American Israel Public Affairs Committee
American Israel Public Affairs Committee (AIPAC) er en interesseorganisasjon som har som formål ved lobbyvirksomhet å fremme Israels interesser i amerikansk politikk. Den ble grunnlagt i 1953 av Isaiah L. «Si» Kenen. AIPACs opprinnelige navn var American Zionist Committee for Public Affairs.
| American Israel Public Affairs Committee | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | 501(c)(4) ikke-kommersiell organisasjon (USA) | ||
| Stiftet | 3. januar 1963 | ||
| Land | USA | ||
| Hovedkontor | Washington D.C. | ||
| Formål | Korridorpolitikk | ||
| Grunnlegger(e) | Isaiah L. Kenen | ||
| Antall ansatte | 396 (2013) | ||
| Antall frivillige | 60 (2013) | ||
| Nettsted | aipac.org (en, es) | ||
 American Israel Public Affairs Committee 38°54′02″N 77°00′53″V | |||
AIPAC blir av flere sett på som en av de største og mest innflytelsesrike organisasjoner i USA. Bladet Fortune rangerte i perioden 1997 til 1999 AIPAC som nummer to på en liste over mektigste interessegrupper i USA. AIPAC er med sine 100 000 medlemmer en stor organisasjon med bred støtte i befolkningen, og kan dermed påvirke hvem som får politiske verv i USA, både gjennom demokratiske valg, samt gjennom nominasjonsprosessene hvor politiske kandidater søker støtte hos de store organisasjonene.
AIPAC har allierte i både det republikanske og Det demokratiske partiene, men Demokratene anses å være det partiet som mest lar seg påvirke av AIPAC.
AIPACS representanter har årlig over 2 000 møter med medlemmer av kongressen, og AIPAC mener selv at organisasjonen medvirker til at det blir vedtatt over 100 pro-israelske forordninger hvert eneste år.
Det siste året har USA bidratt med 18 milliarder kroner i militær bistand og annen bistand til Israel. I 2004 var Israel verdens største mottaker av amerikansk bistand, og mottok en femtedel av USAs bistandsbudsjett. Siden 1972 har USA brukt vetoretten sin i sikkerhetsrådet i FN 40 ganger for å hindre resolusjoner som enten fordømmer påståtte Israelske overtramp eller støtter den paletinske saken. Etter 11. september 2001 et det blitt antatt at den jødiske lobbyen fått økt støtte fra konservative kristne som ser på Israel som det hellige land og på Midtøsten-konflikten som en avgjørende kamp av krigen mot terror.[1]. Andre som forsvarer USAs støtte til Israel argumenterer med at Israel er områdets eneste demokrati og hvilken trussel nabolandene er mot Israels eksistens. Jødenes skjebne under Andre verdenskrig har også tradisjonelt skaffet Israel mye sympati.
Tilknytning til Israel rediger
American Zionist Committee for Public Affairs fikk i 1963 ordre fra Kennedy-regjeringen om å registrere seg som en agent for den israelske regjeringen i henhold til Foreign Agents Registration Act. Dette gjaldt - og gjelder - alle grupper i USA som mottar finansiell støtte fra eller opererer på vegne av et annet lands regjering. AIPAC ble derfor kort tid etter dannet for å omgå ordren fra regjeringen. Den er registrert som en amerikansk lobbygruppe som er finansiert av private givere - uten noen form for støtte fra Israel eller andre utenlandske grupper. En granskning i regi av Senatets utenrikskomite fastslo at AIPAC fortsatte å motta israelske penger utover 1960-tallet. Både på 1970-tallet og 1980-tallet ble det reist krav om at AIPAC burde tvinges til å registrere seg under FARA - fordi man mente Israels innflytelse var for stor til at gruppen kunne anses som uavhengig.[1]
Opprinnelig jobbet AIPAC mot Kongressen, for å påvirke politikerne til å støtte opprettelsen av den jødiske staten. Siden har målet vært å sikre dens levedyktighet, i både penger og sikkerhet. Etter hvert har organisasjonen utvidet blikket til den utøvende makten: Presidenten, regjeringen og embetsverket.[1] En studie av 782 relevante politiske beslutninger i årene 1945-1984 viste at 60 prosent av vedtakene var i tråd med Israel-lobbyens syn. Den mest varierende faktoren var hvor israeltro den sittende presidenten var. Var vedkommende på «riktig side», steg prosentandelen på beslutningene til 90 prosent. Men selv der presidenten var i mot, vant lobbyen frem og «positive vedtak» gjort i Kongressen i 27 prosent av sakene.[1] Et anslag fra en Israel-sympatisør i det amerikanske styringsapparatet mente å kunne anslå at vel halvparten av medlemmene i Representantenes hus, mellom 250-300 stykker, til enhver tid reflekterer AIPACs syn og meninger.[1]
Kritikk mot AIPAC rediger
I USA har det de siste årene (særlig siden 2004) vært en hard debatt om den israelske lobbyens makt. Det meste av debatten hadde sin bakgrunn i en artikkel av Harvard-professor Stephen M. Walt og professor ved Universitetet i Chicago John J. Mearsheimers som omhandler den jødiske lobbyens innflytelse på amerikansk utenrikspolitikk. Reaksjonene på «The Israel lobby and US Foreign Policy» som ble publisert i London Review of Books i 2004 ble sterke og avstedskom flere beskyldninger om nynazistisk kildebruk og antisemittisme mot forfatterne. Walt og Mearsheimer dokumenterte USAs enorme støtte til Israel og hevdet at støtten verken er strategisk eller moralsk riktig sett med realpolitiske amerikanske øyne. «Hvis verken strategiske eller moralske argumenter kan forklare Amerikas støtte til Israel hvordan kan vi forklare det? Forklaringen ligger i den enestående makten til den israelske lobby» skriver Walt og Mearsheimer. [2]
«... det er nærmest politisk selvmord for medlemmer av Kongressen som søker gjenvalg å innta standpunkt som kommer til å bli stemplet som anti-israelske av Israel...», Tidligere AIPAC-leder Morris Amitay.[1]
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- (es) Offisielt nettsted
- (en) American Israel Public Affairs Committee – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Strid om Israel-lobby (Dagbladet, 2006)
- The Israel Lobby by John Mearsheimer and Stephen Walt Arkivert 15. august 2009 hos Wayback Machine.
