ß

dobbel-s
ß ble brukt som forkortelse for skillingen.

ß, dobbel-s eller tysk s (på tysk kalt Eszett, uttales «ess-tsett», eller sjeldnere scharfes s, «skarp s» ) er et skrifttegn for bokstavkombinasjonen ss som brukes i skrevet tysk etter lang vokal og etter diftongene au, äu, eu och ei. Bokstaven blir sortert i alfabetet som ss. Tegnet brukes i dag bare i Tyskland og Østerrike, ikke i Sveits og Liechtenstein.

Gatenavnet Schloßstraße («Slottgate») i delbydelen Steglitz i Berlin skrevet med tradisjonell, sammenskrevet, tysk dobbelt-s. Etter rettskrivningsregler fra 1996 kan gatenavnet også skrives som Schlossstraße med vanlige s-er og «trippelkonsonant».[1]
ß som ligatur av en ſ og en s (eller en z i frakturskrift)

Tegnet er egentlig en ligatur, det vil si en typografisk sammensmelting, av tegnene ſ (lang s) og s (rund s), eller ſ og z i frakturskrift («tysk gotisk skrift»).

Bokstaven ß eksisterte i over hundre år kun som minuskel («liten bokstav») i offisiell rettskrivning. I 2017 ble den for første gang offisielt tillatt skrevet som majuskel («stor bokstav»).[2][3] Før dette har bokstaven gjerne vært brukt som majuskel i de skriftsnittene som tillater det; den har digitalt sett vært tilgjengelig som Unicode-tegn siden 2008. Majuskelen er likevel ikke obligatorisk å anvende; minuskel og å erstatte majuskel med SS er likestilt med majuskel.[2][3]

ß må ikke forveksles med den greske bokstaven β (beta) som har et lignende utseende, men ingen historisk forbindelse.

BrukRediger

Etter rettskrivningsreformen i 1996 brukes ß nå bare etter lang vokal (inkl. diftonger). Selv om bokstaven grovt sett er ekvivalent med «ss», kan forskjellen være meningsbærende:

  • in Maßen uttales med lang a og betyr «med måte» (dativ flertall av Maß);
  • in Massen uttales med kort a og betyr «massevis» (dativ flertall av Masse).

Det har derfor delvis vært tillatt å erstatte ß med «sz», men bare hvis ß ikke var tilgjengelig og «ss» kunne ha ført til misforståelser (in Maszen). Denne regelen praktiseres ikke lenger offisielt.

Majuskel (ẞ)Rediger

Selv om Unicode har innført en ß-majuskel (ẞ) i 2008, var ikke denne del av den offisielle rettskrivningen før 2017.[2][3] Dersom man skrev hele ord i majuskler, ble ß da enten gjengitt som minuskel eller som «SS», sjeldnere som «SZ». Dette kan illustreres med etternavnet Weiß:

  • WEISS er den vanligste gjengivelsen (men kan forveksles med etternavnet Weiss)
  • WEIß er en annen vanlig skrivemåte (og brukes i pass og andre dokumenter, der korrekt skrivemåte er kritisk)
  • WEISZ har til dels blitt brukt for å unngå forvekslinger
  • WEIẞ var frem til endringen typografisk mulig, men ikke offisielt godkjent.

ß på datamaskinerRediger

I Unicode kodes ß som U+00DF. Majuskelen ẞ kodes som U+1E9E.

På Windows-systemer kan ß bli skrevet ved å holde inne Alt-tasten og taste 225 på det numeriske tastaturet. På Linux-baserte systemer fremkommer ß om man holder AltGr-tasten nede samtidig som man trykker s (uten shift). På OS X skrives den med Option-tasten+S.

Tyske rettskrivningsreformerRediger

Reformen vedtatt i 1996Rediger

I 1996 ble det innført nye rettskrivningsregler i en rekke tyskspråklige land for å gjøre det enklere å skrive korrekt. Blant annet ble bokstaven ß fjernet etter kort vokal og erstatta av ss. Dette førte eksempelvis til at Kuß skulle skrives Kuss (kyss) og Fluß skrives Fluss (elv). Endringen gjaldt ikke når s-lyden etterfulgte en lang vokal eller en diftong; det tyske ordet for gate skulle derfor fremdeles skrives Straße.[4] De nye skrivereglene ble møtt med tildels kraftig motstand og demonstrativ fastholdelse av de gamle reglene.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Wird die Schloßstraße jetzt mit "ss" geschrieben? (2014)
  2. ^ a b c «The Capital Sharp S in now part of the official German orthography». Typography.Guru (engelsk). Besøkt 4. juli 2017. 
  3. ^ a b c «Die deutsche Sprache hat jetzt auch ein großes Eszett - WELT». DIE WELT. Besøkt 4. juli 2017. 
  4. ^ a b Astrid Sverresdotter Dypvik (26. oktober 2006). «Den endelause reforma». Språkrådet. Besøkt 29. mai 2022. «I 1980 vart den internasjonale arbeidsgruppa for tysk rettskrivingsreform oppretta. Der satt germanistar frå Vest-Tyskland, Aust-Tyskland, Austerrike og Sveits. I 1992 la arbeidsgruppa fram eit utkast, og utkastet gjekk gjennom fleire rundar med endringar fram til 1996. Det året forplikta Tyskland, Austerrike, Sveits, Liechtenstein og fleire andre land med store tyske minoritetar seg til å innføra den nye tyske rettskrivinga innan 1998. Nokre tyske delstatar innførte rettskrivingsendringane alt same skuleår. (---) Målet med reforma var at meir systematikk skulle gjera språket enklare. Det tyske skriftspråket var frå før nokså systematisk i tilhøvet mellom lyd og skrivemåte, men det fanst mange uregelmessigheiter. Lyden s kunne til dømes skrivast som s, ss eller ß. Med den nye rettskrivinga vart ß fjerna etter kort vokal og erstatta av ss. Dermed vart Kuß til Kuss (kyss) og Fluß til Fluss (elv). Etter lang vokal og etter diftong skal ß framleis brukast, slik som i Straße (gate). | Om tre like bokstavar kjem etter kvarandre i samansetjingar, skal alle behaldast. Frå før galdt denne regelen i ord der det kom ein konsonant etterpå, som til dømes i ordet Schifffracht (båtfrakt). No blir dei også behaldne etter vokal, som i ordet Schifffahrt (båtreise). Regelen gjeld også for vokalar, til dømes i ordet Seeelefant. For å gjera det meir lesarvenleg kan ein bruka bindestrek og skriva See-Elefant og Schiff-Fracht. (---) Astrid Sverresdotter Dypvik er skribent og masterstudent i historie ved Universitetet i Oslo.» 

Eksterne lenkerRediger