Wikipedia

Abiy Ahmed

etiopisk statsminister og vinner av Nobels fredspris 2019

Abiy Ahmed Ali (amharisk: አብይ አህመድ አሊ, oromo: Abiyyi Ahimad Alii; født 15. august 1976 i Beshasha[9] i Oromia i Etiopia) er en etiopisk politiker som siden 2. april 2018 er Etiopias statsminister.[10][11] Han fikk Nobels fredspris 2019.[12] I oktober 2021 ble Abiy Ahmed offisielt sverget inn for en annen femårsperiode.

Abiy Ahmed Ali
Nobels fredspris 2019
FødtAbiy Ahmed Ali
15. aug. 1976[1][2]Rediger på Wikidata (47 år)
Beshasha[3]
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Etiopias statsminister (2018–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Addis Abeba
EktefelleZinash Tayachew
PartiOromo Democratic Party
Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front
Velstandspartiet
NasjonalitetEtiopia
Medlem avFamily International
UtmerkelserNobels fredspris (2019)[4][5][6][7]
Time 100 (2022)[8]
Abdulaziz-ordenen
Sheik Zayeds orden
Nettstedpmo.gov.et/pm/ Rediger på Wikidata
Abiy Ahmed på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Abiy Ahmed er barn av sin muslimske far Ahmed Alis fjerde[13] hustru i polygamt ekteskap, med Tezeta Wolde, en konvertert ortodoks kristen.[14] Fra dette ekteskapet ble det også født fem andre barn. Ut over dette har Abiy syv halvsøsken på farssiden.[14] Faren var oromo[15], moren amhara.[16][17]

Ahmed regnes som pinsevenn aktiv i Ethiopian Full Gospel Believers' Church. Pinsebevegelsen har vokst sterkt i Ethiopia.[18][19][20][21][22] Noen kilder oppgir at han er muslim,[14] eller kristen[23] protestant[24] Hans navn, som det ble populært å gi barn etter at den etiopiske keiser Haile Selassie ble styrtet i 1975, er avledet av ordet abiyot, som betyr «revolusjon».[14] Etter barneskolen begynte han på skoler i Agaro. Han var en ivrig elev og senere i livet har han oppfordret andre til å lære og utdype sine kunnskaper.[9]

På slutten av 1980-tallet ble han med i Oromoenes demokratiske organisasjon, som skiftet navn til Oromoenes demokratiske parti 20. september 2018. Som tenåring på 1990-tallet kjempet han mot den marxistiske Dergen. Hans far hadde en tid sittet fengslet av disse makthaverne.[25]

Han har doktorgrad i fred og sikkerhet fra Universitetet i Addis Abeba og mastergrad i lederskap fra University of Greenwich i London.[26]

Ahmed taler flytende afan oromo, amharisk og tigrinya, samt engelsk.[26]

Karriere rediger

I 1995 tjenestegjorde Ahmed i FNs fredsbevarende styrker i Rwanda. Han har tjenestegjort i de etiopiske væpnede styrker som oberstløytnant.[26] Han møtte og giftet seg med sin kone, Zinash Tayachew, en amhara fra Gondar,[9][16] mens de begge var i det militære.[27] I 2007 grunnla han Etiopias informasjonsnettverk- og sikkerhetsbyrå med ansvar for cybersikkerhet (INSA) og var også dets leder. Han var også styremedlem i Ethio Telecom.[26]

Politiker rediger

I 2010 gikk Ahmed inn i politikken, og han ble i 2016 Etiopias minister for forskning og teknologi. Han kombinerte i 2017 sitt politiske arbeid med doktorstudier ved Universitetet i Addis Abeba. På grunnlag av sitt doktorarbeid Social Capital and its Role in Traditional Conflict Resolution in Ethiopia: The Case of Inter-Religious Conflict in Jimma Zone State ved Institute for Peace and Security Studies[28] offentliggjorde han august 2017 en artikkel i Horn Of Africa Bulletin (Countering Violent Extremism through Social Capital: Anecdote from Jimma, Ethiopia).[29]

Han er leder for partiene EPRDF[30] og ODP,[31] som sammen styrer Etiopia. Ahmed er også valgt til Etiopias parlament.

Statsminister rediger

 
Ahmed taler i Oslo i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris for 2019.

Ahmed var med sine 41 år Afrikas yngste leder da han tiltrådte som Etiopias statsminister i april 2018.[32][33] Han er landets første leder fra folkegruppen oromo.[26] Ahmed har siden han ble valgt til statsminister satt i gang flere programmer som har ført til politiske og økonomiske reformer.[34] Blant annet undertegnet han i 2019 en fredsavtale med Eritreas president, Isaias Afewerki. Landene hadde da i 20 år vært i konflikt.

Under Ahmeds ledelse ble det også sluttet fred mellom opposisjonsgrupper som ONLF, OLF og G7-gruppen. Han har bedt om tilgivelse for overgrepene som hans eget parti EPRDF foretok mot sin egen befolkning.[27]

Han har i tillegg engasjert seg i andre fredsavtaler i området, blant annet i Sudan.[35]

Ahmeds regjering har benådet over 7 000 politiske fanger, og loven som tidligere forbød arbeide for menneskerettighetene i sivilsamfunnet er blitt opphevet.[27]

I oktober 2018 fant det sted en sammensvergelse i de militære rekker. Ahmed avsatte deretter en rekke viktige militære, deriblant generalstabssjefen.[25]

Morgenbladet kåret Ahmed til den verste regjeringssjefen i 2021 særlig på grunn av krigføringen i Tigray. Professor Kjetil Tronvoll mener at den opprinnelige fredsavtalen ikke var god for tigrayene. New York Times dokumenterte at Ahmed samarbeidet Isaias Afwerki, Eritreas leder, om å angripe TPLF (Tigrayan Peoples’ Liberation Front), deres felles fiende. Ifølge Tronvoll er det oppsiktsvekkende at Ahmed samarbeidet med et annet land om å angripe sin egen befolkning og mener at krigen i Tigray var forutsigbar. Ahmed har omtalt Tigray som en «kreftsvulst» og tigrayene som «ugress» og TPLF som «rotter».[36] Ann Fitz-Gerald, professor i internasjonal sikkerhet ved Basillie School of International Business i Canada, mener fremstillingen av krigen er unyansert der media har ensidig fremstilt det som forsøk på folkemord mot Tigray fra Ahmeds side.[37]

Tigray-konflikten rediger

 
Skisse av situasjonen i Tigray-konflikten per juli 2021

I november 2020 eskalerte konflikten mellom landets sentralregjeringen og det regionale styret i Tigray-regionen nord i Etiopia.[38] Det brøt ut stridshandlinger mellom landets forsvar og lokale styrker som utviklet seg til en brutal borgerkrig. Flyktninger har skildret brutale overgrep fra militser og intensive luftangrep. Hjelpeorganisasjoner ble nektet adgang til regionen, og kommunikasjonslinjene ble brutt.[39] Ahmed avslo internasjonale forsøk på å megle frem en fredelig løsning på konflikten.[40] Borgerkrigen har fortsatt inn i 2021, og soldater fra det eritreiske forsvaret skal ha deltatt i krigshandlinger og gjort seg skyldig i massakre og voldtekter. Også styrker fra Etiopias eget forsvar skal ha henrettet borgere fra Tigray.[41][42][43]

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031376, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id abiy-ahmed-ali, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.thereporterethiopia.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ NRK, Vilde Helljesen, Kristine Hirsti, Laila Ø. Bakken, «Etiopias statsminister Abiy Ahmed får Nobels fredspris for 2019», utgitt 11. oktober 2019, besøkt 11. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ CNN, Samuel Getachew, Stephanie Busari, «The leader who ended a savage conflict», utgitt 11. oktober 2019, besøkt 11. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ masterdataapi.nobelprize.org, besøkt 11. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nobelpeaceprize.org, besøkt 11. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c Endeshaw, Dawit (31. mars 2018). «The rise of Abiy 'Abiyot' Ahmed». The Reporter. Besøkt 31. mars 2018. 
  10. ^ «Prime Minister». The Federal Democratic Republic of Ethiopia’s Office of the Prime Minister. Arkivert fra originalen 20. april 2019. Besøkt 6. juni 2019. «H.E. Abiy Ahmed Ali (PhD) is the fourth Prime Minister of the Federal Democratic Republic of Ethiopia» 
  11. ^ «Dr Abiy Ahmed sworn in as Prime Minister of Ethiopia». 1. april 2018. Arkivert fra originalen 13. mai 2018. Besøkt 10. oktober 2019. 
  12. ^ Toini Thanem, Harald Berg Sævereid, Siri Eggen, Andreas Løf og Runa Fjellanger (11. oktober 2019). «Etiopias statsminister Abiy Ahmed får Nobels fredspris» (norsk). VG. Arkivert fra originalen 11. oktober 2019. Besøkt 11. oktober 2019. 
  13. ^ Endeshaw, Dawit (31. mars 2018). «The rise of Abiy "Abiyot" Ahmed». The Reporter. Besøkt 25. mars 2019. «Coming from a very a well-known and extended family, Abiy is the 13th child for his father, who had four wives. He is the son of Ahmed Ali a.k.a Aba Dabes, Aba Fita. Ahmed, a respected elder in his small town, has contributed to the community by giving his own plot of land so that services giving centers such as clinics and telecom offices would be built. "Aba Dabes, Aba Fita has done a lot for this town," Berhanu, who said that he has known the octogenarian Ahmed for the past half century, told The Reporter.» 
  14. ^ a b c d Abiy Ahmed. I: Internationales Biographisches Archiv 21/2018 av 22. mai 2018 (lest 12. juli 2018 via Munzinger Online).
  15. ^ Sengupta, Somini (17. september 2018). «Can Ethiopia's New Leader, a Political Insider, Change It From the Inside Out?». The New York Times. Besøkt 18. september 2018. 
  16. ^ a b «Dr. Abiy Ahmed's diversity portfolio». Satenaw News. 1. april 2018. Besøkt 29. mars 2019. 
  17. ^ «The Guardian view on Ethiopia: change is welcome, but must be secured». The Guardian. 7. januar 2019. ISSN 0261-3077. 
  18. ^ Walsh, Declan (21. juni 2021). «From Nobel Hero to Driver of War, Ethiopia’s Leader Faces Voters». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 16. januar 2022. 
  19. ^ «God wants Ethiopians to prosper: The prime minister and many of his closest allies follow a fast-growing strain of Christianity». The Economist (engelsk). 24. november 2018. 
  20. ^ «Ethiopia Tigray crisis: From monk to soldier - how war has split a church». BBC News (engelsk). 3. oktober 2021. Besøkt 16. januar 2022. 
  21. ^ «Abiy Ahmed | Biography, Nobel Prize, Facts, & Accomplishments | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 16. januar 2022. 
  22. ^ «God wants Ethiopians to prosper». The Economist. 24. november 2018. ISSN 0013-0613. Besøkt 16. januar 2022. «Ethiopia’s new prime minister, Abiy Ahmed, is a devout Pentecostal. So was his predecessor, Hailemariam Desalegn. Lemma Megersa, the prime minister’s closest ally and president of Oromia, Ethiopia’s most populous region, is a board member of Assemblies of God, the church which hosted Nigusie in Addis Ababa in October.» 
  23. ^ https://www.vaticannews.va/de/welt/news/2019-01/aethiopien-ahmed-abiy-papst-franziskus-vatikan-besuch-audienz.html
  24. ^ «Ethiopie: Abiy Ahmed choisi pour devenir Premier ministre - RFI» (fransk). 2018. Besøkt 15. august 2018.  Radio France Internationale.
  25. ^ a b «Der rätselhafte Abiy Ahmed». 
  26. ^ a b c d e «Abiy Ahmed: The man changing Ethiopia» (engelsk). 11. oktober 2019. Besøkt 11. oktober 2019. 
  27. ^ a b c «Abiy Ahmed het kandidat till fredspriset – men får han det?». 
  28. ^ Ethiopia in Democratic, Transformational Leadership. I: allafrica.com, 3. april 2018 (lest 7. august 2018).
  29. ^ Horn Of Africa Bulletin Vol 29 No. 4 July-August 2017. I: africaportal.org (lest 7. august 2008).
  30. ^ «EPRDF elects Abiy Ahmed chair». The Reporter. 27. mars 2018. Besøkt 28. mars 2018. 
  31. ^ «Ethiopia's ODP picks new chairman in bid to produce next Prime Minister». Africa News. 22. februar 2018. Besøkt 22. februar 2018. 
  32. ^ Sengupta, Somini (23. juni 2018). «Ethiopia’s New Leader Raises Hopes. Now Comes the Hard Part.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. oktober 2019. 
  33. ^ «The leader promising to heal a nation». BBC (engelsk). 3. januar 2019. Besøkt 11. oktober 2019. 
  34. ^ «Ethiopia's Abiy Ahmed: The leader promising to heal a nation». BBC News. 3. januar 2019. Besøkt 22. mars 2019. «Ethiopia's Prime Minister Abiy Ahmed has been widely praised for introducing sweeping reforms aimed at ending political repression.» 
  35. ^ Laila Ø. Bakken og Vilde Helljesen (10. oktober 2019). «Hva vil Nobelkomiteen lande på i år?» (norsk). NRK. Arkivert fra originalen 11. oktober 2019. Besøkt 11. oktober 2019. 
  36. ^ Morgenbladet, 7. januar 2022, s. 10ff
  37. ^ Fitz-Gerald, Ann (28. desember 2021). «To End Ethiopia’s War, Biden Needs to Correct Course». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 18. januar 2022. «Despite the messy complexities of this conflict, the media has tended to frame the war as a government-instigated genocide against the people of Tigray, or even as a civil war (a term that implies parity between the broad support enjoyed by Ethiopia’s elected government against the fringe, ethnic-based constituencies of the TPLF and its equally fringe ally, the Oromo Liberation Front’s violent Shene faction, which the TPLF itself previously regarded as a terrorist group).» 
  38. ^ Antje Diekhans (9. november 2020). «Nobelpreisträger Abiy Ahmed: Vom Friedenskurs abgekommen» (tysk). tagesschau.de. Arkivert fra originalen 16. april 2021. Besøkt 8. juli 2021. 
  39. ^ Fritz Schaap (20. november 2020). «Humanitäre Katastrophe in Äthiopien: Verzweiflung in Tigray» (tysk). Der Spiegel. Arkivert fra originalen 8. juli 2021. Besøkt 8. juli 2021. 
  40. ^ mesc (25. november 2020). «Äthiopien schlägt internationale Hilfe zur Vermittlung aus» (tysk). Der Standard. Arkivert fra originalen 22. januar 2021. Besøkt 8. juli 2021. 
  41. ^ Barbara Arvanitidis, Nima Elbagir, Bethlehem Feleke, Eliza Mackintosh, Gianluca Mezzofiore og Katie Polglase (22. mars 2021). «Massacre in the mountains» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 26. februar 2021. Besøkt 8. juli 2021. 
  42. ^ Bethlehem Feleke, Eliza Mackintosh, Gianluca Mezzofiore, Katie Polglase, Nima Elbagir, Barbara Arvanitidis og Alex Platt (22. mars 2021). «'Practically this has been a genocide'» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 8. juli 2021. Besøkt 8. juli 2021. 
  43. ^ Bethlehem Feleke, Eliza Mackintosh, Gianluca Mezzofiore, Katie Polglase and Nima Elbagir, Barbara Arvanitidis og Mark Baron (2. mars 2021). «'Two bullets is enough'» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 29. juni 2021. Besøkt 8. juli 2021. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Abiy_Ahmed&oldid=23782640»