Wikipedia

Årets bilde

norsk fotopris

Årets bilde er en årlig juryert foto- og videokonkurranse som arrangeres av Pressefotografenes Klubb. Konkurransen består av flere kategorier og skal fremme den beste norske fotojournalistikken gjennom et helt kalenderår.[1]

Konkurransen er åpen for alle, så lenge bidragene er produsert i henhold til gjeldende normer for presseetikk i Norge, herunder Vær varsom-plakaten.[2]

Den høyeste utmerkelsen er «Årets bilde», det beste enkeltbildet gjennom et år. Dette bildet blir valgt blant alle førsteprisene i de forskjellige fotokategoriene det konkurreres i.

I tillegg kåres det «Årets fotojournalist» og «Årets videjournalist», to utmerkelser som ble innført i 2014 etter modell fra Danmark.[3]

Konkurransekategorier rediger

De ulike kategoriene som det konkurreres i har variert noe fra år til år.[3] I «Årets bilde 2014» ble det konkurrerert i følgende kategorier[4]:

  • Nyhet (enkeltbilde)
  • Nyhetsreportasje
  • Dagligliv i Norge
  • Sport (enkeltbilde)
  • Sportsreportasje
  • Portrett
  • Åpen klasse
  • Klima og miljø
  • Dokumentar utland
  • Dokumentar Norge
  • Nyhetsvideo
  • Videoreportasje
  • Videodokumentar eller serie

I tillegg blir utmerkelsene «Årets Bilde», «Årets fotojournalist» og «Årets videojournalist» delt ut.

Vinnere av utmerkelsen «Årets bilde» rediger

  • 2023: Tomm W. Christiansen, Aftenposten, «Tatt av raset»
  • 2022: Javad Parsa, NTB , «Kvinner, Liv, Frihet»
  • 2021: Afshin Ismaeli, Aftenposten, «Romaskin»
  • 2020: Knut Egil Wang, frilans, «Stillstandsrapport»
  • 2019: Monica Strømdahl, frilans, Aftenposten, «Vil du tafse litt på meg?»
  • 2018: Brian Cliff Olguin, frilans, «Helge og Anniken»
  • 2017: Katinka Hustad, frilans, «Greenlandia»
  • 2016: Aleksander Nordahl, Dagens Næringsliv[5]
  • 2015: Espen Rasmussen, VG, «Flukten til Europa»
  • 2014: Kyrre Lien, frilans, «Utsikt»
  • 2013: Paal Audestad, frilans, «Til døden skiller oss ad»
  • 2012: Andrea Gjestvang, frilans
  • 2011: Tommy Ellingsen, frilans Stavanger Aftenblad, «En nasjon i sorg».
  • 2010: Luca Kleve-Ruud, frilans Dagsavisen, «Liv og død»
  • 2009: Hans Arne Vedlog, Dagbladet, «Obama»
  • 2008: Kristian Helgesen, VG, «Bygdøy-ulykken»
  • 2007: Caroline Drefvelin, frilans, «Forlatt av ambulansen»
  • 2006: Morten Wanvik, Bergensavisen, «Verdens rikeste land?»
  • 2005: Oddleiv Apneseth, Bergens Tidende, «Etter jordskjelvet»
  • 2004: Henning Lillegård, Dagbladet, «Dødens sal»
  • 2003: Espen Rasmussen, VG, «Råne seg svimmel»
  • 2002: Knut Egil Wang, Bergens Tidende, «Smaken av sommer»
  • 2001: Ken Opprann, Aftenposten, «Brages befriende flukt»
  • 2000: Harald Henden, VG, «Kjærtegn»
  • 1999: Aleksander Nordahl, Dagbladet, «100 meter fra sikkerheten»
  • 1998: Robert Eik, Dagbladet, «Engel i snøen»
  • 1997: Hallgeir Vågenes, VG, «Drepende blikk»
  • 1996: Ola Solvang, Nordlys, «Vasilij Ragulin, smeltearbeider»
  • 1995: Harald Henden, VG, «Terrorbombing, Kabul, november 1995»
  • 1994: Oddleiv Apneseth, Bergens Tidende, «Mentalsykehuset i Tuzia»
  • 1993: Bo Mathisen, VG, «Bosnias ansikt»
  • 1992: Karina Jensen, Aftenposten, «Mor Russlands døtre»
  • 1991: Knut Snare, Aftenposten, «En kurdisk tragedie»
  • 1990: Jan Tomas Espedal, Akershus Arbeiderblad, «Romanias stebarn»
  • 1989: William Mikkelsen, Dagbladet, «Willy Brandt»
  • 1988: Nina Rangøy, VG, «Det æ´kke no´ liv»
  • 1987: Trond Solberg, VG, «En aviskonges glede over årets fredspris»
  • 1986: Bjørn S. Delebekk, Dagbladet, «Den satt!»
  • 1985: Dag Bæverfjord, VG, «Hverdag for varetektsfange 16/85 Treholt»
  • 1984: William Mikkelsen, Dagbladet, «Mannen som skulle kjøpe øl»
  • 1983: Hans Olav Forsang, VG, «Jeg også, mamma»
  • 1982: Erik Berglund, Aftenposten, «Jubilanten»
  • 1981: Terje Bringedal, Adresseavisen, «Alta»
  • 1980: Dag Grundseth, Aftenposten, «Statsbesøk»
  • 1979: Erik Berglund, Aftenposten, «Båtflyktning»
  • 1978: Erik Berglund, Aftenposten, «Fredspris»
  • 1977: Helge Sunde, Dagbladet, «Nok er nok»
  • 1976: Terje H. T. Andersen, Aftenposten, «Reddet»
  • 1975: Trygve Skramstad, Fædrelandsvennen, «Kvinne av i dag»
  • 1974: Arild Jakobsen, VG, «Jeg vil»
  • 1973: Ikke delt ut
  • 1972: Tom Martinsen, Dagbladet, «Sommerskirenn»
  • 1971: Oddbjørn Monsen, Aftenposten, «Etter rasulykken»
  • 1970:Trond Alm, Fædrelandsvennen, «MÅL»
  • 1969: Øystein Kleiven, Dagbladet, «Odd Iversen»
  • 1968: Stig Næss, VG, «Lommetørkle»
  • 1967: Per Svensson, Aftenposten, «Far og sønn»
  • 1966: Brynjulf Aartun, Aftenposten, «Hjemkomst»
  • 1965: Arild Hordnes, NTB, «De trette menn»

Bibliografi rediger

  • Årets Bilde 1986, Bjørn Inge Karlsen (red), Utgitt på vegne av Pressefotografenes Klubb (1987) ISBN 82 90602-02-2
  • Årets Bilde 1989, Pressefotografenes Klubb (1990) ISBN 82-90602-05-7
  • Årets Bilde 1997/98, Pressefotografenes Klubb i samarbeid med Institutt for Journalistikk (1998) ISBN 82-7147-174-0
  • Årets Bilde 2002/03, Pressefotografenes Klubb, IJ-forlaget (2003) ISBN 82-7147-241-0
  • Årets Bilde 2003/04, Pressefotografenes Klubb (2004) ISBN 82-7147-262-3
  • Årets Bilde 2004/05, Pressefotografenes Klubb (2005)
  • Årets bilde 2007/2008. Pressefotografenes klubb gjennom 75 år, Pressefotografenes Klubb (2008) ISBN 82-90602-14-2
  • Årets Bilde 2008/09, Pressefotografenes Klubb (2009) ISBN 978-82-90602-15-9
  • Årets Bilde 2009, Pressefotografenes Klubb (2010) ISBN 978-82-90602-12-8
  • Årets Bilde 2010, Pressefotografenes Klubb (2011)

Referanser rediger

  1. ^ «Om årets bilde». Besøkt 27. mai 2016. 
  2. ^ «Innsending». Besøkt 27. mai 2016. 
  3. ^ a b Kathrine Geard (25. november 2014). «Årets Bilde for alle». Journalisten. Besøkt 24. mars 2015. 
  4. ^ «Årets bilde 2014». Besøkt 24. mars 2015. 
  5. ^ Stian Øvrebø Johannessen (10.03.2017). «Dette er årets bilde i 2016» (norsk). Dagens Næringsliv. Besøkt 10. mars 2017. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Årets_bilde&oldid=24335920»