Recherchefjorden er ei bukt i Wedel Jarlsberg Land sørvest på Spitsbergen, Svalbard. Recherchefjorden ligger sør i Bellsund og strekker seg sørover like vest for munningen av Van Keulenfjorden. Den avgrenses av Pocockodden og Reinodden. I fjordbotnen munner Recherchebreen ut i havet. Fjellsidene er relativt bratte med topper opp til mer enn 1 000 meter. Nordvest for Recherchefjorden ligger Calypsobyen bygd i 1918-19 av Norhern Exploration Company. Calypsobyen et av de største anleggene for kulldrift utenom dagens bosetninger.

Recherchefjorden
LandNorge
Typebukt
Posisjon
Kart
Recherchefjorden
77°31′15″N 14°40′49″Ø

Recherchefjorden har sitt navn etter den franske korvetten «La Recherche». Maleri fra Bjørnøya i 1838.
Vestervågen med Reinholmen, helt innerst i fjorden.
Kart over Recherchefjorden (her kalt Fagerfjorden) på Svalbard fra 1927. Oppmålt på de Norske Svalbard-ekspedisjonene i 1919, 1920, 1921.

Før 1838 var Recherchefjorden kjent av hvalfangerne som Schoonhaven eller Clean bay. Dagens navn er resultat av den franske La Recherche-ekspedisjonen som i to uker sommeren 1838 oppholdt seg her.[1]

Recherchefjorden var en god havn i hvalfangst- og ekspedisjonsperiodene, og selv om isen kunne ligge i Bellsund var det sjelden vanskelig for skuter å komme inn til havn.[2]

Historie rediger

østsiden av Recherchefjorden ligger Lægerneset under dobbeltfjellene Maria Theresiatoppen (653 m) og Jarnfjellet (700 m), med en hvalfangststasjon etablert av nederlendere i 1612. Stasjonen ble senere solgt til engelskmenn og forlatt i 1640. Det finnes rester etter spekkovner, tufter, utkikksposter og et gravfelt i nord. I nesten to hundre år, fra begynnelsen av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet, var fjorden en av de største samlingsplassene for hvalfangstflåten på Svalbard. Britene drev et hvalkokeri på Lægerneset. På 1800-tallet dominerte den russiske pomor-aktiviteten, og mannskapet i en russisk lodje overvintret her i 1823. Det engelske Northern Exploration Company hadde en base, Camp 1 Volage, her på Lægerneset i mellomkrigstiden. Hele Lægerneset har ferdselsforbud på grunn av kulturminnene. Northern Exploration Company sin Camp 2 er antakelig identisk med BamsebuKapp Toscna lengre øst i Van Keulenfjorden - den ble antakelig flyttet dit.

Litt sør for Lægerneset renner Jarnbekken ut, rett vest for Jarnfjellet, og her ligger Iron Mountain Camp, trolig bygd sommeren 1918 av Northern Exploration Company. Basen ble brukt ved undersøkelse av forekomster av jernmalm i Martinfjella. Det ble reist fire hus, men allerede i 1936 var ett av dem blåst vekk. Anlegget tilhører Staten siden 1932 og på 1980-tallet var bare restene av ett hus tilbake.[3]

På Recherchefjordens vestside er det flere kulturminner. På Tomtodden et stykke inne i fjorden, ligger restene etter den russiske Cicagov-ekspedisjonen i 1764-66. Dette var en ekspedisjon utrustet for å finne en nordlig passasje til Stillehavet mellom Grønland og Svalbard. Ambisjonen ble aldri oppfylt. Tomtodden ble brukt som base for ekspedisjonens to overvintringer. På stedet finnes det mange hustufter fra boliger, badstue og forrådshus. I tillegg finnes det minst fem russekorsfundamenter.

Recherchefjorden inngikk i Fangstfelt 4 (Calypsofeltet) mens østkysten inngikk i felt 5 (Midterhuken) i den norske fangstperioden før andre verdenskrig, feltet omfattet hele vestkysten av Wedel Jarlsberg Land og sørkysten av Bellsund til og med Recherchefjorden. Det ble jaktet mye fjellrev, men det var lite isbjørn her.

Snatcherpynten står Camp Smith eller «Giæverhuset» og ble i sin tid satt opp av konsul Johs. Giæver fra Tromsø i 1904, antagelig som privat sommerhus. På samme plass ligger restene etter en hvalfangststasjon og et lite gravfelt. Nær Calypsobyen lå også Camp Jacobsen som ble reist allerede i 1901 og brukt av NEC i 1918 og senere norske fangstmenn i mellomkrigstiden.[4]

Innerst i fjorden bygde konsul Giæver også hytta Camp Asbestos i 1921, på oppdrag av Northern Exploration Company (NEC). Ved Calypsostranda er det gruveutstyr fra det samme selskapets virksomhet, de fattet interesse for kull-leiene som finnes ved stranda. NEC annekterte stedet i 1911, men i likhet med Hornsund-skjerpene så fant de heller ikke her noen utvinnbare mineraler. Derimot reiste de Calypsobyen i årene 1918-19, og husene ble kjøpt av den norske stat i 1932. Innerst i fjorden reiste også selskapet A/S Kulspids en hytte i 1918. Begge selskapene utforsket kullet i Calypso-området og ute på Kapp Lyell omkring første verdenskrig. De hadde også dype konflikter seg imellom om eiendomsretten til forekomsten av asbest inne på Asbestodden helt innerst i fjorden.

Referanser rediger

  1. ^ Recherchefjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
  2. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 45.
  3. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 52.
  4. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 46.

Eksterne lenker rediger