EM i friidrett 2016 – 400 meter menn

EM i friidrett 2016 – 400 meter menn
EM i friidrett 2016 – 400 meter menn
Konkurranse400 meter menn
ArrangementEM i friidrett 2016
StedAmsterdam
ArenaOlympisch Stadion
Dato6., 7. og 8. juli
Vinnertid45,29
Medaljevinnere
Gold medal icon.svg Martyn Rooney, Storbritannia Storbritannia
Silver medal icon.svg Pavel Maslák, Tsjekkia Tsjekkia
Bronze medal icon.svg Liemarvin Bonevacia, Nederland Nederland

Forrige2014
Neste2018
Øvelser under
EM i friidrett 2016
Athletics pictogram.svg
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 meter hekk kvinner
110 meter hekk menn
400 meter hekk menn kvinner
3000 m
hinder
menn kvinner
4 x 100 m stafett menn kvinner
4 x 400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Halvmaraton menn kvinner
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Mangekamp
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

400 meter menn under EM i friidrett 2016 fant sted den 6., 7. og 8. juli 2016Olympisch Stadion i Amsterdam, Nederland. Øvelsen bestod av innledende runde, semifinale og finale. De tolv høyest rangerte utøverne var automatisk kvalifisert til semifinalene.[1]

ProgramRediger

Dato Klokkeslett Runde
6. juli 2016 13:35 Runde 1
7. juli 2016 16:45 Semifinaler
8. juli 2016 19:50 Final

Alle klokkeslett er lokal tid (UTC+2)

ResultaterRediger

KvalifikasjonsrundeRediger

De fire første i hvert heat (Q) og de tre raskeste ellers (q) gikk videre til semifinalene.[2]

Plass Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
1 1 8 Jarryd Dunn   Storbritannia 46,05 Q
2 1 7 Julien Watrin   Belgia 46,10 Q
3 1 6 Alexander Gladitz   Tyskland 46,28 Q
4 3 4 Martyn Rooney   Storbritannia 46,57 Q
5 3 5 Mame-Ibra Anne   Frankrike 46,73 Q
6 1 1 Vitaliy Butrym   Ukraina 46,77 Q
7 3 7 Mateo Ružić   Kroatia 46,89 Q
8 3 8 Łukasz Krawczuk   Polen 46,94 Q
9 1 4 Joel Burgunder   Sveits 46,98 q
10 2 5 Lucas Búa   Spania 47,00 Q
11 3 1 Brian Gregan   Irland 47,02 q
12 2 6 Jakub Krzewina   Polen 47,09 Q
12 3 3 Aliaksandr Linnik   Hviterussland 47,09 q
14 2 4 Thomas Jordier   Frankrike 47,14 Q
15 1 5 Batuhan Altıntaş   Tyrkia 47,23
16 2 7 Johannes Trefz   Tyskland 47,32 Q
17 2 3 Yevhen Hutsol   Ukraina 47,35
18 2 2 Jonathan Borlée   Belgia 47,45
19 3 6 Danylo Danylenko   Ukraina 47,49
20 1 3 Craig Lynch   Irland 47,61
21 1 2 Giuseppe Leonardi   Italia 47,68
22 2 8 David Gillick   Irland 47,81
23 3 2 Luca Flück   Sveits 47,97

SemifinalerRediger

De første to i hvert heat (Q) og de to raskeste ellers (q) kvalifiserte seg til finalen.[3]

Plass Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
1 2 7 Martyn Rooney   Storbritannia 45,04 Q, SB
2 2 6 Matteo Galvan   Italia 45,12 Q, =NR
3 2 5 Rafał Omelko   Polen 45,14 q, PB
4 1 5 Kevin Borlée   Belgia 45,26 Q
5 1 4 Pavel Maslák   Tsjekkia 45,31 Q, SB
6 2 8 Mame-Ibra Anne   Frankrike 45,39 q, SB
7 2 3 Yavuz Can   Tyrkia 45,51 NR
8 3 5 Luka Janežič   Slovenia 45,63 Q
9 3 3 Liemarvin Bonevacia   Nederland 45,68 Q, SB
10 2 4 Julien Watrin   Belgia 45,76
11 1 6 Aliaksandr Linnik   Hviterussland 45,80
12 1 8 Łukasz Krawczuk   Polen 45,86 SB
13 3 4 Donald Blair-Sanford   Israel 45,90
14 3 2 Jarryd Dunn   Storbritannia 46,00 SB
15 1 2 Johannes Trefz   Tyskland 46,07
16 1 7 Vitaliy Butrym   Ukraina 46,07
17 3 6 Thomas Jordier   Frankrike 46,24
18 3 7 Lucas Búa   Spania 46,26
19 1 1 Brian Gregan   Irland 46,37
20 1 3 Samuel García   Spania 46,43
21 3 1 Jakub Krzewina   Polen 46,50
22 3 8 Alexander Gladitz   Tyskland 46,57
23 2 2 Mateo Ružić   Kroatia 47,19
24 2 1 Joel Burgunder   Sveits 47,23

FinaleRediger

[4]

Plass Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
  9 Martyn Rooney   Storbritannia 45,29
  4 Pavel Maslák   Tsjekkia 45,36
  2 Liemarvin Bonevacia   Nederland 45,41 SB
4 7 Kevin Borlée   Belgia 45,60
5 6 Luka Janežič   Slovenia 45,65
6 5 Rafał Omelko   Polen 45,67
7 8 Mame-Ibra Anne   Frankrike 45,75
8 3 Matteo Galvan   Italia 45,80

ReferanserRediger

  1. ^ «Programme - European Athletics Championships». amsterdam2016.org. Besøkt 9. juli 2016. 
  2. ^ «Resultater forsøksheat» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 11. mars 2017. Besøkt 10. juli 2016. 
  3. ^ «Semifinaleresultater» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. mars 2017. Besøkt 10. juli 2016. 
  4. ^ «Finaleresultater» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. september 2018. Besøkt 10. juli 2016. 

Eksterne lenkerRediger