Øystein Fodstad

Øystein Fodstad (født 14. januar 1943, død 19. mai 2023) var en norsk lege som forsket på mekanismene som gjør at kreft sprer seg.

Øystein Fodstad
Født		14. jan. 1943
Død		19. mai 2023 (80 år)
Beskjeftigelse		Medisinprofessor, kreftforsker
Akademisk grad		Cand.med. (1967) dr.med. (1980)
Utdannet ved		Det medisinske fakultet
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Ullern kirke
Utmerkelser		Kong Olav Vs kreftforskningspris (2006)
Arbeidssted		Universitetet i Oslo Det norske radiumhospital

Han var fra Skreia på Østre Toten, gikk på Eidsvoll landsgymnas, ble cand.med. i 1967 og dr.med. i 1980 ved Universitetet i Oslo. Han var turnuskandidat ved Bærum sykehus og i Vanylven kommune på Sunnmøre. Verneplikten avtjente han som lege og fallskjermjeger­instruktør ved Hærens jegerskole på Trandum. I perioden 1970–1974 var han assistentlege i kirurgi på Bærum sykehus, med fire måneder permisjon høsten 1970 da han arbeidet som kirurg i Røde Kors’ hjelpeteam i Anua i Nigeria.^{[trenger referanse]}

I sine doktorgradsstudier jobbet han med Sjur Olsnes og Alexander Pihl ved Norsk Hydros Institutt for kreftforskning på Radiumhospitalet for å påvise effekten av cellegiftene abrin og ricin. Han ble dr.med. i 1980. I 1981–1982 var han visiting scientist ved National Cancer Institute, National Institutes of Health, i Bethesda i Maryland i USA, der han etterpå var med på å modernisere screeningen av nye kreftmedisiner.^{[trenger referanse]}

I 1987 ble han forskningssjef i den nyopprettede avdeling for tumorbiologi ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet, som han ledet til 2009. Han ble i 1989 professor II i eksperimentell kreft og kjemoterapi ved Universitetet i Oslo. I perioden 2003–2007 var han vitenskapelig direktør ved Mitchell Cancer Institute, og professor i medisin og fsrmakologi ved University of South Alabama i Mobile, der han var med på å etablere og bygge opp et nytt kreftsenter.

Fra 2009 til februar 2013 var han leder av Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet, med over 320 ansatte. Han var medlem av styret for medisin og helse i Norges forskningsråd, medlem av en rekke komiteer ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, medlem av en av Kreftforeningens evalueringskomiteer, styret for Onkologisk Forum, og evaluerte en rekke professorat og grant-søknader i USA, Nederland, Italia, og Norge.^{[trenger referanse]}

Fodstads forskning var konsentrert om studier av kreftspredning, metastaser, med hensyn til påvisning, behandling og mekanismer for slik spredning, og identifiserte flere gener og deres roller i kreftutvikling og spredning. Han var blant de første som etablerte og utviklet modeller for human kreft i immundefekte mus og rotter, modeller som i stor utstrekning benyttes til å teste effekt av nye medikamenter og til å studere spredning av kreft. Fra 1992 benyttet hans gruppe magnetiske kuler som fester seg til kreftceller i biologiske væsker som blod og benmargsprøver. Ved å se hvor kulene er, vet man om det finnes kreftceller i prøven og dermed om faren for klinisk tilbakefall er stor. Han ledet forskningen på immuntoksiner, antistoff mot kreftceller bundet til et toksin, fra midten av 1980-tallet. Det omfatter immuntoksinenes potensial for behandling av flere typer kreft og deres virkningmekanismer. Arbeidet ledet til produksjon av egenutviklede immuntoksiner godkjent til klinisk bruk, og disse er undersøkt i tre kliniske studier med lovende effekt.^{[trenger referanse]} I tillegg til oversiktsartikler og bokkapitler publiserte han mer enn 315 artikler i internasjonale peer-reviewed tidskrifter og er sitert mer enn 13 000 ganger. Han veiledet nærmere 20 stipendiater fram til doktorgrad. Han hadde ni godkjente internasjonale patenter.^{[trenger referanse]}

Fra 2013 var han professor emeritus ved Universitetet i Oslo og Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet, og fra samme tid leder av forskningsutvalget ved Sykehuset Østfold.^{[trenger referanse]}

Utmerkelser

Han mottok Nordisk Kreftunions pris for yngre forskere, og i 2006 ble han tildelt Kong Olav Vs Kreftforskningspris.