MS «Berge Istra»

norskeid OBO-skip
(Omdirigert fra ««Berge Istra»»)

OBO-skipet «Berge Istra» forsvant på reise i Sørkinahavet i 1976. To av mannskapet på 32 overlevde. Skipet, som var eid av rederiet Sig. Bergesen d.y., var bygget i 1972 som nummer 296 ved Uljanik-verftet i Pula i Jugoslavia, nå Kroatia. Det var registrert i Liberia. Lasteevnen var på 227 550 tonn. Alle som deltok i sjøforklaringen, ble pålagt taushetsplikt. Skipets forlis var lenge et mysterium. Fire år senere forsvant søsterskipet «Berge Vanga» under like mystiske omstendigheter utenfor Sør-Afrika.[1]

MS «Berge Istra»
Generell info
SkipstypeSkip
Bygget1972 ved Uljanik (byggenr. 296)
FlaggstatLiberia
IMO‑nr.7123540
Tekniske data[a]
Lengde314 meter
Tonnasje115 441

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Ett av fire søsterskip

rediger

«Berge Istra» samt søsterskipene «Berge Vanga», «Berge Adria» og «Berge Brioni» som tilhørte det samme rederiet, var alle kombinasjonskip som kunne frakte både olje og bulklast. «Berge Istra» og «Berge Vanga» var begge registrert i Liberia og derfor under liberisk flaggstatkontroll, mens «Berge Adria» og «Berge Brioni» var norskregistrerte og under norsk flaggstatkontroll. Ett femte søsterskip ble innkjøpt fra greske eiere i 1988 og fikk navnet «Berge Athene». Skipene var bygd for å frakte jernmalm fra Brasil til Japan, mens de på returreisen transporterte råolje fra Den persiske gulf til Europa eller Amerika. Eksplosjonsfare på grunn av gassutvikling fra oljerester i tankene ble kompensert ved bruk av nøytralgass, som enten ble produsert på land eller ombord.

Forliset og etterspillet

rediger

«Berge Istra» var på vei fra Tubarão i Brasil til Japan med jernmalm da det forliste etter flere kraftige eksplosjoner ombord den 30. desember 1975. Skipet befant seg da i Sørkinahavet ved Filippinene. Det ble ikke sendt ut nødsignaler, og forliset var lenge et mysterium og det ble spekulert i pressen hvordan et stort, moderne skip kunne forsvinne sporløst. Etter at rederiet mistet kontakt med skipet ventet det en uke før skipet den 7. januar 1976 ble meldt savnet.[2] Den påfølgende leteaksjon ga ingen resultater, og ble avsluttet 16. januar samme år.

Bare to dager senere kom meldingen om to overlevende. Det var spanjolene Imeldo Barreto Leon (41) og Epifanio Lopez (39), begge fra Tenerife. De berget livet fordi de arbeidet med vedlikehold lengst forut på skipet da det eksploderte. De overlevende ble plukket opp av japanske fiskere etter å ha overlevd 20 dager på en liten flåte.

30 mennesker mistet livet, av dem 13 nordmenn. Mannskapet besto ellers hovedsakelig av spanjoler. Det ble holdt minnestunder i Oslo og på Tenerife.

Det ble holdt sjøforklaring i New York etter forliset, og alle som deltok ble pålagt taushetsplikt.[3] Sjøforklaringen ble avholdt i henhold til liberisk lovverk, noe norske sjømannsorganisasjoner protesterte mot.

Selv etter 30 år holdt rederiet hemmelig det det måtte vite om årsaken til ulykkene. I januar 2011 ble den pensjonerte kapteinen Johnny Eilers intervjuet av Dagbladet der han fortalte utførlig om dette.[2] Eilers var i en årrekke ansatt i rederiet og førte bl.a. søsterskipet «Berge Adria». Johnny Eilers sier at anlegget for inert (nøytralgass) var upålitelig. Dessuten var det den gang mangelfull kunnskap om gassmåling. Skipene var lastet med malm fra Brasil, men i de uvaskede vingtankene lå oljerester etter forrige last og utviklet gass. Vannlåsen mot inertgassanlegget virket dårlig i sjøgang. Der kunne gassen komme inn i inertgassbrenneren. Denne ble alltid startet underveis mot Japan som forlangte inertede vingtanker. Med oljegass i brenneren har eksplosjonen så revet opp "hele dekket", slik de to overlevende kunne fortelle.

"Berge Istra har eksplodert", svarte derfor Johnny Eilers da rederiet kontaktet ham allerede før savnet-meldingen ble sendt ut. Men de kunne ikke tro det. Etter at også Berge Vanga forsvant, presset han rederiet til å slutte med kombinasjonsfarten, ellers ville han gå til pressen. De to gjenværende søsterskipene ble deretter kun benyttet som malmskip.

Referanser

rediger
  1. ^ Risanger, Otto (1976). Skipet som ikke kunne synke. no#: Cappelen. ISBN 8202036267. 
  2. ^ a b Meland, Astrid (21. januar 2011). «Det hemmelige håndtrykket». Dagbladet Magasinet. Besøkt 2. januar 2013. 
  3. ^ Meland, Astrid (3. januar 2006). «Skipet som forsvant». Dagbladet Magasinet. Besøkt 2. januar 2013. 

Eksterne lenker

rediger