Økonomisk ulikhet i Norge
Økonomisk ulikhet i Norge viser fordelingen av økonomiske goder mellom personer innad i eller internt landet, som oftest ulikhet i formue og ulikhet i inntekt.[2] Økonomisk ulikhet er en form for sosial ulikhet[3]. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er ulikheten i formue i Norge relativt stor, mens inntekt er jevnere fordelt, til tross for at den også har økt betydelig de siste tiårene.[4][5] Ifølge flere målemetoder er formuesulikheten i Norge tilnærmet lik den i Storbritannia og Frankrike.[6] I Norge eier de ti prosent rikeste 53 prosent av all formue.[7] Inntektsulikheten i Norge er relativt lav sammenlignet med andre OECD-land.[8] Samtidig har inntektsulikheten økt med 23 prosent siden 80-tallet.[9]
.svg)
██ Over 50
██ Fra 45 til 50
██ Fra 40 til 45
██ Fra 35 til 40
██ Fra 30 til 35
██ Under 30
██ Ingen data
Mål på ulikhet rediger
I Norge er det Statistisk Sentralbyrå (SSB) som fastsetter ulike mål på ulikhet. Tre ulike mål for inntektsulikhet publiseres hvert år: Ginikoeffisienten, P90/P10 og P80/P20.[10] For formuesulikhet publiseres som regel bare Ginikoeffisienten.
Ginikoeffisienten rediger
Den vanligst bukte for ulikhetsmål er Gini-koeffisienten. Ginikoeffisienten måler ulikhet på en skala fra 0 til 1. Dersom alle i et land har lik inntekt, er Ginikoeffisienten lik 0. Dersom én person har all inntekt, har den verdien 1. Det betyr at jo lavere Ginikoeffisienten er, jo mindre er den økonomiske ulikheten i et land.[2]
Statistisk sentralbyrå rapporterte i 2014 at inntektsforskjellene innad i Norge er lave «både sammenlignet med andre europeiske land og i global sammenheng».[10] Sammenlignet med andre OECD-land var ulikheten, basert på tall fra 2010, «minst i Slovenia, Norge og Danmark. Disse landene hadde en Gini-koeffisient – slik OECD måler den – på om lag 0,25.
P90/P10 rediger
Mens Ginikoeffisienten viser utviklingen i ulikhet for hele inntektsfordelingen, kan utviklingen i inntektsulikhet også vises mellom forholdet mellom toppen og bunnen i inntektsfordelingen.[11] En av disse ulikhetsmålene er den en såkalte P90/P10. Her sorteres befolkningen etter størrelse på inntekt etter skatt, for deretter å dele befolkningen opp i ti like store grupper (kalt desiler) etter hvor mye inntekt de har.
P90/P10 er forholdstallet mellom inntekten til personen som har litt høyere inntekt enn 90 prosent av befolkningen, og personen som har litt lavere inntekt enn 90 prosent av befolkningen. Det vil si personen som befinner seg mellom desil 9 og 10 (P90), og personen som befinner seg mellom desil 1 og 2 (P10) på inntektsfordelingen. Dersom forholdstallet P90/P10 måles til 2,5, betyr det at personen med høyere inntekt enn 90 prosent av befolkningen har 2,5 ganger så høy inntekt som personen med lavere inntekt enn 90 prosent av befolkningen. I dette målet utelukkes altså inntektene til de 10 prosentene av befolkningen med aller høyest inntekt, der for eksempel det meste av aksjeutbytte havner. Også de 10 prosentene med lavest inntekt faller utenfor. Det gjør at dette ulikhetsmålet ofte viser en jevnere utvikling over tid enn de andre ulikhetsmålene.
P80/P20 rediger
I tillegg til P90/P10, bruker SSB også ofte et mål som kalles S80/S20. Dette målet viser forholdstallet mellom gjennomsnittsinntekten til de 20 prosent av befolkningen som har høyest inntekt, og gjennomsnittsinntekten til de 20 prosent som har lavest inntekt.[10]
Forskjellen fra P90/P10 er at denne metoden ikke utelater verdiene i ytterkantene av fordelingen, altså de veldig rike eller veldig fattige. I stedet brukes gjennomsnittet av inntekt og formue til alle som havner innenfor disse 20 prosentene. De veldig rike vil dermed trekke gjennomsnittet til gruppen med høyest inntekt opp, mens de fattigste vil trekke gjennomsnittet til gruppen med lavest inntekt ned.
Det gjør at målingene viser et høyere forholdstall i S80/S20 enn i P90/P10. I 2017 målte SSB S80/S20 i Norge til å være 3,6, når hele befolkningen unntatt personer i studenthusholdninger var inkludert. Det betyr at de 20 prosent rikeste i Norge i gjennomsnitt har 3,6 ganger høyere inntekt enn de 20 prosent fattigste.
Det er ofte små forskjeller mellom dette ulikhetsmålet og Gini-koeffisienten når det gjelder å vise utviklingen i ulikhet.
Ulikhet i formue rediger
| desil 1 | desil 2 | desil 3 | desil 4 | desil 5 | desil 6 | desil 7 | desil 8 | desil 9 | desil 10 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| -3,7 | -0,3 | 0,3 | 1,7 | 3,8 | 6,1 | 8,8 | 12,2 | 17,6 | 53,5 |
Ulikhet i inntekt rediger
I Norge har ulikheten i inntekt økt siden 1980-årene. I 1986 var Ginikoeffisienten 0,210. I 2019 har den økt til til 0,259. Det er en økning på 23 prosent.[9]
Referanser rediger
- ^ «Gini index (World Bank estimate)». data.worldbank.org. Besøkt 23. april 2022.
- ^ a b Bojer, Hilde (10. august 2021). «økonomisk ulikhet». Store norske leksikon. Besøkt 21. august 2021.
- ^ Skirbekk, Sigurd (13. mai 2022). «sosial ulikhet – sosial lagdeling». Store norske leksikon. Besøkt 30. mai 2022.
- ^ «Formuesulikheten øker». ssb.no (norsk). Besøkt 21. august 2021.
- ^ Aaberge, Rolf; Mogstad, Magne; Vestad, Ola L.; Vestre, Arnstein (25. november 2021). «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre» (PDF). SSB Rapporter. 2021 (33).
- ^ «Er ulikheten i formue i Norge like stor som i Storbritannia?». www.faktisk.no (norsk). Besøkt 21. august 2021.
- ^ a b «10318: Desilfordelt berekna nettoformue for hushald. Tal hushald, prosent, gjennomsnitt, lågaste verdi 2010 - 2019». PX-Web SSB (norsk). Besøkt 21. august 2021.[død lenke]
- ^ «Inequality - Income inequality - OECD Data». theOECD (engelsk). Besøkt 21. august 2021.
- ^ a b «07756: Inntektsfordelingen belyst ved flere ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) 1986 - 2019». PX-Web SSB (norsk). Besøkt 21. august 2021.[død lenke]
- ^ a b c «Utvikling i inntektsulikhet». Besøkt 5. oktober 2015.
- ^ «Slik måler SSB ulikhet». ssb.no (norsk). Besøkt 21. august 2021.
Kilder rediger
- Rolf Aaberge, Magne Mogstad, Ola L. Vestad og Arnstein Vestre: Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre, SSB 2021 (PDF-versjon)