Adolphe Messimy

fransk politiker

Adolphe Marie Messimy (født 31. januar 1869 i Lyon, død 1. september 1935 i Charnoz-sur-Ain) var en fransk politiker og general. Han var krigsminister ved begynnelsen av første verdenskrig.

Adolphe Messimy
FødtAdolphe Marie Messimy
31. jan. 1869[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
1st arrondissement of Lyon[5][1]
Død1. sep. 1935[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (66 år)
Charnoz-sur-Ain
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike
  • Mayor of Charnoz-sur-Ain
  • senator i Frankrikes fjerde republikk Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole spéciale militaire de Saint-Cyr
MorLaurette Messimy
PartiParti républicain, radical et radical-socialiste
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Loyasse
UtmerkelserStoroffiser av Æreslegionen
Storkors av Kroneordenen

Adolphe Messimy (1914).
Adolphe Messimy (1915) som offiser.

Liv og virke rediger

Adolphe Messimy var eldste sønn av notarien Paul Charles Léon Messimy og Laurette Marie Anne Girodon. Han ble gift med Andrée, datter av Victor Cornil. De ble skilt i 1921. Hans annet ekteskap var med Marie-Louise Viallar.

Messimy tok utdannelse ved militærakademiet i Saint-Cyr og begynte på en karriere som offiser. Men han fikk nok av militærlivet, trakk seg tilbake fra hæren og gikk i 1899 inn i politikken. Hean ble valgt til depuutertkammeret i 1902, og satt i det til 1912.

Messimy ble koloniminister i Ernest Monis' ministerium og virket som det fra 2. mars 1911 til 27. juni 1911. Fra 27. juni 1911 til 14. januar 1912 var han krigsminister (forsvarsminister) i Joseph Caillaux' ministerium. I 1914 ble han igjen deputert og denne gang satt han til 1919.

Den 13. juni 1914 ble han igjen krigsminister, nå i René Vivianis ministerium. Da første verdenskrig begynte ble Messimy klandret for den feilslåtte franske Plan XVII og måtte fratre den 26. august 1914 - at hans embede gikk til Alexandre Millerand var prisen for å få i stand en enhetsregjering under Viviani. Plan XVII, som var det franske opplegget i tilfelle krig mot Tyskland, var en stor fiasko. Taktikken under de franske angrepene og motangrepene bygget på prinsippet om élan («sprint», i betydningen rask, effektiv og slagkraftig handling). Et viktig element var et kraftig angrep i øst (høyre flanke). Det tyske forsvaret av Alsace-Lorraine viste seg imidlertid å være mye bedre enn forventet. Innen et par uker var franskmennene tilbake til sin utgangsposisjon der, mens tyskerne rykket frem gjennom Belgia og Nord-Frankrike meget raskt og truet Paris.

Etter sin fratreden gikk Messimy inn i hæren med kapteins rang. I 1915 var Messimy blitt forfremmet til oberstløytnant. Den 27. juli 1915 ble han såret i Vogesene, der han ledet en enhet Chasseurs Alpins. Han ble så forfremmet til oberst og gitt kommando over 6. chasseurbrigade. Han ble såret igjen den 4. september 1916 ved Somme. Messimy ble forfremmet til general de brigade den 11. september 1917 og overført til kommandoen over 213. infanteribrigade. Ved krigsslutt var han kommandant for 162. infanteridivisjon med hvilken han hadde inntatt Colmar. Det ble sladret om han at han sikkert var Mata Haris elsker, - han hadde vitnet til hennes fordel under rettssaken.

Etter krigens slutt gikk Messimy tilbake til politikken, men ble ikke gjenvalgt i 1919. I 1923 ble han valgt til senator, og tjente som det frem til sin hjerneblødning og død.

Hans memoarer (Mes Souvenirs) utkom posthumt – 1937 – hos forlaget Plon.

Verker i utvalg rediger

  • Le Problème militaire. I. L'effort allemand et l'effort français. II. La leçon d'une guerre, Paris, publications du journal le Rappel, 1913.
  • Général Messimy. Mes souvenirs. Jeunesse et entrée au Parlement. Ministre des colonies et de la guerre en 1911 et 1912 : Agadir. Ministre de la guerre du 16 juin au 26 août 1914 : la guerre, Paris, Plon, 1937.
  • Causerie radiotéléphonique faite à l'école des P.T.T. par M. le général Messimy…, La Bresse, le Syndicat d'initiative et de tourisme de Bourg-en-Bresse, 1926.
  • Le Statut des indigènes algériens, Paris, H. Charles-Lavauzelle, 1913.
  • Notre œuvre coloniale, Paris, E. Larose, 1910.
  • I. Le Service d'un an. II. Le recul des 10 kilomètres en 1914. Discours des séances du Sénat des 17 février et 8 mars 1928, Le Mans, de Monnoyer, 1928.
  • Considérations générales sur l'organisation de l'armée, l'évolution nécessaire Extraits du rapport sur le budget de la guerre pour l'exercice 1907, Paris, H. Charles-Lavauzelle, 1907.
  • Proposition de loi ayant pour objet d'assurer, avec une complète communauté d'origine, le recrutement des officiers de toutes armes, aussi bien pour l'armée active, que pour la réserve de l'armée active et l'armée territoriale…, Paris, de Motteroz, 1903.
  • Proposition de loi tendant : 1 °) à l'abrogation du code de justice militaire et à la suppression des conseils de guerre en temps de paix ; 2 °) à la réglementation du droit de punir, présentée par MM. Messimy et Maujan…Publication : Paris, de Motteroz, 1902.
  • Proposition de loi tendant à modifier l'organisation de l'armée métropolitaine, à organiser une armée coloniale entièrement autonome, à réduire les cadres, les effectifs, les charges militaires de la République Publication: Paris, de Motteroz, 1903.
  • La paix armée (la France peut en alléger le poids), Paris, V. Giard et E. Brière, 1903.

Referanser rediger

  1. ^ a b fødselsattest, www.fondsenligne.archives-lyon.fr, besøkt 12. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som , Adolphe Marie Messimy, CTHS person-ID 115114, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=adolphe;n=messimy[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger