Acolhua (nahuatl Ācōlhuah) var et nahuafolk i Mexicodalen; deres rike bir kalt Acolhuacán. Acolhuaene inngikk etter 1482 en allianse med to andre stammer, med mexicaene (det vil si aztekerne) og tepanekerne, og det er dette som tradisjonalt kalles Aztekerriket.

Acolhuacan (rødt) i 1418
Acolhuacan-Tetzcoco i Codex Mendoza
Glyfen Acolhua

GeografiRediger

Acualcans politiske og økonomiske sentrum var Tetzcoco (Texcoco) som er i dagens meksikanske forbundsstat México. Den var på østre bredd av den salte tidligere Texcocosjøen. Også byen Zultepec med maksimalt 5.000 innbyggere, i grenseområdet mot Tlaxcala var av betydning. Riket strakk seg også inn i det som i dag er delstaten Hidalgo i nordøst.

HistorieRediger

Ifølge arbeider skrevet av Ixtlilxóchitl (på 1600-tallet) kan acolhuaenes historie følges fra 1200-tallet av. Først var Tenayocan (Tenayuca) hovedstaden. Herskeren Nopaltzin (regj. 1202–1236) var gift med en toltekisk prinsesse. Hans sønn Tlotzin (regj. 1236–1272) beskrives so en god statsmann som lot bygge mange vanningssystemer (kanaler, demninger). Hans barnebarn Catlenihco endret hovedstaden til Tetzcoco. Hans etterfølgere utvidet herskapsområdet, me ca 1420 hom Acolhuacán under tepanekernes dominans, skjønt endte blodig i 1428. Tapanekerne måtte underkaste seg, og sammen med aztekerne fannet Tetzcoco den aztekiske trippelalliansen.

PersonerRediger

Alcolhuas mest berømte konge var Nezahualcoyotl, den såkalte «dikterkongen» av Tetzcoco, som – etter foreldrenes død (1418) – kom på tronen i ung alder, ikke klarte å holde seg ved makten for den tepanekiske overmakt, og tok tilflukt i 1428 i Tenochtitlán. Han skom sterkt tilbake, og døde i 1472. Også sønnen Nezahualpilli (regj. 1473–1515) er alment kjent.

LitteraturRediger