«Stora Kraveln»
«Stora Kraveln» («Elefanten») var et av samtidens største krigsskipene som Gustav Vasas admiralskip i årene etter 1533. Svært lite er kjent omkring dette skipet som egentlig het «Elefanten», har vært omtalt av Olaus Magnus som den store karavellen med en besetning av 1 000 soldater og 300 sjømann.
| «Stora Kraveln» | |||
|---|---|---|---|
 Storskipet Stora Kraveln, tegning av admiral J. Hägg | |||
| Karriere | |||
| Land | Sverige | ||
| Skipstype | Firemastet storskip av type karakk | ||
| Bygget | ved - | ||
| Kjølstrekking | - | ||
| Sjøsatt | - | ||
| Operativ | 1535 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | Ca 40 m i kjølslengde, ca. 50-59 m i skrogslengde | ||
| Bredde | Ca 12 m | ||
| Dypgående | - | ||
| Bestykning | - | ||
| Mannskap | 300 sjømann og 1 000 soldater | ||
Et brev nedskrevet på tysk som er bevart om Gustav Vasas registraturen i 1534, oppgav dimensjonene over admiralskipet i fot, men om det var svenske fot, danzigske fot eller rhinlandske fot som var brukt som målestokk er ikke kjent. Den historiske sannhetsgehalten omkring brevet er ikke sikkert, verken signatur eller datering var funnet utover innholdet.
Disse to hovedkilder sammen manifesterte et bilde av et storskip som ble kalt «Den Stora Kravelen» eller «Stora Kraveln».
Dimensjonene fra brevet om skipet «Stora Kraveln» rediger
- Kjølslengde: 130 fot
- Skrogslengde midt i skipet: 174 fot
- Skrogslengde øverst i skipet: 179 fot
- Bredde: 40 fot
- Akterkastellet (skansen), øverst dekk: 34 fot
- Halvdekket i akterkastellet: 47 fot
- Midtskipet, øverste dekk: 58 fot
- Forkastellet (bakken): 40 fot
- Akterskipets høyde: 8 favner og 27 alen
- Dybde: 11 alen
- Stormastens rås lengde: 102 fot
- Fokkmastens rås lengde: 74 fot
- Rorets høyde: 34 fot
En rekonstruksjon av storskipet i grov trekk er mulig, men ingen illustrasjon som viste utseendet på «Stora Kraveln» er bevart for ettertiden. Proporsjonene av skipet indikerte at det var stort og meget høyt med minst 23 meter fra kjølen til øverste dekk i akterkastellet og kan ha hatt en deplasement på over 1 000 til 1 400 tonn.
Historien rediger
«Stora Kraveln» var admiralskipet for den dansk-svensk-tyske flåten som ble samlet ved Gotland sent i mai 1535 i grevefeiden. Etter Frederik Is død brøt stridighetene ut om kongevalget idet de ulike tronpretendentene representerte viktige politiske interesser som fulgt til stor uenighet. Med den hanseatiske byen Lübecks innblanding i borgerkrigen med deres støtte til grev Christoffer ble den danske borgerkrigen en nordisk storkonflikt mellom de fleste omkringliggende makter. Hertug Christian som ble hyllet som konge med mesteparten av det danske riksrådets støtte sendt bud til Gustav Vasa om å respektere den dansk-svenske traktaten om allianse mot Lübeck fra februar 1534.
Gustav Vasa intervenerte i den danske borgerkrigen og sendt 1elleve krigsskip ledet av admiral Måns Svensson Some til Gotland med 2 500 soldater ombord. Der ventet den danske kongelige flåten på åtte skip og en jakt fra Norge sammen med en prøyssiske flåte på syv skip på svenskene. Etter den danske admiralen Peder Skram gikk om bord på «Stora Kraveln» dro den allierte krigsflåten sørvestover mot Bornholm.
Den 8. juni 1535 sloss den allierte flåten med den grevelige-lybske flåten på 26 skip i slaget ved Bornholm. «Stora Kraveln» med støtte fra «Kamperman» angrepet de grevelige-lybske skipene og seilte mot admiralskipet «Mikael». Det ble raskt en duell mellom de to storskipene i den harde vinden med høy sjø som ikke gjorde det mulig å entre hverandre. Begge ble kraftig medtatt under kampene, «Stora Kraveln» mistet fokkemasten og måtte avbrøt kampen for reparasjon. «Mikael» til slutt kom seg vekk på flukt tilbake til København.
I resten av krigen blokkerte den allierte flåten København fra sjøen i Øresund. Imidtertid hadde kong Christian III og Johan Rantzau kommet til Sjælland og startet en beleiring av den danske hovedstaden. Beleiringen så flere mindre sjøtrefninger mellom den grevelige-lybske flåten og den allierte flåten. I sommeren 1536 kapitulerte københavnerne til den danske kongen.
«Stora Kraveln»s skjebne er dessverre ikke kjent. Den første flåtelisten for den svenske flåten er fra 1564, men det opprinnelige navnet «Elefanten» mente dette var erstattet av det nye storskipet «Elefanten» som ble kjølstrukket i 1554.
Kilder, Litteratur rediger
- Den Svenska Flottan Bind 1 1521-1679 1942
- Jørgen H. Barfod Den danske flådes historie 1533-1588 1995 ISBN 87-00-24526-7