Åpne hovedmenyen

Generell etiologi og patogeneseRediger

Ørebetennelse kan ramme personer i alle aldre, men barn er spesielt utsatt. Enkelte barn er plaget med hyppige ørebetennelser. Om det er rammet tre ganger siste seks måneder eller fire ganger siste året er det å regne for et ørebarn.

Ørebetennelse kan forårsakes av både virus og bakterier. De bakterielle er mer alvorlige, og gir som regel større allmennpåvirkning enn de virale.

Vi deler ørebetennelsene inn i flere hovedtyper, og behandler hver enkel med patogenese, symptomer og behandling i det følgende

Ytre ørebetennelse (ekstern otitt)Rediger

Etiologi og patogeneseRediger

Ytre ørebetennelse er en vanlig tilstand, og karakteriseres av en betennelse i den ytre øregangen. Vanlige mikrober som forårsaker ytre ørebetennelser er de følgende:

SymptomerRediger

Det dominerende symptomet er kløe i øregangen. Det kan også merkes rødhet og hovenhet av øregangen.

SimplexotittRediger

Dette er den vanligste mellomørebetennelsene. Den er forårsaket av bakterier eller virus, og går over av seg selv uten behandling. Den gir moderat smerte, og veldig lite allmennpåvirkning. Den kan imidlertid utvikle seg til en akutt mellomørebetennelse (se under).

Akutt mellomørebetennelse (otitis media)Rediger

Symptomer og forløpRediger

Denne ørebetennelsen gir større grad av allmennpåvirkning med feber og slapphet. Det er også kraftige smerter i øret, og det kommer gjerne puss fra øregangen. Feberen pleier å avta etter 2-3 dager og resten av symptomene kan henge i opp til en uke.

 
Betent trommehinne ved mellomørebetennelse

PatogeneseRediger

Denne betennelsen forutgås gjerne av en øvre luftveisinfeksjon. Den forårsakes av bakterier, hyppigst én av følgende:

BehandlingRediger

I Norge sier retningslinjene at den i utgangspunktet ikke skal behandles med antibiotika, da naturlig forløp gir større grad av immunitet mot senere infeksjoner. Komplikasjoner til ubehandlet mellomørebetennelser er sjeldne, og sykdomsvarigheten blir svært lite redusert av antibiotika. Ved komplikasjoner og hos ørebarn (se over) skal man imidlertid behandle med antibiotika. Valget faller da i første rekke på penicillin.
Man gir midlertidig smertelindrende behandling til alle. Paracetamol er et førstevalg.

 
Mastoiditt

KomplikasjonerRediger

Det er sjelden med komplikasjoner, men de kan forekomme:

  • Forholdsvis uproblematiske
    • Hull på trommehinnen
    • Sekretorisk mellomørebetennelse (se under)
  • Krever sykehusbehandling

Sekretorisk mellomørebetennelseRediger

Etiologi og PatogeneseRediger

Sekretorisk mellomørebetennelse kan oppstå som en følge etter akutt mellomørebetennelse. Ellers er det forbundet med dårlig funksjon av øretrompeten, enten pga. at denne er dårlig utviklet, eller at utvekster (polypper) i øvre del av svelget stenger for den.

SymptomerRediger

Dette er en ørebetennelse som ikke gir særlig mye symptomer bortsett fra sekret fra øregangen.

BehandlingRediger

Behandling er vanligvis ikke nødvendig da betennelsen tilheler av seg selv. Noen ganger går den imidlertid over til å bli en kronisk ørebetennelse (se under).

Kronisk ørebetennelse (kronisk otitt)Rediger

DiagnoseRediger

Ved vedvarende hull på trommehinnen (over 2-3 måneder) eller ved påvisning av kolesteatom stilles diagnosen kronisk ørebetennelse.

SymptomerRediger

Denne tilstanden har ofte veldig få symptomer. Hullet i trommehinnen kan imidlertid gi et lite konduktivt hørselstap.

 
Kolesteatom

KomplikasjonerRediger

Hvis hullet i trommehinnen er perifert i trommehinnen, kan det gi opphav til en svulst kalt kolesteatom. Hvorfor kolesteatomet oppstår vet man ikke helt sikkert, men man regner med at det skyldes at epitelceller fra øregangen flasser av, og kommer inn i mellomøret gjennom hullet i trommehinnen. Her hoper det seg opp kolesterolholdige celler som danner en klump: kolesteatomet. Dette er en fryktet komplikasjon som kan ødelegge det omkringliggende vevet om kolesteatomet får vokse seg stort nok. Det kan gi et varig konduktivt hørselstap.