Wikipedia

Åpen tilgang

Åpen tilgang, også omtalt med det engelske begrepet open access, er digitalt materiale som er fritt tilgjengelig på Internett. Begrepet brukes særlig, men ikke utelukkende, om vitenskapelig publisering. Med åpen tilgang forstås tradisjonelt først og fremst materiale som gjøres tilgjengelig for alle og uten noen form for krav om vederlag. I praksis favner begrepet åpen tilgang fra 2010-årene en rekke svært ulike publiseringsmodeller. De mest utbredte modellene er åpne institusjonelle arkiver, tidsskrifter uten abonnementsavgift og uten forfatterbetaling, tidsskrifter med forfatterbetaling, hybridmodeller og uregulert åpen tilgang. Særlig modellen som krever forfatterbetaling har fått mye kritikk for å fremme publisering av dårlig forskning, og er sterkt knyttet til fremveksten av røvertidsskrifter.

Modeller rediger

Åpne institusjonelle arkiver rediger

Publisering av forskningen i åpne institusjonelle arkiver er den formen for åpen tilgang på internett som først fikk større utbredelse. Denne modellen omtales, hovedsakelig på engelsk, også som «grønn» åpen tilgang.

Ekte åpen tilgang rediger

Ekte åpen tilgang innebærer at materiale gjøres tilgjengelig for alle og uten noen form for krav om vederlag, hverken fra leser eller forfatter. Denne modellen kalles, hovedsakelig på engelsk, også «diamant»- eller «platinum»-åpen tilgang. Modellen har den fordelen at forlaget eller tidsskriftet har det samme insentivet som tradisjonelle forlag og tidsskrifter til å opprettholde høy kvalitet, at tilgangen til å publisere forskningsresultater er lik for alle forskere og ikke avhengig av økonomiske ressurser, og at leserne har fri tilgang til publikasjonene. I motsetning til publisering med forfatterbetaling er det leserne som ses på som sluttbrukere i publisering med ekte eller platinum-åpen tilgang. Ekte åpen tilgang-tidsskrifter er ofte utgitt av universiteter, vitenskapelige foreninger og lignende med ideelt formål, og er ofte avhengige av publiseringsstøtte fra forskningsråd, universiteter eller andre institusjoner for å dekke redaksjonskostnadene. Fremveksten av åpen kildekode-programmer som f.eks. Open Journal Systems har gjort det vesentlig mer overkommelig å drive denne typen tidsskrifter.

Publisering med forfatterbetaling rediger

Noen regner også publisering der forfatteren må betale for å publisere som åpen tilgang og betegner dette som «gull»-åpen tilgang (gold open access); denne modellen kalles på engelsk ofte author-pays open access. Denne sistnevnte publiseringsformen har fått mye kritikk og har siden 2010-årene i økende grad vært knyttet til røvertidsskrifter med tvilsom kvalitetskontroll som opererer på rent kommersielt grunnlag med et økonomisk formål. Modellen er kontroversiell dels fordi den tar bort forlagets insentiv til å opprettholde høy kvalitet gjennom den interessekonflikten den skaper hos forlaget, og dels fordi den flytter betalingsbyrden over fra store institusjoner som universiteter til de enkelte forfatterne og skaper hindre for å publisere forskningen, f.eks. for forskere ved institusjoner som ikke har råd til å betale for publisering, pensjonerte forskere og andre forskere uten tilgang til et slikt budsjett. Den har blitt kritisert for å behandle forfatterne som sluttbrukere, i stedet for å ta utgangspunkt i å lage et best mulig tidsskrift for leserne. Kostnadene for samfunnet ved publisering med denne modellen er minst like store eller større enn ved publisering i abonnementstidsskrifter; en rekke omstridte kommersielle forlag som MDPI, SCIRP og Frontiers Media har spesialisert seg på åpen tilgang med forfatterbetaling, og har blitt kritisert både for lav kvalitet og for å være minst like profittorienterte som enkelte store abonnementsforlag var, samtidig som de fleste inntektene deres stammer fra offentlige forskningsbudsjetter. Størstedelen av redaksjonen i Wiley-tidsskriftet Diversity & Distributions trakk seg i 2018 i protest i etterkant av at forlaget hadde innført forfatterbetaling; et åpent brev undertegnet av en rekke forskere uttalte at forfatterbetaling er en publiseringsmodell som stenger en rekke forskere ute, og at de i stedet ønsket seg ekte («diamant»-)åpen tilgang.[1] Simen Andreas Ådnøy Ellingsen har kritisert tilhengere av publisering med forfatterbetaling for å «[gå] rett i garnet til kommersielle og like grådige OA-forlag».[2]

Hybridvarianter rediger

Mange tidsskrifter tilbyr både tradisjonell publisering i abonnementsbaserte tidsskrifter og åpen tilgang-publisering. Tidsskrifter med hybridpublisering utgis ofte av veletablerte forlag som kombinerer sin tradisjonelle forretningsmodell med forfatterbetalingsmodellen.

Uregulert åpen tilgang rediger

I økende grad publiseres materiale på internett uten å ta hensyn til nasjonal opphavsrett i ulike land. Svært mange vitenskapelige tidsskrifter gjøres tilgjengelige gjennom andre nettsteder, herunder nettsteder som eies av universiteter eller statlige aktører der respekten for vestlig opphavsrettstankegang står svakere, f.eks. i Kina. Mange forskere legger også ut arbeidene sine på nettsteder som f.eks. ResearchGate uten å ta hensyn til opphavsrettsavtalen med forlaget.

Kvalitet rediger

Ulike modeller for åpen tilgang har blitt kritisert for å fremme tidsskrifter av lav kvalitet. Jeffrey Beall har uttalt at åpen tilgang-bevegelsen ofrer karrierene til yngre forskere som presses til å publisere i dårlige tidsskrifter bare fordi de er åpen tilgang, og ofte i røvertidsskrifter.[3] Beall har uttalt at «open access har gjort mer ugagn enn nytte».[4]

Utbredelse rediger

Det begynner å bli et krav i flere deler av verden, at forskning utført ved hjelp av offentlige midler skal publiseres gratis på nett. Fra 2010 vil all forskning ved Universitetet i Oslo være underlagt en slik regel. For en del helserelatert forskning i USA er det allerede pålagt med slik publisering.[5] I Storbritannia er det flere nasjonale forskningsfond som krever fri adgang til forskningen. Og i Danmark ble det bråk[6] da Forskningsrådet for Kultur og Kommunikation besluttet at tidsskrifter som mottar støtte fra dem, må tilgjengeliggjøre sine artikler gratis, senest ett år etter publisering.

De fleste forlag tillater dobbeltpublisering i forfatterens institusjonsarkiv. For at open access av allerede publiserte artikler skal være mulig, krever det at tidsskriftforlagene tillater adgang. Elsevier har laget en avtale om mulighet for open access med fondet Wellcome Trust. Og American Physical Society (APS) med organisasjonen CERN like så.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Pedro Abellán et al. (2018). «To the Editors, Diversity and Distributions, and Wiley Publishers»
  2. ^ «Faren med kommersiell Open Access Arkivert 10. juni 2020 hos Wayback Machine.», Universitetsavisa, 21. oktober 2019
  3. ^ Jeffrey Beall (2013): «The Open-Access Movement is Not Really about Open Access». Communication, Capitalism & Critique. doi:10.31269/triplec.v11i2.525
  4. ^ «VIRAK 2019: – Open access har gjort mer ugagn enn nytte». Besøkt 23. januar 2022. 
  5. ^ National Institutes of Health Public Access
  6. ^ Tidsskriftredaktører protesterer modkrav om 'open access' Artikkel i bladet Information

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Åpen_tilgang&oldid=23452007»