1789 i Sverige
Begivenheter i året 1789 i Sverige.
| 1789 i Sverige |
| År i Sverige |
| 1788 | 1789 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Statsleder
rediger- Monark – Gustav III, konge (1771–1792)
Hendelser
rediger- 7. januar – Oberst Johan Henrik Hästesko blir arrestert for å ha vært involvert i Anjalaforbundet.
- Januar – Gustav III innkaller Sveriges ståndsriksdag til Stockholm.
- 21. februar – Sverige vedtar en ny grunnlov, Förenings- och säkerhetsakten, tross adelens protester. Den innebærer at kongen alene kan beslutte om krig og fred og hvor mange medlemmer riksrådet får kalle inne. Derfor avskaffer Gustav III rådet fullstendig.
- April - Sveriges ståndsriksdag blir oppløst.
- En gruppe støttet av prinsesse Hedvig Elisabet, prinsesse Sofia Albertina, Fredrik Adolf, hertug av Östergötland og Gustaf Adolf Reuterholm forsøker å bruke misnøyen blant adelen med krigen og Förenings- och säkerhetsakten til å avsette kongen til fordel for hans bror hertug Karl, men mislykkes.[1]
- Mai - Högsta domstolen blir opprettet.
- 12. mai - Stjärnorps slott brenner ned.[2]
- 15. mai – Rikets allmänna ärendens beredning dannes.
- 13. juni – Svenskene beseirer russerne i slaget ved Porrassalmi. Dette er den første svenske seieren i et feltslag siden Karl XIIs tid.
- 19. juni – Svenskene beseirer russerne i det andre slaget ved Porrasalmi.
- 28. juni – Svenskene beseirer russerne i slaget ved Uttismalm.
- 9. juli – Danmark avgir en nøytralitetserklæring og drar seg dermed ut av den svensk-russiske krig, etter internasjonalt påtrykk.
- 15. juli – Svenskene beseirer av russerne i slaget ved Kaipiais.
- 21. juli – Svenskene beseirer russerne i slaget ved Parkumäki.
- 26. juli – Sjøslaget ved Öland, mellom de svenske og russiske marinene, slutter uavgjort.
- 15. august – Artilleriduellen ved Korkiansaari holme, mellom den svenske og russiske marine, slutter uavgjort.
- 24. –25. august – Skärgårdsflottan beseirer den russiske marinen i det første sjøslaget ved Svensksund.
- - En stor gruppe kvinnelige medlemmer av hoffet og aristokratiet, etter eksempel av prinsesse Hedvig Elisabet, prinsesse Sofia Albertina og Jeanna von Lantingshausen, utøver en sosial boikott mot monarken i protest mot Förenings- och säkerhetsakten.[3]
- - Riksgjeldskontoret (riksgäldskontoret) blir grunnlagt.
- - Privilegiene til adelen fra 1723 blir avskaffet.
- - Statens Bønder som betaler skatt får lov til å jakte fritt.
- - Medaljen För tapperhet i fält blir innstiftet.
Fødsler
rediger- 3. januar - Martina von Schwerin, friherrinne[4], brevskriver, salongsvert og kulturpersonlighet (død 1875)
- 3. desember - Johanna Hård, anklaget for å være pirat (død 1851)
- - Elisabeth Charlotta Karsten, kunstmaler og ballettdanser (død 1856)
Dødsfall
rediger- 9. mai – Anders Johan von Höpken, greve, politiker og riksråd samt kanslipresident 1752–1761 (født 1712)
- 28. april – Johan Floderus, svensk filolog (født 1721)
- 25. mai – Anders Dahl, botaniker, lærling til Carl von Linné (født 1751)
- 21. juni – Samuel Follin, kyrkoherde (født 1717)
- 21. august – Johan Ludvig Hård, greve og general (født 1719)
- - Françoise Marguerite Janiçon, forfatter (født 1711)
- - Hedvig Löfwenskiöld, poet (født 1736)
Referanser
rediger- ^ My Hellsing (2013). Hovpolitik. Hedvig Elisabeth Charlotte som politisk aktör vid det gustavianska hovet (Court Politics. Hedvig Elisabeth Charlotte as a political actor at the Gustavian court) Örebro: Örebro universitet. ISBN 978-91-7668-964-6(in Swedish)
- ^ «Värmlands brandhistoriska klubb». Arkivert fra originalen .
- ^ Hedvig Elisabet Charlotta; Bonde Carl Carlson (1907). Hedvig Elisabeth Charlottas dagbok. 3, 1789-1792. Stockholm: Norstedt. Libris 8207714
- ^ Friherrinne hos naob.no
Autoritetsdata