøkkelen til deltagelse i Stockman og andre russiske olje- og gassfelter. Vi kan kanskje få til mer ute hvis vi lar andre gjøre det samme i vårt land som vi selv gjør så aktivt utenfor landets grenser.» (Ulltveit-Moe, 2007-06-29)

«Oppkjøp som middel til kompetansebevaring skyter også på siden av målet. Kompetansen regjeringen ønsker å bevare ligger i første rekke hos menneskene i Aker Kværner. All empiri viser at nordmenn er svært lite mobile. Norsk økonomi går så det suser, bedriftene skriker etter arbeidskraft. Om selskapet Aker Kværner forsvant til Russland, ville foretakets kompetanse høyst sannsynlig blitt videreutviklet innen annen virksomhet i Norge. Norsk næringsliv står overfor store utfordringer knyttet til globalisering og reduserte inntekter fra sokkelen. Den bør vi ikke møte med tilfeldige oppkjøp av norske bedrifter drevet frem av en forbrødring mellom fagbevegelse og mektige kapitalister.» (Ulltveit-Moe, 2007-07-02)

• Eksponering til oljeprisrisiko

«Staten, som fra før er helt ekstremt eksponert i olje- og gassektoren, burde trolig ha solgt seg noe ned i nettopp olje og gass, men gjør altså det motsatte» (Hegnar, 2007-06-23)

«[...] for staten å øke sin eksponering mot olje- og gassegmentet, er slett ikke like åpenbart. De fleste ville tro at en normal porteføljetenkning fra statens side vil være å redusere eksponeringen mot olje- og gass.» (Andreassen, 2007-06-22)

• Vilkårene for Saabs og Investors engasjement

«Både Saab og Investor går inn på vilkår der de to selskapene knapt bærer noen økonomisk risiko. Et lånefinansiert fikenblad, kan være en passende karakteristikk.» (Storeng, 2007-06-23)

«Viktigere er det at staten ikke har inngått samme avtale som Wallenberg. Wallenberg har riktignok kjøpt ti prosent av den Kjell Inge Røkke-kontrollerte posten på 40 prosent av Aker Kværner, som staten har kjøpt 30 prosent av. Og kjøpet er blitt gjort på samme kurs. Men Wallenberg-selskapene har sydd seg opp med tilleggsavtaler som gjør at de kan komme seg ut av investeringen allerede om fire år, og da med en garantert fortjeneste på ti prosent. Som motytelse har Wallenberg akseptert et tak på gevinsten på 40 prosent. Dermed blir Wallenbergs investering mer å minne om et lån, med en rente som varierer etter hvordan selskapet går. Men med en klar minimumsgevinst, og da spiller det mindre rolle hvilken aksjekurs Wallenberg kjøper seg inn på.» (Leder DN, 2007-06-28)

• Korrupsjonsdømte forretningsmenn tenker ikke som andre

«Kjell Inge Røkke. Beundret av mange. [...] Æret av stortingsrepresentanter som 'vår tids Peer Gynt'. Opptatt i det gode selskap. Skyldig i bestikkelse, falsk forklaring og føring av båt uten sertifikat. 120 dagers fengsel, 30 av dem ubetinget. Domstolen har talt. [...] At korrupsjonsdømte forretningsmenn ikke tenker som andre, er fastslått i en svensk undersøkelse. [...] De ga mange eksempler på bestikkelser de oppfattet som helt akseptable: 'Loven forbyr handlinger som er utbredte og moralsk forsvarlige, det er jusen det er noe galt med.' [...] Personlig ansvar tolkes bort. Lovovertredelser bagatelliseres. Loven kan man heve seg over. Fordeler kan man kjøpe seg til. Ulemper kan man betale seg fra.» (Borgen, 2007-06-27)

Forsvar for statens oppkjøp

• Langsiktig og strategisk eierskap

«Avtalen mellom Aker asa, Investor ab, Saab ab og den norske stat gir et langsiktig, strategisk eierskap i Aker Kværner. Eierskapet i Aker Kværner blir holdt samlet for en periode på minimum ti år. Dette vil gi et stabilt og langsiktig eierskap for et viktig norsk selskap. [...] Allerede i Soria Moria-erklæringen ble behovet for å sikre nasjonalt eierskap i nøkkelbedrifter understreket. Det er få eiermiljøer i Norge utenfor staten som er store nok til å bidra vesentlig til å etablere langsikitg og strategisk eierskap i store selskaper som Aker Kværner.» (Andersen, 2007-06-29)

• Ikke en milliardgave fra norske skattebetalere

«Flere ganger omtaler [Dagens Næringsliv i lørdagens lederartikkel] statens aksjekjøp i Aker Holding som en gave til Røkke på fem milliarder kroner, gitt på vegne av skattebetalerne. Staten skal betale 4,8 milliarder for 30 prosent av det nye Aker Holding og blir dermed indirekte eier av 12 prosent av Aker Kværner. Når ble et aksjekjøp en 'gave' til selgeren?» (Dahle, 2007-06-27)

• Ikke entydig hva "statlig eie" eller "markedet" er

«Tallenes tale (hvilke tall?) skal ifølge Schelderup være klar: "Jo mer statlig innblanding, jo lavere er veksten", er professorens klargjørende budskap. Hva er statlig innblanding? Og i hva? Er det data fra Øst- og Sør-Europa, eller kanskje Sør-Amerika som dominerer?» (Reegård, 2007-07-02)

Eksterne lenker

• Bjørndalen, Kjell (2007-06-27), «Glad for Aker-kjøpet», Dagens Næringsliv 118 (145): 3 
• Geelmuyden, Hans (2007-06-29), «Røkke'n roll», Aftenposten 148 (289), http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article1861577.ece 
• Leder DN (2007-07-13), «Ingen innflytelse», Dagens Næringsliv, http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article1135719.ece