Åpne hovedmenyen

60 minutter til dommedag

tysk-amerikansk film fra 1977
60 minutter til dommedag
orig. Twilight's Last Gleaming
Generell informasjon
SjangerThriller
Utgivelsesår1977
Prod.landTyskland / USA
Lengde2 t. 26 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegissørRobert Aldrich
ProdusentMerv Adelson
ManusforfatterRonald M. Cohen
Edward Huebsch
MusikkJerry Goldsmith
SjeffotografRobert B. Hauser
KlippMichael Luciano
William Martin
Maury Winetrobe
Foran kamera
Hovedrolle(r)Burt Lancaster
Richard Widmark
Charles Durning
BirollerPaul Winfield
Burt Young
Joseph Cotten
Richard Jaeckel
William Smith
Annen informasjon
BudsjettUSD 6,5 millioner
Prod.selskapLorimar Productions
Bavaria Film
Geria Productions
Bavaria Atelier
Premiere9. februar 1977 (USA)
28. oktober 1977 (Vest-Tyskland)
22. november 1977 (Norge)
Eksterne lenker

60 minutter til dommedag (originaltittel: Twilight's Last Gleaming) er en tysk-amerikansk politisk thriller fra 1977 regissert av Robert Aldrich.[1] Filmen handler om en desperat general som tiltvinger seg makten over en rakettbase med atomvåpen. Målet hans er å tvinge presidenten til publisere hemmelige dokumenter som avslører den egentlige årsaken bak Vietnamkrigen. Hvis ikke truer han med å utløse tredje verdenskrig. Hovedrollene spilles av Burt Lancaster, Richard Widmark og Charles Durning.

Filmen er basert på Walter Wagers roman Viper Three (1972).

HandlingRediger

Handlingen er satt noen få år inn i fremtiden, nærmere bestemt til 1981.

Lawrence Dell er en idealistisk general i det amerikanske luftforsvaret som ønsker at folk skal vite den virkelige årsaken bak USAs krigføring i Vietnam. Myndighetene forsøker å forhindre ham fra dette og har derfor fått ham fengslet. Han klarer imidlertid å rømme, og sammen med tre medsammensvorne infiltrerer han en militærbase i Montana med interkontinentale ballistiske missiler. General Dell, som er kjent med basen på forhånd, kontakter deretter myndigheten og forklarer den endrede situasjonen. Han fremsetter tre krav: en pengesum på ti millioner dollar, fritt leide ut av landet i presidentens fly - og at presidenten går ut på nasjonal TV og offentliggjøre et hemmeligstemplet dokumentet som avslører den virkelige hensikten bak USAs krigføring i Vietnam. Dokumentene, hvis innhold er ukjent for den sittende presidenten, inneholder bevis for at myndighetene anså en seier i Vietnam for svært urealistisk - og at årsaken til at de likevel fortsatte krigføringen var å avskrekke det kommunistiske Sovjetunionen. Hvis kravene ikke imøtekommes truer Dell med å skyte alle basens ni atommissiler mot Sovjet og dermed utløse tredje verdenskrig. Presidenten blir både sjokkert og forbannet når han blir kjent med innholdet i dokumentet. Men til tross det graverende innholdet mener han at det amerikanske folk burde være moden for å få vite disse ubehagelige fakta. De fleste av hans rådgivere er imidlertid negative og mener opplysningene vil sverte de militære. Det oppstår et kappløp med tiden og under den knappe tidsfristen som er satt går presidenten i all hast med på å la de militære forsøke å stanse Dell. Oppdraget ledes av den kyniske generalen MacKenzie og hans plan er å eliminere overtakerne på en meget dramatisk måte. Oppdraget misslykkes imidlertid og Dell demonstrerer for alvor at han har full kontroll over atommissilene. Etter en telefonsamtale med Dell går president Stevens omsider med på kravene og avtaler å møte Dell og hans menn på basen. General MacKenzie er imidlertid fast best på å stanse Dell på sin måte.

Om filmenRediger

Det meste av utendørsscene ble innspilt i Bayern i Vest-Tyskland. Interiørscene ble gjort i Bavaria Studios i Vest-Tyskland.[2] Innspillingene ble gjort vinteren og våren 1976.[3]

Publikum og økonomiRediger

Filmen ble ingen publikumssuksess.[4][5] Den innbrakte 4,5 millioner dollar i USA.[6] Til sammenligning så innbrakte Star Wars over 300 millioner dollar, Nærkontakt av tredje grad og Smokey and the Bandit over 100 millioner.[7]

Produksjonskostnadene var på 6,5 millioner dollar. Over halvparten av budsjettet gikk til annonsering og distribusjon.[8]

AnmelderneRediger

Filmen har fått 88 % på Rotten Tomatoes.[9] Variety beskrev den som et forlokkende, intrikat og intelligent drama og gav spesielt mye skryt til Durnings rolleprestasjon som president Stevens.[10] VGs anmelder gav den terningkast fem.[11]

Til tross for at den floppet på kino så omtalte Aldrich den som en av sine favorittfilmer.[12]

RollebesetningRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Kehr, Dave (23. november 2012). «On DVD: ‘Twilight’s Last Gleaming’ and ‘The Iron Petticoat’». The New York Times (engelsk). Besøkt 10. august 2018. 
  2. ^ Rapold, Nicolas (19. oktober 2012). «Burt Lancaster in ‘Twilight’s Last Gleaming’». The New York Times (engelsk). Besøkt 9. august 2018. 
  3. ^ «Twilight's Last Gleaming (1977)». IMDb. Besøkt 10. august 2018. 
  4. ^ «Google Translate». translate.google.com. Besøkt 9. august 2018. 
  5. ^ «"Twilight's Last Gleaming" by Joe Heuman». www.ejumpcut.org. Besøkt 10. august 2018. 
  6. ^ https://www.imdb.com/title/tt0076845/. 
  7. ^ «Box Office Mojo». www.boxofficemojo.com (engelsk). Besøkt 10. august 2018. 
  8. ^ «AFI|Catalog». catalog.afi.com (engelsk). Besøkt 10. august 2018. 
  9. ^ «Twilight's Last Gleaming». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 6. august 2018. 
  10. ^ Staff, Variety (1. januar 1977). «Twilight’s Last Gleaming». Variety (engelsk). Besøkt 9. august 2018. 
  11. ^ «Nye filmer». VG. 23. november 1977. 
  12. ^ «10 essential films by Robert Aldrich, born 100 years ago». British Film Institute (engelsk). Besøkt 10. august 2018. 

Eksterne lenkerRediger