Øen

Øen er navnet på gårdsnummer 38 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger i dalføret Råheimsdalen i Viksdalen og grenser mot Vallestad i nordøst, Råheim i vest og Tuften i sørvest. Eiendommen går på tvers av hele dalføret fra Storefjellet på sørsiden til Venevassegga på nordsiden.

Bruksinndeling

Gården er delt i følgende bruk:

Bruk 1
Bruk 2 – plassen Toa delt fra bruk 1 i 1869. Fra 1942 blir bruket drevet sammen med bruk 10.
Bruk 3 – husmannsplassen Med garden delt fra bruk 1 i 1852. Fraflyttet i 1957, jorden blir brukt som beitemark for nabobruk.
Bruk 4 – Svora delt fra bruk 3 i 1856.
Bruk 5 – Nytuft delt fra bruk 4 i 1869.
Bruk 6 – Under Haugane delt fra bruk 7 i 1876, sammenslått igjen i 1900.
Bruk 7 – delt fra bruk 8 i 1849 og bruk 10 i 1856. Eies idag av samme eier som Vallestad, bruk 1.
Bruk 8 – Hingarden
Bruk 9
Bruk 10

Flere bruk er også delt fra til boligformål.

Historisk

Første bruker registrert på Øen finnes i 1563. I 1590 er gården delt i to, senere i skatteliste fra 1613 står det oppført tre brukere. Neste forandring er i 1626, da er Øen blitt delt i fire bortimot jevnstore bruk. Disse blir senere brukene 1, 8, 9 og 10.

Oppdelingene på siste halvdel av 1800-tallet skyldtes en stor folkeøkning. I 1801 er det registrert 30 personer på gården, lite endring frem til 1825, i 1835 har tallet økt til 50. Denne økningen førte til at det ble dannet husmannsplasser i tilknytning til gården.

Vannkraft

Vannkraft fra Vallestadfossen har spilt en viktig rolle for Øengården. I matrikkelforarbeidet i 1723 står Øen oppført med 2 kvernhus i fossen. Kvernene ble også leid ut til brukene på Råheim, dette ga en ekstrainntekt til brukene på Øen. Under andre verdenskrig ble det satt opp en bygdemølle, denne ble brukt av folk fra Viksdalen og Haukedalen.

Foruten kverner ble vannkraften også benyttet til slipesteiner. Det er to store slipesteinsdammer i elven, slipesteinene var i bruk til 1960-tallet].

Bruk 6/7 på Øen ble de som benyttet vannkraften mest, de satte opp en sirkelsag, sagen var i bruk til 1930-tallet. Sagen ble senere bygd opp for så å bli revet igjen til fordel for vannkraftverk.

I 1947 ble det bygd vannkraftverk i fossen, det leverte nok strøm til eieren og ca. 1 kW til bruk 1 på Vallestad. Kraftverket ble bygd ut flere ganger med større turbiner. Etter at bruket ble kjøpt av eier på bruk 1, Vallestad, ble det bygd et nytt minikraftverk i fossen.

Litteratur

Timberlid, Jan Anders, Bygdebok for Gaular Band IV, Gardar og folk. Viksdalen Sokn (s.458-484), Oslo 1998. ISBN 82-994538-2-8