Ørkenkommandos var kallenavnet på en gruppe britiske fallskjermsoldater under den andre verdenskrigen. Høsten 1942, før slaget ved El Alamein levde disse soldatene dypt inne i Sahara, langt bak tyskernes linjer. Soldatene levde nesten som omstreifende beduiner i britiske uniformer.

Disse soldatene hadde lært seg å overleve i ørkenen, ofte på mindre enn 2,5 dl. vann hver dag. De hadde også lært seg hvordan de best mulig kunne forsvinne som en luftspeiling hver gang de ble forfulgt av sine fiender. Hvis de måtte kunne de også vandre over flere hundre kilometer fra og til sine baser uten større problemer.

Måtene de skapte kaos og død blant tyskerne på var mange. Men det var mest vanlig at de snek seg inn på sterk bevoktede områder og sprenge utstyr og drepe personale. Når de for eksempel skulle sprenge noen fiendtlige fly, så enten snek de seg inn på flyplassene eller de kledde seg i tyske uniformer og kjørte forbi kontrollpostene i lastebiler med tyske kjennetegn.

Innen utgangen av 1942 hadde de utrette store skader både på aksestyrkenes forsyninger og moral. Erwin Rommel som ledet mange av styrkene i ørkenen mente at ingen britisk enhet av samme størrelse hadde påført aksemaktene like store skader som det ørkenkommandos gjorde.