Ada av Karia
Ada fra Caria (fl. 377 – 326 f.Kr)[2] var medlem av huset Hekatomnos (Hekatomnidene) og hersker i Karia på midten av det fjerde århundre f.Kr, først som en persisk satrap og senere som dronning under Aleksander den store.[3]
| Ada av Karia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. århundre f.Kr. Mugla | ||
| Død | 326 f.Kr. Halikarnassos | ||
| Beskjeftigelse | Monark, satrap | ||
| Ektefelle | Idrieus[1] | ||
| Far | Hecatomnus | ||
| Søsken | Mausollos[1] Idrieus Pixodarus[1] Artemisia II av Karia[1] | ||
| Satrap av Karia | |||
| 344 f.Kr–340 f.Kr | |||
| Forgjenger | Idrieus | ||
| Etterfølger | Pixodarus | ||
| Dronning av Karia | |||
| 334 f.Kr–326 f.Kr | |||
| Forgjenger | Orontobates | ||
| Etterfølger | Aleksander den store | ||
Historie rediger
Ada var datter av Hekatomnos, satrap i Karia og søster til Mausollos, Pixodaros, Artemisia og Idrieus.[4] Fire av søsknene giftet seg med hverandre: Mausollos giftet seg med Artemisia og Ada giftet seg med broren Idrieus.[4] Pixodarus giftet seg med noen utenfor familien.[4] Alle Hekatomnos’ barn hersket over Karia på et punkt.[4] Mausollos og Artemisia styrte først sammen,[4] før Artemisia hersket alene etter at Mausollos døde, frem til hun også døde i 344 f.Kr.
Idrieus og Ada hersket sammen i fire år før han døde.[4] Under de to hadde Karia en sterk tilknytning til den hellenske verdenen.[5] De to var nevnt som donorer til Athenes tempel i Tegea, og skal ha vært beskyttere av Delfi.[5] Etter at ektemannen døde ble Ada stående alene som satrap for Karia, men ble utvist av broren Pixodarus i 340 f.Kr. Da han døde i 335 f.Kr. tok den persiske svigersønnen Orontobates over. Ada flyktet til festningen Alinda, hvor hun holdt fast på sin styrerett i eksil.[6]
Da Aleksander den store ankom Karia i 334 f.Kr. adopterte Ada ham som sin sønn og overrakte Alinda til ham.[7] Aleksander godtok tilbudet, og gav formelt kommando over beleiringen av Halikarnassos.[8] Etter at Halikarnassos falt returnerte han Alinda til Ada, og gjorde henne til dronning over Karia.[9] Adas popularitet blant folket sørget for at Karias befolkning var lojale overfor Aleksander.[3]
Ada meanwhile held only Alinda, the strongest fortress in Caria; and when Alexander entered Caria she went to meet him, surrendering Alinda and adopting Alexander as her son. Alexander gave Alinda to her charge, and did not reject the title of son, and when he had taken Halicarnassus and became master of the rest of Caria, he gave her command of the whole country.
Hun var beskyttet av Asander, den hellenistiske satrapen av Lydia.
-
Agora av Alinda, Adas festning -
Beleiringen og erobringen av Halikarnassos under Aleksander den store
Adas sarkofag rediger
Ifølge tyrkiske arkeologer har Adas gravkammer blitt funnet, men dette er ikke helt avklart. Levningene er utstilt i det arkeologiske muséet i Bodrum.[10]
-
Adas skjelett i Bodrum Museum of Underwater Archaeology -
Rekonstruksjon av Ada, Bodrum Museum. Hun var 162 cm høy og rundt 40 år da hun døde. -
Adas krans, Bodrum Museum of Underwater Archaeology -
Rom dedisert til Ada i Bodrum. -
Smykke festet på Ada i sarkofagen. -
Armbånd festet på Ada i sarkofagen. -
Rekonstruksjon av Adas hode, rundt 40 år gammel.
Referanser rediger
- ^ a b c d Q45273628[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faren døde i 377 f.Kr: Gardner, Percy (1918). A History of Ancient Coinage, 700-300 B.C. Oxford University. s. 303.
- ^ a b c Fabre-Serris, Jacqueline; Keith, Alison (2015). Women and War in Antiquity. JHU Press. s. 236. ISBN 9781421417622.
- ^ a b c d e f Sears, Matthew A. (2014). s. 213
- ^ a b Sears, Matthew A. (2014). s. 217
- ^ McNicoll, Milner; McNicoll, Anthony; Milner, N.P. (1997). Hellenistic Fortifications from the Aegean to the Euphrates. Clarendon Press. s. 26. ISBN 9780198132288.
- ^ Sears, Matthew A. (2014). «Alexander and Ada Reconsidered». Classical Philology. 109 (3): 211–221. ISSN 0009-837X. JSTOR 10.1086/676285. doi:10.1086/676285.
- ^ «Geography». Perseus.org (engelsk). Besøkt 16. mars 2024.
- ^ Arrian. «Chapter XXIII». The Anabasis of Alexander.
- ^ «Carian Princess Hall». Bodrum Museum of Underwater Archaeology (engelsk). Besøkt 16. mars 2024.
Videre litteratur rediger
- E.D. Carney, «Women and Dunasteia in Caria», American Journal of Philology 126 (2005), s. 65–91.
- W. Heckel, Who’s Who in the Age of Alexander the Great, Oxford (Blackwell), 2006, s. 3
- Attilio Mastrocinque, La Caria e la Ionia meridionale in epoca ellenistica, 323-188 a. C. (Roma, 1979)
- Stephen Ruzicka, Politics of a Persian dynasty: the Hecatomnids in the fourth century B.C. (1992)
- Simon Hornblower, Mausolus (1982)
- Bean, George E. (1971). Turkey beyond the Maeander. London: Praeger. ISBN 0-87471-038-3.
- Livius, Ada av Jona Lendering
- Ada fra Smith, Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology (1867)
- Bilder av Halikarnassos, inkludert et bilde av Adas skjelett.