Abhidharma (sanskrit; devanāgarī: अभिधर्म) eller abhidhamma (pāli) er buddhistiske tekster fra det 3. århundre f.Kr. og fremover. De utgjør skolastiske avhandlinger om doktrinene i de buddhistiske sūtraene. Abhidharmaverkene inneholder ikke systematiske filosofiske avhandlinger, men oppsummeringer eller abstrakte og systematiske lister.[1]

Navnet abhi – dhamma kan tolkes på to ulike måter, ettersom førsteleddet abhi er tvetydig – enten høy eller om. Det kan derfor bety enten «den høyeste læren» eller «om læren», dvs meta-læren.

Innenfor pāḷikanonen til Theravādaskolen, utgjør de Abhidhamma pitaka eller den tredje av de tre kurvene (tripitaka).

Den kinesiske buddhistiske kanon

rediger

En samling av abidharmatekster finnes i flere utgaver av den kinesiske buddhistiske kanon. I Taishō shinshū daizōkyō (大正新修大藏經) eller «tripiṭaka publisert under Taishōperioden», ofte forkortet Taishō (大正), befinner de seg i bind 26–29 som tekstene nr 1536–1563. Disse bindene utgjør «abidharma-avdelingen» (毘曇部, pítánbù) i Taishō.

Bind Tekst nr Tittel Andre
oversettelser
Tripitaka
Koreana
Oversetter Bokruller
26 1536 Avhandling om samlingen av forskjellige aspekter av abhidharmaveien
Āpídámó jíyìmén zúlùn
阿毘達磨集異門足論
(Abhidharma)saṅgītīparyāya(pādaśāstra)
24 K0946 [2] Xuánzàng
660–664 e.Kr.[2]
20

Referanser

rediger
  1. ^ Cox 2003, pp. 1-7
  2. ^ a b Tripikata Koreana, 24 K0946

Kilder

rediger
  • Cox, Collett (2003). "Abidharma", in: Buswell, Robert E. ed. Encyclopedia of Buddhism, New York: Macmillan Reference Lib. ISBN 0028657187; pp. 1–7.

Se også

rediger