Agnus dei betyr «Guds lam» og er opprinnelig betegnelsen på en medalje eller en oblat med et bilde av Guds lam. Voksoblater med slike bilder ble laget i Roma av påskelysene i kirkene eller av vokslys som paven hadde mottatt som gave.

Agnus dei eller brudedaler med bilde av Guds lam og innskrift: AGNUS DEI QVITOLLIT PECCATA MUNDI. Innkjøpt av Nordiska museet i Norge i 1886. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF1999-3351.

Voksen ble blandet med balsam og chrisma (innviet olje brukt ved dåp, konfirmasjon og ordinasjon). Slike oblater ble utdelt til pilegrimer som besøkte Roma i påsken. I tidlige tider var det ikke voks til å lage så mange slike oblater og de var helst adelsmenn og høyere geistlige som var mottakere. Slike oblater ble i alle fall laget på 800-tallet og fra rundt 1430 var det bare paven selv som vigslet dem. Voksoblatene var utført i et forgjengelig materiale. For å beskytte dem, ble det laget medaljonger i edelt metall og betegnelsen Agnus dei gikk så også over på medaljongene, og disse kunne eieren ha hengende i et kjede rundt halsen.[1]

Disse medaljongene var opprinnelig sirkelformet med bilde av Guds lam på en side og gjerne et Kristusbilde eller annet religiøst motiv på den andre. Betegnelsen Agnus dei eller agnesti går så med tiden over til å bli brukt om andre halssmykker - både om eskeformede medaljonger og om andre store smykker i kjeder, ofte laget av medaljer eller mynter. Kjeder var stor mote på 1500-tallet, og flate brede panserkjeder var særlig mye brukt. I disse kjedene kunne det henge en brudedaler eller agnesti som de da også ble kalt. Brudedalere av mynter har vært brukt over hele landet. Kjeder med mynter er også mye brukt i Sverige og skikken er også kjent på kontinentet. På Vestlandet kunne myntene ofte være byttet ut med vedheng i filigran, og mage av disse er stemplet av gullsmeder i Bergen.[2] I Møre og Romsdal var det populært med runde, flate dåser, offerdåser der kvinnene kunne oppbevare mynter til ofring i gudstjenesten.

Litteratur rediger

  • von Achen, Henrik (2009): «Guds lam i forgylt sølv.» I Årbok for Bergen Museum 2009. Bergen.
  • Berge, Rikard (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
  • Fossberg, Jorunn (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8
  • Fossberg, Jorunn (1971): «Smykker: Middelalder.» I Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bd 16, spalte 278-286. Oslo.
  • Helander, Sven (1956): «Agnus Dei.» I Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bd 1, spalte 58-59. Oslo.
  • Noss, Aagot (1986): Draktsølvet frå DEN NORSKE SAMLINGA, NORDISKA MUSEET STOCKHOLM. Norsk Folkemuseum, Oslo.

Referanser rediger

  1. ^ von Achen, 2009, s. 63.
  2. ^ Fossberg (1991), s. 94.

Eksterne lenker rediger