Åtejakt eller vakjakt er en slags blanding av posteringsjakt og lokkejakt, der et åte utgjør lokken. Jaktformen utnytter enkelte dyrs gode luktesans og trang til å oppsøke og ete åtsler. Jegeren legger ut et åte (typisk kadavere eller innvoller og lignende etter døde dyr), i den hensikt å tiltrekke seg bestemte dyrs oppmerksomhet, for så å skyte det når dyret oppsøker åtet. Jegere som utøver denne jaktformen bruker ofte et jakttårn eller en annen skjult innretning (for eksempel kamuflasjetelt) med god utsikt mot åtet, og i den grad slike hjelpemidler benyttes kalles jaktformen også gluggjakt.[1]

Et typisk jakttårn for åtejakt

Dyr som tiltrekkes av åte er typisk omnivore og karnivore åtseletere, som for eksempel ulv, sjakal, prærieulv, hyener, rødrev, grevling, jerv og villsvin med flere, men også en rekke omnivore og karnivore fugler lar seg tiltrekke, som for eksempel kråkefugler og haukefugler.

ReferanserRediger

  1. ^ Webjørn Svendsen og Roar Lundby (2014) Jakt og fangst av rødrev - åtejakt, side 10–12. Norges Jeger- og Fiskerforbund. 2014. Besøkt 2018-06-27