Ahlstrandhalvøya er en stor, triangelformet og 4 x 3 km (6 km²) stor halvøy på sørkysten av Van Keulenfjorden, sentrale SpitsbergenSvalbard. Den tilhører landskapet Wedel Jarlsberg Land. Halvøya inkluderer kystene av Malbukta i vest, og Ingebrigtsenbukta i øst. I sør er det en bred kystslette som skråner mot Aldegondaberget (596 m), og Blümckebreane, begge en del av massivet Brazieliustoppene. Fra fjellene løper en rekke nærliggende bekker, og det er en del øyer holmer som vern mot fjorden bare helt i nord - med Richardodden og Sterneckøya som nordlige utløpere av halvøya. Sterneckøya når opp i 12 meters høyde, mens Polahøgda på sletta rager 42 moh. Det finnes interessante sedimentære formasjoner av sandstein og kalkstein.

Ahlstrandhalvøya på kartet over Svalbard
Ahlstrandhalvøya
Ahlstrandhalvøya
Ahlstrandhalvøya på kartet over Svalbard

Ahlstrandhalvøya har svært rike kulturminner, og er kjent for Fleur de Lyshamna i øst og kvitfiskstranda i sørøst - sistnevnte ei strand med anslagsvis 550 skjelett etter kvithval som minner om den unike fangststasjonen for denne hvalarten her. Her ligger store båter opp-ned, de har vært brukt i hvalfangsten.

Regnet fra vest til øst er kulturminnene og severdighetene:[1]

  • Skipsvrak ved Lineneset i Malbukta.
  • Skipsvrak og revefelle ytterst på Ahlstrandodden helt i nord.
  • Revefeller nedover khysten av bukta Fleur de Lyshamna på Ahlstrandoddens østbredd.
  • Nyere landsted på Pitnerodden, og to revefeller på Kapp Madrid.
  • Spor av hvalfangst, fiske, teltring (lagerbygg?) og andre rester av uviss alder, formodentlig fra hvalfangsttiden, i den meget gode ankringsbukta Bourbonhamna helt nede ved Kapp Toscana.
  • Umiddelbart øst for dette BamsebuKapp Toscana, hovedhus reist av Ingvald Svendsen omkring 1930 som Svendsens kvitfiskstasjon, den eneste av sitt slag på Svalbard - og muligens flyttet fra Camp 2 på Lægerneset i østre Recherchefjorden. Dette har i etterkrigstiden vært den eneste private hytta i Sør-Spitsbergen nasjonalpark, med to mindre hytter:
    • «Kjeftausa» på østkysten av Kapp Toscana, reist av en hvelvet hvalbåt omkring 1930 som Svendsens kvitfiskstasjon, like ved siden av Bamsebu.
    • «Skarpsyn» på østkysten av Kapp Toscana, hytte reist omkring 1930 som Svendsens kvitfiskstasjon, muligens basert på en eldre hytte, og brukt av Ingvald Svendsen både til kvithval- og generell pelsdyrfangst i mellomkrigstiden. Her lå også et stillas til tørking av selkjøtt.
  • Russisk pomor-stasjon fra 1700-tallet i Ingebrigtsenbukta, hustufte bevart 2 km vest for Ålesundneset
  • Camp Violet, engelsk sommerhus oppført i mellomkrigstiden av Northern Exploration Company for Ernest Mandfield. Huset ligger ved en elvevifte, og 120 meter fra kystlinjen. Overtatt av Staten i 1932. Her fant Orvin i 1936 rester av ærfugldun som var sanket inn av Svendsens mannskaper på kvitfiskstasjonen lenger vest.

De fleste av disse basene ble brukt av norske fangstmenn i mellomkrigstiden, og tilhørte da fangstfelt 5 (Midterhuken).[1]

Området ligger i Sør-Spitsbergen nasjonalpark.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 52-54.

Eksterne lenker rediger