Aimé Duval

fransk komponist

Aimé Duval (opprinnelig Lucien, født 30. juni 1918 i Le Val-d’Ajol i arrondissement Épinal i departementet Vosges i Frankrike - området var tysk da han ble født; død 30. april 1984 i Metz) var katolsk prest tilhørende jesuittordenen og forfatter av en rekke religiøse chansons. Aimé («kjære») er et kunstnernavn, og verken hans opprinnelige navn eller ordensnavn.

Aimé Duval
FødtLucien Aimé Auguste Duval
30. juni 1918[1][2][3]Rediger på Wikidata
Le Val-d'Ajol[3]
Død30. apr. 1984[1][3]Rediger på Wikidata (65 år)
Metz[4][3]
BeskjeftigelseKomponist, sanger, sangtekstforfatter, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Préville

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Duval ble døpt i Plombières. Etter folkeskolen begynte han på et jesuittletet kollegium i Brussel. Han hadde et ønske om å bli katolsk prest. I denne tiden skrev han sin første chanson.

Prest rediger

I 1936 trådte han inn i jesuittordenen og studerte katolsk teologi. Den 24. juli 1944 mottok han prestevielsen i Enghien i Belgia. Han ble først satt inn som fransklærer i Reims, til han kunne vie seg til musikken helt og fullt.

Chanteur rediger

Gå år inn i sin prestegjerning begynte Duval å skrive chansons og holde konserter. Hans turneer førte han gjennom hele Europa: Han gav 3000 konserter i 45 land[5]. Hans konsert i (Vest-)Berlin hadde 30.000 besøkere; den tyske forbundskansler Konrad Adenauer skjenket ham en gitarr som takk for den glede han gav unge mennesker.[6] I 1965 fikk Père Duval som første prest holde sangkonsert bak «jernteppet»: Han gav en gratiskonsert i Warszawa. Han konserterte også i Amerika.

I 1956 utkom hans første plate[7]; i 1961 hadde han allerede solgt mer enn én million plater[5]. I altkom det 14 plater fra ham.

Turneene og komponeringen slet på ham og han fikk en alkoholforbruk som eskalerte til et stort problem.[trenger referanse] I februar 1969 forsøkte han selvmord og ble etterpå sendt på avvenningskur i Versailles.[trenger referanse]

Han kjempet for at alkoholisme skulle bli erkjent som en sykdom. Han hadde tilbakefall, gikk negelmessig til AA-møter. For å hjelpe sine lidelsesfeller dikterte han en bok som ut kom kort etter hans død der han skånselsløst beskrev sin alkoholisme: L’enfant qui jouait avec la lune. Boken ble bestseller.[trenger referanse] Han utgav kun under navnet under Lucien. Undertittelen beskrev hva han var: «Chanteur, Jésuite, Alcoolique».

Den 30. april 1984 døde Duval etter en konsert i Metz. Han ble begravet i Nancy.

Han fremførte sine egne chanson, bare med gitar (of fikk i Frankrike tilnavnet «Guds gitatist»).

Kjente chansons rediger

Blant hans mest kjente chansons er:

  • La Nuit
  • Rue des Longues Haies
  • À Bilbao
  • Par la main
  • J'ai joué de la flûte
  • Les Faces de carême (Ris ou pleure, fais quelque chose...)
  • Il y avait beaucoup de monde
  • Le Seigneur reviendra
  • Seigneur, mon ami
  • Pourquoi viens-tu si tard ?
  • L'Espérance morte
  • La P'tite Tête
  • Comme un soldat
  • Dans le ciel
  • Le Vieux Jo
  • Le ciel est rouge
  • Marie-Thérèse

Bøker rediger

  • Chansons. 13 Lieder in französischer und deutscher Sprache. Hrsg. von Anton Hüren. Nachwort von Karl Rahner Müller, Salzburg 1959. (mit Noten)
  • Neun neue Lieder, französisch und deutsch. Hrsg. von Anton Hüren. Müller, Salzburg 1963. (mit Noten)
  • Lucien: L’enfant qui jouait avec la lune. Chanteur, Jésuite, Alcoolique Editions Salvator, Mulhouse, 1983. ISBN 2-7067-0089-0 Deutsch unter dem Titel: Warum war die Nacht so lang. Wie ich vom Alkohol loskam. Herder, Freiburg 1990. 6. Auflage. ISBN 3-451-20213-1

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 9. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Chronologie
  6. ^ Bernd Marz: Grenzgänger des Glaubens. Würzburg 1995. S. 189.
  7. ^ «Website der französischen Jesuiten». Arkivert fra originalen 15. januar 2006. Besøkt 24. mars 2016. 

Litteratur rediger

  • Bernd Marz: Grenzgänger des Glaubens. Gespräche und Portraits. Echter, Würzburg 1995. (S. 185-205) ISBN 3-429-01673-8

Eksterne lenker rediger