Wikipedia

Ajax (Sofokles)

tragedie av Sofokles
For den mytologiske helten, se Ajax

Ajax eller Aias (gresk: Αἴας ) er en gresk tragedie skrevet i midten av det 5. århundre f.Kr. av den greske tragedieforfatter Sofokles. Det er sannsynligvis det eldste av Sofokles’ bevarte verker, men likevel ikke blant hans første.[1] Trolig er det skrevet i samme periode som tragedien Antigone som ble fremført i 442 eller 443 f.Kr. da forfatteren var 55 år gammel.[2] Også flere andre forskere[3] plasserer Ajax tidlig i Sofokles’ forfatterskap. Skuespillet handler om den greske mytiske helten Ajax i tiden etter handlingen i Homers diktepos Iliaden, men før avslutningen på Den trojanske krig som ifølge mytene skal ha funnet sted rundt 1200 f.Kr.

Ajax
orig. Αἴας
Forfatter(e)Sofokles
SpråkGammelgresk
Tilblivelse460-årene f.Kr. (Julian)
SjangerTragedie
UtgittCa. 450 f.Kr.
ForlagKristiania Gyldendalske Bokhandel
Oversetter(e)Peter Østbye (1924)
Sider361-421
Ajax på Commons

Om tragediene rediger

De greske tragedieskuespillene ble i hovedsak skrevet på 400-tallet f.Kr. Det skal ha vært skrevet mange hundre tragedier, hvorav ca. 30 er bevart. Bare forfatteren Sofokles skal ifølge aleksandrinske filologer ha skrevet 123 skuespill, og 114 titler på disse er kjent i dag[4]. Imidlertid er bare 7 av hans tragedier bevart i fulltekst til vår tid. I tillegg til Sofokles er det bevart tragedier fra denne perioden av Aiskhylos og Evripides.

Bakgrunn for dramaet rediger

Under beleiringen av Troja er den store greske krigeren Akilles drept i kamp mot trojaneren Paris. Akilles’ mor, havgudinnen Thetis bestemmer at den tapreste av de greske krigerne skal få hans praktfulle rustning som er smidd av guden Hefaistos. Kjempen Ajax mener at han selv er den største greske krigeren og bør overta rustningen. De militære lederne kong Agamemnon fra Mykene og kong Menelaos fra Sparta ga imidlertid denne honnøren til krigeren Odyssevs, noe som gjør Ajax rasende. I blindt raseri ønsker Ajax å drepe alle de ledende greske krigerne. Gudinnen Athene fordreier hans syn og lar Ajax drepe alt krøtteret som grekerne har som krigsproviant i den tro at det er mennesker.

Handlingen rediger

Dramaet innledes med at Odyssevs har fått rede på at noen har drept den greske hærens krøtter og alle gjeterne. Han følger blodsporene og kommer til Ajax’ telt. Athene forteller ham at hun har forledet Ajax til å drepe disse i stedet for å drepe krigerne.

Inne i teltet høres Ajax som piner og pisker dyrene han har fanget. Etter hvert kommer han til forstand igjen og innser den vanvittige handlingen. Han angrer seg og innser at han ikke kan leve med denne skammen. Til sin hustru Tekessa sier han at han skal ut og rense seg og begrave sverdet som han har begått udåden med. I stedet tar han sitt eget liv.

Ajax’ bror Teukros kommer og sørger over brorens lik sammen med Tekressa. Teukros vil begrave broren, men Menelaos kommer og nekter Ajax en grav, noe som etter gresk tro er svært vanærende for den døde. Teukros trosser ham, og trosser også Agamemnom som støtter Menelaos. Til sist kommer krigeren Odyssevs og råder Agamemnon til å omgjøre sin beslutning. Odyssevs storsinn og autoritet blir avgjørende, og Teukros får til slutt gravlegge Ajax.

Analyse rediger

 
Ajax forbereder seg for å ta sitt eget liv

Ajax, slik han fremstilles i denne tragedien, og også i Homers Iliaden og Ovids Metamorfoser, er en heroisk kjempe med styrke, mot og evne til å tenke og handle raskt, langt ut over vanlig menneskelig standard. Han ble sett på som en legende i det gamle Athen. Det er litt ulike tolkninger av karakterene i Sofokles’ drama. Noen hevder at de greske gudene portretteres som rettferdige og at Ajax får en rettmessig lærepenge av gudinnen Athene. Andre tolker Ajax som den heroiske mens gudene karikeres som urettferdige. Litteraturforskeren Hugh Lloyd-Jones bemerker at Ajax’ morderiske hensikter ikke modereres av Sofokles og karakteren avbildes helt usminket, men at forfatteren på tross av dette viser stor sympati for Ajax’ storhet og en dyp respekt for hans valg om å begå selvmord.[5]

I en annen tolkning hevder Robert Bagg og James Scully at stykket består av to deler: Den første delen viser den «gamle» verden av konger og helter mens den andre delen er mer preget av det «demokratiske» Hellas i Sofokles’ egen tid. Stykket reiser dermed en debatt om de motstridende ideer. Bagg og Scully mener at stykket reiser spørsmål om hvordan det 5. århundres Hellas beveger seg fra den gamle verden til den nye. Ajax er den brutale kraften i den gamle verden som klamrer seg til fortiden, mens det som trengs i den nye verden er den mer intelligente kraft som Odyssevs besitter. Samtidig viser forfatteren dyp respekt for Ajax og lar ham få en ærefull død og begravelse.[6]

John Moore tolker stykket som først og fremst en karakterstudie av Ajax som i begynnelsen er tilsølt av blodet fra dyrene han har drept i sitt vanvidd og er helt preget av sammenbrudd. Den virkelige handlingen er hans forvandling fra dette til gjenopprettelsen av heltens heroiske kraft og klarsyn. Ajax personifiserer en virkelig helts egenskaper.[7]

Navnet Ajax eller Ajas rediger

Den greske originaltittelen er Αἴας (Aias), mens Ajax er en romanisert versjon. Ulike oversetter har gjennom tidene brukt ulike versjoner av navnet. I Peter Østbyes norske oversettelse fra 1924 er navnet Ajas brukt.[8]. Også Eirik Vandvik bruker navnet Ajas i sin nynorske gjendiktning av Iliaden.[9]. På dansk benytter eksempelvis Otto Steen Due navnet Ajax i sin gjendiktning av Ovids Metamorfoser (Forvandlinger)[10]

Referanser rediger

  1. ^ Lesky 1995 & s. 101.
  2. ^ Finglass 2011 & s. 1-10.
  3. ^ Blant andre Philip Whaley Harsh og John Moore
  4. ^ Lesky 1995 & s. 100.
  5. ^ Lloyd-Jones 1994 & s. 1.
  6. ^ Bagg-Scully 2011 & s. 8.
  7. ^ Moore 1957.
  8. ^ Sofokles & s. 361.
  9. ^ Homer.
  10. ^ Ovid & Trettende sang.

Litteratur rediger

  • Bagg, Robert og Scully, James (2011). The Complete Plays of Sophocles: A New Translation. Harper. ISBN 978-0062020345. 
  • Finglass, P. J. (2011). Ajax. By Sophocles. Introduction. Cambridge Classical Texts and Commentaries ser. Vol. 48. Cambridge University Press. ISBN 978-1107003071. 
  • Homer (1965). Iliaden. Oversatt av Eirik Vandvik. Samlaget. 
  • Lesky, Albin (1995). Den greske tragedie. Gyldendal. ISBN 82-05-22991-0. 
  • Lloyd-Jones, Hugh (1994). Sophocles: Ajax, Electra, Oedipus Tyrannus. By Sophocles. Introduction. Loeb Classical Library ser. vol. 20. Harvard University Press. ISBN 978-0674995574. 
  • Moore, John (1969). Griffiths, Mark og Glen W. Most, red. Introduction to Ajax. Sophocles II: Ajax, The Women of Trachis, Electra, Philoctetes, The Trackers. University of Chicago Press. ISBN 978-0226311555. 
  • Ovid (1989). Forvandlinger (dansk). Oversatt av Otto Steen Due. Centrum. 
  • Sofokles (1924). Tragedier. Oversatt av Peter Østbye. Kristiania Gyldendalske Bokhandel. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ajax_(Sofokles)&oldid=24388313»