«Prammen» er et av de snodigste krigsskip som finnes i Norges historie og dessuten et av de mest fascinerende lokalhistoriske emner fra Halden. Dette krigsskipet deltok i stridighetene på Iddefjorden og ble deretter en del av Iddefjordsflotiljen fra 1716 til 1718.

Beskrivelse rediger

Beskrivelsen av krigsskipet uten navn, som kalles artilleripram, defensionspram eller bare pram, har blitt bevart til våre dager.

Brødrene Hans og Bjørn Colbjørnsen, sammen med flere borgere, kom på ideen om å gjøre bruk av eksisterende seksjoner fra en flytebro bygget i 1709. De ble tatt i bruk i 1711 under Løvendalfeiden etter at kommandant Brun på Fredriksten festning anmodet om en bestykket arbeidspram.

Etter å ha fått tillatelse, gjorde de i stand «Prammen» med to hule broseksjoner som ble fylt med stein. Deretter ble bjelker lagt over begge, så man kunne koble dem sammen og reise en overbygning.

På tre sider ble det oppført tykke bjelker som vegg kledt med bord eller planker der det var stoppet inn mose og hestehår eller høy. Hver av de tre veggene fikk to kanonporter eller skytehull, og var om lag en alen tykke. Deretter ble det lagt et halvtak av dobbelte planker med skytehull for håndskytevåpen der veggene og halvtaket møttes.

«Prammen» fikk et noe originalt utseende. Den fungerte som et slags flytende blokkhus som ikke hadde seil, og måtte bukseres av robåter.

Bestykningen kom man fram til etter prøveskytning, fordi man ville finne ut hvilke kanoner «Prammen» kunne tåle best. 2 18-punds, 2 12-punds og 2 8-punds kanoner ble valgt.

«Prammen» var like bred som den var lang, 16 alen på hver side.

I tjeneste rediger

Etter at «Prammen» var ferdigbygget i mai 1716, ble Peder Colbjørnsen skipsjef. Han hentet mannskapet fra det frivillige kompaniet og Stadskompaniet, samt to konstabler fra garnisonen ved Fredriksten festning.

Under angrepet i Svinesund den 2. juni 1716 var flere borgere fra Halden ombord, skipsjef Peder Colbjørnsen, stadsløytnant Samuel Olsen Lembach, skipper Peder Hagen, konstablene Ole Nielsen Loubt og Jens Mathiesen, Hans Colbjørnsen og Niels Christensen Stub. I tillegg til disse var det en besetning på ukjent antall mann.

«Prammen» var varpet fram av småbåtene som hadde 120 manns besetning, men stoppet angrepet etter en kort stund og ble trukket tilbake til Halden. Der kom nordmennene under beskytning med skudd fra to 2-punds feltstykker som var kommet til Lundestadlandet mot Knivsøya. Til tross for overraskelsen kom «Prammen» videre uten skade.

Under slaget om Halden var «Prammen» ankret opp på havnen utenfor Halden by, under Huitfeldtsholmen natten til den 4. juli 1716. Stadsløytnant Thomas Andersen hadde kommandoen og tok i mot flere borgere som var kommet med sine robåter. Med deres hjelp kunne Andersen rette sterk ild mot torget som svenskene hadde erobret. «Prammen» forårsaket så stor skade at svenskene, som ikke hadde tatt med seg tyngre skyts, måtte trekke seg ut. Senere kom to feltstykker fram fra broen til torget der svenskene skjøt på «Prammen», men lykkes ikke å forvolde skade. Svenskene ble selv feiet bort av kanonkuler fra batteriet på Huitfeldtsholmen under skipper Ole Truelsen. «Prammen» var med på å forårsake et nederlag for svenskekongen Karl XII.

Etterpå var «Prammen» integrert i forsvaret av Halden by fram til juli 1718 da kappløpet om å ha flest mulig skip på Iddefjorden under Sjøkrigen i Iddefjorden startet. Siden «Prammen» bare kunne bukseres og manøvreres med mindre robåter, kunne ikke den delta under sjøslagene.

I august 1718 ble to bombekastere montert. Hensikten var å rette et angrep fra Skriverøya mot Pilegården hvor den svenske Idefjordsavdelingen hadde sin base. Den 18. august, da ombyggingen var ferdig, ombestemte ledelsen i Halden, og tok bort morterskytsene. Fra en befestning ved Svinesund ble noen 12-punds kanoner overført til «Prammen».

Den 16. november ble «Prammen» boret i senk sammen med resten av Iddefjordsflotiljen og forsvant ut av historien.

Flytebroen som var oppført i 1709, fortsatte å være av stor verdi. Det var tilsammen tolv seksjoner eller hule flåter som i 1717 ble tatt fra lageret ved byens brygger, for å bygge en ny, midlertidig bro over Tista. I 1719 ble en ny flytebro bygget i Svinesund. Deler av den var tatt fra den gamle flytebroen som var oppført ti år tidligere.