Wikipedia

Super Bowl XXVII

Super Bowl XXVII var en amerikansk fotballkamp mellom vinnerne av American Football Conference (AFC) Buffalo Bills og Dallas Cowboys, vinnerne av National Football Conference (NFC), som avgjorde ligamesterne for National Football League (NFL) for 1992-sesongen. Cowboys slo Bills 52–17 og sikret lagets tredje Super Bowl-tittel, og første på 15 år. Den sammenlagte poengsummen er, sammen med Super Bowl XXXVII, fjerde høyest i Super Bowls historie, med 69 poeng.[2] Bills ble det første laget til å tape tre Super Bowls på rad, og kun det andre til å spille i tre på rad (Miami Dolphins hadde spilt i Super Bowls VI–VIII, og vant VII og VIII). Kampen ble spilt 31. januar 1993 i Rose Bowl i Pasadena i California, og var det syvende Super Bowl arrangert i Los Angeles-området.

Super Bowl XXVII
Super Bowl XXVII ble avholdt i Rose Bowl (her i 2018)
Buffalo Bills (4)
(AFC)
(11–5) 		Dallas Cowboys (2)
(NFC)
(13–3)
17 52
Hovedtrener:
Marv Levy		 Hovedtrener:
1 2 3 4 Totalt
BUF 7 3 7 0 17
DAL 14 14 3 21 52
Dato 31. januar 1993
Stadion Rose Bowl, Pasadena i California
MVP Troy Aikman, quarterback
Dommere Dick Hantak
Tilskuere 98 374[1]
Hall of Famere
Bills: Ralph Wilson (eier), Bill Polian (General Manager), Marv Levy (hovedtrener), Jim Kelly, James Lofton, Andre Reed, Bruce Smith, Thurman Thomas
Cowboys: Jerry Jones (eier), Jimmy Johnson (hovedtrener), Troy Aikman, Charles Haley, Michael Irvin, Emmitt Smith
Seremonier
Nasjonalsang Garth Brooks, Amerikansk tegnspråk (ASL) av Marlee Matlin
Myntkast O.J. Simpson
Halftime-show Michael Jackson
TV/Radio
TV-kanal (USA) NBC
Radiokanal (USA) CBS Radio
Kommentatorer (radio) Jack Buck og Hank Stram
 < XXVI Super Bowl XXVII XXVIII > 

Bills nådde sitt tredje strake Super Bowl etter å ha avsluttet seriespillet 11–5, men gikk inn i sluttspillet som et wildcard etter å ha tapt tiebreakerne. Cowboys nådde sitt sjette Super Bowl etter å ha avsluttet seriespillet 13–3. Det var den første gangen de to lagene hadde møttes siden 1984.

Cowboys scoret 35 poeng tildels takket være at Buffalo satte en Super Bowl-rekord med ni turnovers, inkludert tre touchdowns i første halvdel. Bills’ reservequarterback Frank Reich, som erstattet kampstarter Jim Kelly etter han ble skadet i andre kvarter, kastet en 40-yard touchdown på siste play av tredje kvarter som utlignet til 31–17. Dallas fulgte det opp med tre touchdowns i fjerde kvarter. Cowboys quarterback Troy Aikman ble utnevnt Super Bowl MVP, med 22 fullførte pasninger på 30 forsøk for 273 yards og fire touchdowns, med en passer rating på 140,6 og 28 yards på løp.

Bakgrunn rediger

Arizonas Martin Luther King Day-kontrovers rediger

Super Bowl XXVII skulle originalt arrangeres i Sun Devil Stadium i Tempe i Arizona, Phoenix Cardinals' hjemmestadion.[3] I 1983 signerte president Ronald Reagan et lovforslag som etablerte Martin Luther King Day som en nasjonal helligdag som hedret den afroamerikanske borgerrettsforkjemperen Martin Luther King jr. I 1986, det første året hvor helligdagen skulle overholdes, signerte guvernør Bruce Babbitt, en demokrat, en presidentordre som etablerte helligdagen etter at delstatsforsamlingen hadde stemt mot etableringen. Babbitts etterkommer, republikaneren Evan Mecham, opphevde ordren på grunnlag av at Babbitt ikke hadde hatt autoriteten til å utstede en slik ordre, og Arizona sluttet å observere helligdagen. Mecham gjorde det også klart at han ikke likte helligdagen, og sa at King ikke fortjente en egen helligdag og at fargede som hadde støttet loven burde fokusert mer på å skaffe seg jobber.[4] Dr Kings enke, Coretta Scott King, og musikeren Stevie Wonder ledet i respons en total underholdnings- og samlingsboikott av Arizona, og fordømte Mecham for å ha opphevet loven mens de beskyldte ham for å være en rasist. Fargede i hele landet støttet boikotten. Mecham ble stilt for riksrett og fjernet fra stillingen i 1988, dømt for hindring av rettsvesenet og økonomisk uredelighet. I 1989 godkjente delstatsforsamlingen helligdagen; Arizonas delstatsgrunnlov krevde derimot at nye helligdager skulle godkjennes via initativer som ble godkjent folkeavstemning.[5][6]

Den 13. mars 1990 hadde NFL sitt årlige møte i Orlando i Florida, og en av punktene på agendaen var å avgjøre vertsby for Super Bowl XXVII. Blant byene som ble vurdert var Tempe, og borgerrettighetsaktivisten Art Mobley fra Arizona ble sendt til møtet for å forsikre om at helligdagen i Arizona ble inkludert i diskusjonen. Avstemningen ble gjennomført og Tempe ble tildelt kampen, men komiteens styreleder og eier av Philadelphia Eagles Norman Braman advarte om at dersom avstemningen over MLK Day endte med å ikke anerkjenne helligdagen ville NFL ikke nøle med å flytte kampen fra Arizona til et annet sted. Det faktum at størsteparten av spillerne i NFL var afroamerikanere spilte en stor rolle i trusselen, da mange av dem følte det var ukomfortabelt å arrangere et Super Bowl i en delstat som ikke anerkjente en nasjonal helligdag til ære for Martin Luther King jr.

Undersøkelser viste at over 60% av velgerne var for en MLK-dag i Arizona; det oppstod derimot usikkerhet da der var to konkurrerende initiativer, og det ble ikke gjort klart at velgerne kunne stemme "ja" på begge. Ett initiativ ba om å erstatte President's Day med MLK Day og den andre ba om å etablere en ny helligdag på MLKs bursdag. Begge initiativene krevde en stemme på ja eller nei, og velgere var usikre på om de kunne stemme ja på begge. Begge ble nedslått; en statistikkprofessor ved Arizona State University demonstrerte derimot at alle stemmene på ja/ja/, ja/nei og nei/ja sammenlagt var like over 60% av det totale antallet stemmer, som korresponderte med alle undersøkelsene utført før avstemningen. NFL svarte med å flytte Super Bowl fra Tempe, og holdt en ny avstemning i Kohala på Hawaii den 19. mars 1991, hvor Pasadena i California ble utpekt som vertsby for første gang siden Super Bowl XXI, seks år tidligere. Velgere i Arizona godkjente MLK Day under valget i 1992 hvor velgerne kun trengte å svare Ja eller Nei på hvorvidt delstaten skulle anerkjenne helligdagen. NFL svarte med å gi Super Bowl XXX til Tempe under det årlige møtet i 1993.

Buffalo Bills rediger

Utdypende artikkel: Buffalo Bills i NFL-sesongen 1992

Bills gikk inn i Super Bowl XXVII med et håp om å ikke bli det første laget til å tape tre Super Bowls på rad. Laget var igjen proppfullt av Pro Bowlere, da 12 spillere hadde blitt utvalgt til kampen. I seriespillet hadde Buffalos no-huddle offense rangert dem som nummer to i ligaen (6 114 yards) og nummer 1 på løp (2 436). Running back Thurman Thomas satte en personlig rekord med 1 487 yards og ni touchdowns i seriespillet, og han tok også imot 58 pasninger for 626 yards og 3 touchdowns. Running back Kenneth Davis løp for 613 yards, tok imot 15 pasninger for 80 yards, og hadde 251 yards på kickoff returns. Quarterback Jim Kelly fullførte 269 av 462 pasninger for 3 457 yards, 23 touchdowns og 19 interceptions. Wide receiver Andre Reed ledet laget med 65 mottakelser for 913 yards og tre touchdowns, receiver James Lofton hadde 51 mottakelser for 786 yards og seks touchdowns, og wide receiver Don Beebe tok imot 33 pasninger for 554 yards og to touchdowns. Tight end Pete Metzelaars tok også imot 30 pasninger for 298 yards og seks touchdowns. Bills hadde også en av de beste angrepsrekkene i NFL, ledet av Pro Bowlerne Will Wolford, Jim Ritcher og Howard Ballard, sammen med center Kent Hull.

På forsvar var rekken ledet av end Bruce Smith (14 sacks) og nose tackle Jeff Wright (6 sacks, 1 fumble plukket opp), som begge var helt friske etter å ha gått glipp av nesten hele sesongen før på grunn av skader. Bills var igjen ledet av linebacker-trioen Darryl Talley (77 taklinger, 4 sacks), Shane Conlan (66 taklinger, 2 sacks, 1 interception) og Pro Bowler Cornelius Bennett (52 taklinger, 4 sacks, 3 fumbles plukket opp). Lagets secondary fikk hjelp av safety Henry Jones i sitt andre år, som delte førsteplass i NFL med åtte interceptions, som han returnerte for 263 yards og to touchdowns. Safety Mark Kelso hadde 7 interceptions, mens Pro Bowl cornerback Nate Odomes hadde 5. Defensive back Cliff Hicks ledet Bills' special teams, hvor han returnerte 29 punts for 289 yards (#9 i NFL).

Bills jakt på et tredje Super Bowl på rad opplevde noen problemer de da tapte sesongfinalen mot Houston Oilers. På grunn av nederlaget avsluttet Bills sesongen 11–5, som betydde at de ikke vant divisjonstittelen i AFC East som gikk til Miami Dolphins på grunn av tiebrreaker-reglene, og Bills ble dermed et wildcard-lag i sluttspillet. Selv om de vant den første kampen i sluttspillet måtte de vinne to bortekamper for å nå Super Bowl. For å gjøre vondt verre pådro Kelly seg en kneskade i kampen mot Oilers og gikk glipp av de to første sluttspillkampene. Deres første motstander i sluttspillet endte også opp med å være Oilers. En overskrift i en avis i Buffalo beskrev Bills' situasjon: «Bills Begin The Longest Road Today.»

Dallas Cowboys' oppstandelse rediger

Utdypende artikkel: Dallas Cowboys i NFL-sesongen 1992

Fra 1966 til 1985 nådde Cowboys sluttspillet 18 av 20 sesonger under hovedtrener Tom Landry, inkludert fem turer til Super Bowl og to seiere. Mot slutten av 1980-årene hadde laget derimot flere dårlige sesonger, inkludert 3–13 i 1988. Jerry Jones kjøpte laget 25. februar 1989 og, i det som da var en kontroversiell avgjørelse, sparket Landry, treneren Dallas hadde hatt i 29 år. Jones erstattet ham med hovedtrener ved University of Miami Jimmy Johnson.

Med Johnson som hovedtrener og Jones som sin egen general manager trodde andre i ligaen at de kunne utnytte ham. Begge manglet erfaring i NFL og istedenfor å ansette trenerassistenter med erfaring i ligaen, valgte de å ansette de som jobbet med Johnson i Miami. I tillegg forsvant de to mennene som tidligere hadde gjort Dallas til et vellykket lag: president Tex Schramm og personalansvarlig Gil Brandt.

Det positive med Cowboys sesongresultat på 3–13 i 1988 var at laget var verst i ligaen, og dermed fikk første pick i NFL Draft i 1989. Jones og Johnson valgte UCLA quarterback Troy Aikman, som eventuelt skulle bli valgt til Pro Bowl seks ganger i løpet av sin karriere. Jones og Johnson begynte umiddelbart å endre på lagets dybdekart for å finne spillere med nok talent til å bygge et vinnerlag. Linebacker Ken Norton Jr., en av få som fremdeles var med laget etter Landrys siste tapende sesong, sa senere at han ofte kunne gå inn i en huddle og møte nye lagkamerater for første gang.

Halvveis i 1989-sesongen gjorde Jones og Johnson igjen noe som sjokkerte mange i ligaen: de byttet sin egen Pro Bowler, running back Herschel Walker, til Minnesota Vikings mot fem veteraner og åtte draft picks. Selv om Cowboys avsluttet 1989-sesongen 1–15, lagets dårligste resultat siden det ble stiftet, var grunnlaget for Cowboys' oppstandelse lagt. Selv om Dallas hadde det dårligste resultatet i ligaen byttet de bort sitt første pick i draftet i 1990 slik at de kunne få reservequarterbacken Steve Walsh i suppleringsdraftet. Med17. pick valgte de running back Emmit Smith, og trioen med Aikman, Smith og wide receiver Michael Irvin (som ble draftet av Landry i 1988) var nå klar. Dallas signerte også tight end Jay Novacek fra Phoenx, som gikk videre til å bli utvalgt til Pro Bowl fem av sine seks år med Cowboys.

Johnson begynte også å bygge laget opp igjen ved å drafte spillere som var kjappe og atletiske. Forsvaret endret fokus til å bli mer aggressive, og angrepet ble designet til å være mer konservativt og unngå feilsteg. I 1990 avsluttet Cowboys sesongen 7–9, men Smith vant NFL Rookie of the Year Award og Johnson ble valgt til NFL Coach of the Year. I 1991 avsluttet Cowboys seriespillet 11–5 og nådde sluttspillet for første gang på seks år.

I 1992 avsluttet Cowboys seriespillet 13–3, nest best i ligaen. Til tross for at ingen av lagets forsvarsspillere ble utvalgt til Pro Bowl var Dallas rangert som det beste forsvaret i ligaen (kun 4 278 yards tillatt), #4 i poeng tillatt (243), og #1 mot løp (kun 1 244 yards tillatt), som vekte minner om Cowboys' gamle Doomsday Defense. Forsvarsrekken var ledet av Jim Jeffcoat (10,5 sacks) og Tony Tolbert (8,5 sacks), med fremtidig Hall of Fame pass rusher Charles Haley (seks sacks), som hadde ledet NFC i sacks i 1990 og ble plukket opp av Dallas gjennom en byttehandel med San Francisco. Mens Norton og Defensive Rookie of the Year Robert Jones ledet linebackerne, var lagets solide secondary ledet av defensive backs Kenneth Gant og James Washington, som begge hadde 3 interceptions hver, og cornerback Kevin Smith. Det siste medlemmet av lagets secondary var defensive back Issiac Holt, som Cowboys fikk fra Vikings i bytte mot Walker.

Dallas' angrep var nummer to ligaen på scoring med 409 poeng. Aikman hadde sin karrieres beste sesong, med 302 fullførte av 473 forsøk (henholdsvis #2 og #4 i ligaen) for 3 445 yards (#4 i ligaen) og 23 touchdowns (#3 i ligaen), mens han kun kastet 14 interceptions for en quarterback rating på 89,6 (#3 i ligaen). Smith ledet NFL på løp for andre år på rad med 1 713 yards og 18 touchdowns, og tok også imot 59 pasninger for 335 yards og en touchdown. Fullback Daryl Johnston var også viktig i Dallas' backfield, da han blokkerte for Smith og tok imot 32 pasninger. Irvin tok imot 78 pasninger for 1 396 yards og syv touchdowns. Andre komponenter av angrepet inkluderte wide receiver Alvin Harper (35 mottakelser for 562 yards og 4 touchdowns) og Novacek (68 mottakelser for 630 yards og 6 touchdowns). Dallas' dominerende angrepsrekke, senere kalt «The Great Wall of Dallas», var ledet av Pro Bowlerne Nate Newton og Mark Stepnoski, sammen med veteranen Mark Tuinei, John Gesek og Erik Williams.

Sluttspill rediger

Se også: NFL-sluttspillet i 1992–93

Cowboys hadde en enkel 34–10 seier over Philadelphia Eagles i sin første kamp i sluttspillet. Forsvaret holdt Eagles til kun 178 yards på angrep og sikret fem sacks på quarterback Randall Cunningham. Cowboys hadde 160 yards på løp og 185 fra pasninger. Aikman fullførte 15 av 25 pasninger for 2 touchdowns, mens Smith løp for 114 yards og en touchdown.

Dallas slo deretter San Francisco 49ers 30–20 i NFC Championship Game. Dette var den første gangen de to lagene hadde møttes i NFC Championship siden 49ers sikret en knapp seier over Cowboys i 1981 med en sen touchdownpasning som senere ble kjent som «The Catch». 49ers hadde ligaens beste seriespillresultat på 14–2 og ledet ligaen i scoring med 431 poeng. I denne kampen sikret Cowboys derimot en 24–13 ledelse på vei inn i fjerde kvarter, etter at Aikman avsluttet et ni mutter langt drive med en 16-yard touchdownpasning til Smith. 49ers' quarterback Steve Youngs 5-yard touchdownpasning til Jerry Rice kuttet ledelsen til 24–20 med 4:22 igjen av kampen. Istedenfor å forsøke å hale ut tiden med løp kastet Aikman en 70-yard pasning til Harper. Tre plays senere kastet han en 6-yard touchdownpasning til wide receiver Kelvin Martin, som sikret seieren (ekstrapoenget ble blokkert). Aikman avsluttet kampen med 332 pasningsyards og 2 touchdowns, uten interceptions.

Bills slo først Houston Oilers 41–38 på overtid, etter å ha ligget under med 32 poeng[7] i det som senere skulle bli kjent som «The Comeback». Uten både Kelly og Bennett så alt ut til å gå skeis for Bills i første halvdel. Angrepet klarte kun å score ett field goal, og forsvaret spilte enda verre mens Oilers' quarterback Warren Moon sanket 222 pasningsyards of 4 touchdowns, og Houston tok en 28–3 ledelse før halftime. Situasjonen så bare ut til å forverres i andre halvdel da Thomas ble slått ut av kampen med en hofteskade, mens reservequarterback Frank Reichs første pasning i andre halvdel ble intercepted av Bubba McDowell og returnert 58 yards for en touchdown, som økte ledelsen til 35–3. Bills stormet plutselig tilbake med fem strake touchdowns. Først scoret Kenneth Davis en touchdown på et 1-yard løp. Deretter sikret Buffalo et onside kick og scoret igjen umiddelbart på en 36-yard touchdownpasning fra Reich til Don Beebe. Reich kastet så touchdownpasninger på 26 og 18 ards til Andre Reed. I fjerde kvarter traff Reich Reed med en 17-yard touchdownpasning som gav Bills en 38–35 ledelse. Oilers sparket et field goal sent i kampen som førte til overtid, men Nate Odomes' interception på ekstratid gjorde det mulig for kicker Steve Christie å sikre en seier med et field goal og sikre den største comebackseieren i NFLs historie.[8]

Buffalo sikret så en 24–3 borteseier mot Pittsburgh Steelers, divisjonsmestre i AFC Central med beste seriespillresultat i AFC på 11–5. Selv om hverken Jim Kelly eller Thurman Thomas var klare for kampen kastet Reich for 160 yards, to touchdowns og ingen interceptions, mens Davis løp for 104 yards og en touchdown. Etter å ha gitt opp 38 poeng mot Oilers uken før holdt forsvaret Steelers til kun ett field goal

Bills slo deretter Miami Dolphins 29–10 i AFC Championship Game. Dolphins kom fra en 31–0 seier over San Diego Chargers, men Buffalos forsvar dominerte Dolphins' angrep, med to interceptions på quarterback Dan Marino, tre fumbles plukket opp, og kun 33 yards på løp for Miami. Selv om Buffalos angrep slet med å score touchdowns da både Kelly og Thomas var rustne i sin første kamp tilbake etter skadene, scoret Christe fem field goals. Kelly kastet en screen pass til Thomas for en 17-yard touchdown, og Davis løp en annen ball 2 yards for en touchdown. Bills ble dermed det fjerde wildcard-laget til å nå et Super Bowl.

Dette var første gang siden sammenslåingen av AFL og NFL at de to lagene i Super Bowl vant sine conferencetitler på bortebane, da Dallas vant i San Francisco og Buffalo vant i Miami. Den eneste gangen det hadde skjedd før var i 1966 (Super Bowl I) hvor Kansas City vant i Buffalo og Green Bay vant i Dallas. Dette skulle skje igjen i 1997, da Green Bay vant i San Francisco og Denver vant i Pittsburgh; i 2012 da San Francisco vant i Atlanta og Baltimore vant i New England; og i 2018, da Los Angeles Rams vant i New Orleans og New England vant i Kansas City.

Merknader før kampen rediger

Selv om Bills hadde mer erfarne spillere en Cowboys, var Dallas favorittene til å vinne Super Bowl XXVII basert på NFCs dominans i Super Bowl de siste årene. Noen journalister og tilhengere begynte å sammenligne Buffalo med Super Bowl-taperne Minnesota Vikings og Denver Broncos.

Mange mente derimot at de uerfarne Cowboys kunne ende opp med å få panikk under presset i sitt første Super Bowl, og dermed gjøre flere feilsteg. Noen mente også at Buffalos no-huddle offense kunne slite ut og dominere Dallas' unge forsvar.

Jimmy Johnson var ute etter å bli den første hovedtreneren til å vinne en nasjonal tittel i college football (University of Miami i 1987) og et Super Bowl. Per 2019 er det kun Johnson, Cowboys' etterkommer Barry Switzer og nåværende hovedtrener for Seattle Seahawks Pete Carroll som har klart dette.

Dette ble det siste av fem Super Bowls som ble spilt i Rose Bowl i Pasadena. To andre Super Bowls ble spilt i Los Angeles Memorial Coliseum, ikke langt fra Rose Bowl. Dette var siste gang et Super Bowl ble arrangert i et stadion som ikke tilhørte byens NFL-lag, Dette var det syvende og siste Super Bowl arrangert i Los Angeles-området, som er delt flest Super Bowls i en by sammen med New Orleans. Los Angeles skulle ikke få et nytt Super Bowl på over to tiår, da byen ikke hadde et lag i NFL mellom 1995 og 2015 og det å ha et lag i et marked eller en region var et de jure krav for å kunne søke om å arrangere kampen.[9][10] Los Angeles skal arrangere Super Bowl LVI i 2022, men det blir da i nye SoFi Stadium og ikke i Rose Bowl; siden 1990-tallet har ligaen foredratt å tildele Super Bowl til helt nye eller nylig renoverte stadioner.

Mediedekning rediger

I USA ble kampen sendt på NBC. Dick Enberg var hovedkommentator og Bob Trumpy var ekspertkommentator. CBS skulle egentlig dekke Super Bowl XXVII, men NFL lot NBC og CBS bytte Super Bowls XXVI og XXVII slik at CBS kunne bruke Super Bowl XXVI som en innledning for nettverkets dekning av Vinter-OL 1992.

Bob Costas var vert for alle arrangementene sammen med eksperten Mike Ditka, som tok en stilling med NBC nesten umiddelbart etter at han fikk sparken som hovedtrener for Chicago Bear tidligere i januar. Andre medvirkende inkluderte tidligere journalist for The Boston Globe Will McDonough (tildelt Buffalos garderobe); tidligere tight end for Oakland/Los Angeles Raiders Todd Christensen; vert for The Tonight Show Jay Leno; Chris Collinsworth (som deltok i et stykke for NFL Experience med Christensen og rapporterte fra Dallas' garderobe); tidligere basketballspiller for Los Angeles Lakers Magic Johnson (da kommentator for NBA on NBC; Johson ble tildelt intervjuer med Dallas Cowboys' quarterback Troy Aikman, running back Emmitt Smith og wide receiver Michael Irvin); Paul Maguire; Gayle Gardner; Jim Lampley (som erstattet Costas som vert for NFL Live før neste sesong); og korrespondent for Dateline NBC Deborah Roberts (som produserte en spesialrapport om Michael Jacksons halftime-show). Der var også inkludert et intervju med tidligere defensive end for New York Jets Dennis Byrd og konen Angela, det første intervjuet siden Byrd ble lam etter en nakkeskade (som han eventuelt ble rehabilitert etter) han pådro seg i en kollisjon med lagkamerat Scott Mersereau i en kamp mot Kansas City.

Super Bowl XXVII ble sendt i 125 land. I tillegg til USA ble denne kampen sendt i Canada på CTV, i Tyskland på Tele 5, i Mexico på Canal 5, i Australia på ABC, på Filippinene på GMA Network og World TV 21 og i Storbritannia på Channel 4.

NFL's Greatest Games-episoden A Man and His Moment inkluderer Jimmy Johnson som leser utdrag fra boken sin Turning the Thing Around: My Life in Football, klippet sammen med video og lyd fra Super Bowl XXVII. Den var basert på en høydepunktsfilm for Super Bowl XXVII som hadde samme tittel som episoden.

Underholdning rediger

Før kampen rediger

Før kampen danset The Rockettes til filmmusikk for å hedre filmprodusenter i USA. Tidligere sanger i Eagles Glenn Frey og Fleetwood Mac fremførte også.

Countrysangeren Garth Brooks sang nasjonalsangen. Skuespiller Marlee Matlin fremførte sangen på amerikansk tegnspråk. Det var like før Brooks ikke fremførte nasjonalsangen—han forlot stadion under en time før han skulle på etter en uenighet emd NBC angående en video han ba det sende for sangen «We Shall Be Free». TV-produsentene så Jon Bon Jovi i publikum og var forberedt på å be ham fremføre nasjonalsangen, før Brooks endelig ble overtalt til å komme tilbake.

Tidligere running back for Bills O.J. Simpson, som da jobbet for NBC Sports, deltok i myntkastseremonien.

Halftime rediger

Etter Super Bowl XXVI, hvor en spesialepisode av In Living Color ble sendt av den fremtidige kringkasteren for NFL Fox under halftime, som var vellykket i å trekke seere fra Super Bowl-sendeingen på CBS (seertallene falt med 22% under halftime), begynte NFL å høyne profilen på halftimeshowet for å tiltrekke seg flere seere. Radio City Productions, som skulle produsere halftimeshowet, forsøkte å invitere Michael Jackson som hovedartist ved å møte med ham og manageren Sandy Gallin. Etter tre mislykkede forhandlinger, hvor en av dem inneholdt et krav på $1 million fra NFL, gikk Jacksons manager med på at han skulle spille under Super Bowl XXVII.[11][12][13]

Selv om ligaen ikke betaler honorar for de som fremfører under Super Bowls halftime gikk NFL og Frito-Lay med på å donere $100 000 til Heal the World Foundation—en veldedighet som ble stiftet av Jackson—samt reklametid for stiftelsens «Heal L.A.»-kampanje, som ønsker å forbedre helsevesenet, utdanne om rusmidler, og lede unge i Los Angeles, især de påvirket av etterdønningene fra Rodney King-opprørene.[11][14][15]

Jacksons sett inkluderte en medley bestående av «Jam» (med begynnelsen fra «Why You Wanna Trip On Me»), «Billie Jean» og «Black or White». Finalen inkluderte at publikum hadde fått kort de skulle holde opp, en klippsamling av Jackson som deltok i variert humanitært arbeid verden rundt, og et kor bestående av 3 500 lokale barn som sang «We Are the World», senere sammen med Jackson hvor han sang singelen sin «Heal the World».

Showet var en stor suksess, og markerte den første gang i Super Bowls historie hvor seertallene gikk opp i løpet av halftime.[12] Ni dager senere hadde Jackson sitt mest sette TV-intervju, med Oprah Winfrey.[16]

Kampreferat rediger

Første kvarter rediger

Super Bowl XXVII begynte bra for Buffalo. Cowboys ble holdt til en 3-og-ut på sin første possession. Bills' special teams ekspert Steve Tasker blokkerte så puntet, og slo ballen ut av banen på Cowboys' 16-yard linje. Fire plays senere scoret Thurman Thomas på et 2-yard løp, som gav Bills en tidlig 7–0 ledelse.

Dallas nådde så sin egen 40-yard linje på neste drive, men en straffe for ulovlig formasjon trakk tilbake running back Emmitt Smiths 12-yard løp. Troy Aikman kastet så to pasninger som ikke traff målet, og Cowboys måtte nok en gang punte. Bills nådde midtbanen med hjelp av en 15-yard straffe for røffing mot passeren mot Cowboys' defensive lineman Leon Lett og en 21-yard pasning til wide receiver Andre Reed.

Deretter begynte kampens turnovers. På neste play førte en blitz av defensive back Kenneth Gant at Jim Kelly måtte kaste en forhastet pasning som Dallas' safety James Washington intercepted og returnerte 13 yards til Bills' 47-yard linje. Seks plays senere utlignet Cowboys med en 23-yard touchdownpasning fra Aikman til tight end Jay Novacek.

Bills måtte starte på egen 10-yard etter en straffe for ulovlig blokkering på avsparket.[17] På drivets første play hadde Dallas' defensive end Charles Haley en sack på Kelly som endte i en fumble. Cowboys' defensive tackle Jimmie Jones snappet ballen ut av luften på 2-yard linjen og stupte inn i målsonen for en touchdown, og en 14–7 ledelse for Dallas. De hadde scoret to touchdowns på 15 sekunder, den korteste perioden mellom to touchdowns i Super Bowls historie.

Andre kvarter rediger

Tidlig i andre kvarter fikk Bills en første down på Cowboys' 4-yard linje etter en 40-yard pasning mellom Kelly og Reed. Bills klarte derimot ikke å få ballen inn i målsonen på tre forsøk på løp. På fjerde down ble Kellys pasning intercepted i målsonen av safety Thomas Everett.

På Buffalos neste drive skadet Kelly igjen kneet han hadde fått en strekkskade i tidligere i sesongen etter en takling fra linebacker Ken Norton Jr. Stjernen fra sluttspillet, Frank Reich tok hans plass. Reich hadde en solid start med to fullførte pasninger, inkludert en 38-yard pasning til Reed som flyttet ballen til Dallas 22-yard linje. Running back Kenneth Davis spilte også en viktig rolle på drivet, med fem løp for 28 yards. Thomas ble derimot stoppet uten å ha tjent noe på 3rd-and-1 på 4-yard linjen. Istedenfor å forsøke et play på fjerde down like ved mållinjen tok Bills til takke med et 21-yard field goal fra Steve Christie som kuttet Cowboys' ledelse til 14–10 med 3:24 igjen av halvdelen.

Cowboys stormet så nedover banen på neste possession, med en scoring etter kun fem plays. Etter et par fullførte pasninger fra Aikman for 17 yards gav Smiths 38-yard løp en første down for Cowboys innenfor Bills' 20-yard linje, idet 2-minuttersadvarselen kom. Aikman avsluttet så drivet med en 19-yard touchdownpasning til wide receiver Michael Irvin, som økte ledelsen til 21–10. På første play fra Bills' påfølgende drive tok Thomas imot en pasning, men mistet ballen da han ble taklet av Lett, og Jones hoppet på den på Bills' 18-yard linje. Aikman kastet så sin andre touchdownpasning til Irvin og økte ledelsen igjen, til 28–10. Irvins to mottatte touchdownpasninger gjorde ham til den syvende spilleren til å gjøre det i et Super Bowl. Irvin ble også den andre spilleren, etter Washington Redskins' wide receiver Ricky Sanders i Super Bowl XXII, til å ta imot to touchdowns i ett kvarter; videre var det kun 18 sekunder mellom Irvins to mottakelser, den korteste perioden mellom to touchdowns av én spiller i Super Bowls historie.

Med litt over ett minutt igjen av første halvdel klarte Buffalo så vidt å unngå en turnover da running back Kenneth Davis klarte å sikre ballen etter en fumble da han tok imot ballen fra Reich. To plays senere hadde defensive back Larry Brown derimot en interception på Reichs passning på Dallas' 28-yard linje, og Cowboys beholdt dermed en ledelse på 18 poeng til halftime.

Tredje kvarter rediger

Dallas tok så åpningsdrivet i andre halvdel og flyttet ballen 77 yards på 11 plays, blant annet med en 25-yard pasning til Irvin. På tredje down med 2 yards gikk en pasning fra Aikman over hodet til Novacek, og Dallas måtte derfor ta til takke med et 20-yard field goal fra Lin Elliott, som økte ledelsen til 31–10. Ingen av lagene klarte å score neste gang de fikk ballen, men på kvarterets siste play kastet Reich en 40-yard touchdownpasning til mottakeren Don Beebe. Til tross for fem turnovers i første halvdel lå Buffalo kun under 31–17 på vei inn i fjerde kvarter, og etter et comeback på 32 poeng mot Houston Oilers virket et comeback på 14 poeng absolutt mulig.

Fjerde kvarter rediger

Tidlig i fjerde kvarter kastet Aikman en 45-yard touchdownpasning til Alvin Harper. På andre play av Bills' neste possession hadde Everett en interception på en pasning fra Reich som han returnerte 22 yards til Buffalos 8-yard linje, og dermed gjorde det mulig for Smith å løpe inn en 10-yard touchdown tre plays senere. Etter at Buffalo fikk avsparket mistet Reich en høy snap i shotgunformasjonen. Norton plukket opp den løse ballen og returnerte den ni yards for en touchdown, og Cowboys holdt en solid ledelse, 52–17. De 21 poengene Cowboys scoret er mest for noe lag i fjerde kvarter, tangert av Kansas City Chiefs i Super Bowl LIV.[18][19] Cowboys ble også bare det andre laget til å score to touchdowns som ikke var på angrep i et Super Bowl. Raiders gjorde det samme i Super Bowl XVIII med en retur av et blokkert punt og en interception.

Et av de mer minneverdige øyeblikkene fra kampen kom etter at Cowboys hadde bygget opp en ledelse på 35 poeng. Buffalos quarterback Frank Reich mistet en fumble da han ble sacked av Cowboys' lineman Jim Jeffcoat. Dallas' tackle Leon Lett plukket opp ballen uten noen motspillere foran seg, og det så ut til at han kunne løpe ballen 64 yards for en touchdown. Idet Lett begynte å tøffe seg like før han gikk over mållinjen kom Buffalos wide receiver Don Beebe bakfra, og rev fra ham ballen like før han gikk over målsonen. Ballen rullet ut av målsonen for en touchback. I Buffalos ellers nedstemte garderobe etter kampen gikk lagets eier Ralph Wilson rett til Beebe og takket ham for at han ikke gav opp.

Smith var kampens beste på løp, med 108 yards og en touchdown i tillegg til seks mottakelser for 27 yards. Irvin var Cowboys' beste receiver med 6 mottakelser for 114 yards og to touchdowns. Novacek la til syv mottakelser for 72 yards og en touchdown. Lett hadde en suck, plukket opp en fumble, og forårsaket to.

Reich og Kelly kombinert fullførte 22 av 38 pasninger for 276 yards og en touchdown, men kastet også fire interceptions. Thomas, som hadde 2 113 yards kombinert mellom løp og pasninger i seriespillet, hadde kun 29 yards totalt i kampen. Reed var Bills' beste receiver med åtte mottakelser for 152 yards. Bills' running back Kenneth Davis var lagets beste på bakken med 86 yards. Davis tok også imot 3 pasninger for 16 yards og returnerte et avspark for 21 yards, for 123 yards samlet.

Buffalo hadde syv possessions som endte i fire plays eller mindre på grunn av turnovers, som resulterte i fem touchdowns for Dallas.[17] Irvin og Bills' receiver Andre Reed hadde over 100 mottatte yards hver, som ble første gang at spillere fra forskjellige lag hadde minst 100 mottatt yards i et Super Bowl; Irvin med 114 og Reed med 152. Reeds totale antall yards er høyest for en spiller på et tapende lag.

Merknader etter kampen rediger

Jimmy Johnson ble den første treneren til å vinne både en nasjonal tittel i NCAA Division I-A/FBS og et Super Bowl. Siden har kun to trenere oppnådd det samme: Barry Switzer for Cowboys og Oklahoma og Pete Carroll for Seattle og USC.

Aikman, Irvin og Norton kommenterte også Cowboys' America's Game: The Super Bowl Champions for 1992, med Alec Baldwin som forteller. Cowboys' 1992-lag var #5 blant de første 40 vinnerne av Super BOwl på en toppliste rangert av 53 NFL-eksperter. De var det høyest rangerte Cowboys-laget på listen.[20]

Box score rediger

Super Bowl XXVII: Dallas Cowboys 52, Buffalo Bills 17
1 2 34Totalt
Bills (AFC) 7 3 7017
Cowboys (NFC) 14 14 32152

i Rose Bowl, Pasadena i California

  • Dato: 31. januar 1993
  • Vær: 61 °F (16 °C) og sol[21]
Scoringsoppsummering
Kvarter Tid Drive Lag Scoringsinformasjon Scoring
Plays Yards BI BUF DAL
1 10:00 4 16 1:40 BUF Thurman Thomas 2-yard touchdown på løp, Steve Christie spark – scoring 7 0
1 1:36 6 47 3:04 DAL Jay Novacek 23-yard touchdownpasning fra Troy Aikman, Lin Elliott spark – scoring 7 7
1 1:21 — — — DAL Fumble plukket opp og returnert 2 yards for touchdown av Jimmie Jones, Elliott spark – scoring 7 14
2 3:24 12 82 4:46 BUF 21-yard field goal av Christie 10 14
2 1:54 5 72 1:30 DAL Michael Irvin 19-yard touchdownpasning fra Aikman, Elliott spark – scoring 10 21
2 1:36 1 18 0:07 DAL Irvin 18-yard touchdownpasning fra Aikman, Elliott spark – scoring 10 28
3 8:21 12 77 6:39 DAL 20-yard field goal av Elliott 10 31
3 0:00 5 61 2:10 BUF Don Beebe 40-yard touchdownpasning fra Frank Reich, Christie spark – scoring 17 31
4 10:04 2 56 0:50 DAL Alvin Harper 45-yard touchdownpasning fra Aikman, Elliott spark – scoring 17 38
4 8:12 3 8 1:29 DAL Emmitt Smith 10-yard touchdown på løp, Elliott spark – scoring 17 45
4 7:31 — — — DAL Fumble plukket opp og returnert 9 yards for touchdown av Ken Norton Jr., Elliott spark – scoring 17 52
"BI" = ballinnehav. For terminologi brukt i amerikansk fotball, se ordbok for amerikansk fotball. 17 52

Endelige statistikker rediger

Kilder: Super Bowl XXVII Play Finder Dal, Super Bowl XXVII Play Finder Buf

Statistikksammenligninger rediger

Buffalo Bills Dallas Cowboys
Første downs 22 20
Første downs på løp 7 9
Første downs fra pasninger 11 11
Første downs fra straffer 4 0
Effektivitet på tredje down 5/11 5/11
Effektivitet på fjerde down 0/2 0/1
Yards på løp 108 137
Forsøk på løp 29 29
Yards per løp 3,7 4,7
Fullførte pasninger/pasningsforsøk 22/38 22/30
Sacks–yards mistet 4–22 1–2
Interceptions kastet 4 0
Yards fra pasninger 254 271
Yards samlet 362 408
Punt returns–yards totalt 1–0 3–35
Kickoff returns–yards totalt 4–90 4–79
Interceptions–yards totalt 0–0 4–35
Punts–yards i snitt 3–45,3 4–32,8
Fumbles–mistet 8–5 4–2
Straffer–yards 4–30 8–53
Ballinnehav 28:48 31:12
Turnovers 9 2

Individuelle statistikker rediger

Bills pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Frank Reich 18/31 194 1 2 60,4
Jim Kelly 4/7 82 0 2 58,9
Bills på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Kenneth Davis 15 86 0 14 5,73
Thurman Thomas 11 19 1 9 1,73
Carwell Gardner 1 3 0 3 3,00
Frank Reich 2 0 0 0 0,00
Bills mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Andre Reed 8 152 0 40 10
Thurman Thomas 4 10 0 7 4
Kenneth Davis 3 16 0 13 4
Don Beebe 2 50 1 40 5
Steve Tasker 2 30 0 16 3
Pete Metzelaars 2 12 0 7 3
Keith McKeller 1 6 0 6 2
James Lofton 0 0 0 0 6
Carwell Gardner 0 0 0 0 1
Cowboys pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Troy Aikman 22/30 273 4 0 140,7
Cowboys på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Emmitt Smith 22 108 1 38 4,91
Troy Aikman 3 28 0 19 9,33
Derrick Gainer 2 1 0 1 0,50
Steve Beuerlein 1 0 0 0 0,00
Daryl Johnston 1 0 0 0 0,00
Cowboys mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Jay Novacek 7 72 1 23 10
Michael Irvin 6 114 2 25 8
Emmitt Smith 6 27 0 18 6
Daryl Johnston 2 15 0 8 2
Alvin Harper 1 45 1 45 1
Kelvin Martin 0 0 0 0 1

1Fullførte pasninger/forsøk
2Løp
3Lengste
4Mottakelser
5Antall ganger kastet til

Rekorder rediger

Følgende rekorder ble satt eller tangert i Super Bowl XXVII ifølge NFL.com[22] og Pro-Football-Reference.com.[23]

Spillerrekorder satt [23]
Flest mottakelser, karriere 21 Andre Reed
Flest fumble return yards, kamp 64 Leon Lett
(Dallas)
Lengste fumble return 64 yards
Rekorder tangert
Flest fumbles, kamp 3 Frank Reich
Flest fumbles plukket opp, 2 Jimmie Jones
(Dallas)
Flest fumbles plukket opp, karriere 2
Flest fumbles returnert for touchdown, kamp 1
Flest fumbles returnert for touchdown, kamp 1 Ken Norton
(Dallas)
Flest (1 poeng) ekstrapoeng, kamp 7 Lin Elliott
(Dallas)
Lagrekorder satt [23]
Flest Super Bowls 6 Cowboys
Flest poeng, fjerde kvarter 21
Flest fumbles returnert for touchdown, kamp 2
Flest nederlag i Super Bowl på rad 3 Bills
Flest fumbles, kamp 8
Flest fumbles mistet, kamp 5
Flest turnovers, kamp 9
Rekorder tangert
Flest Super Bowls på rad 3 Bills
Flest første downs fra straffer 4
Flest poeng i første kvarter 14 Cowboys
Flest (1 poeng) PATs 7
Flest interceptions av 4

Turnovers er definert som antallet ganger et lag mistet ballen fra interceptions og fumbles.

Rekorder satt, begge lag samlet [23]
Totalt Cowboys Bills
Flest poeng 69 52 17
Flest poeng, første kvarter 21 14 7
Flest fumbles 12 4 8
Flest fumbles mistet 7 2 5
Rekorder tangert, begge lag samlet
Flest touchdowns 9 7 2
Flest (1 poeng) PATs 9 (7–7) (2–2)
Flest turnovers 11 2 9

Kampstartere rediger

Kilde:[24][25]

Hall of Fame‡

Buffalo Posisjon Posisjon Dallas
Angrep
James Lofton‡ WR Alvin Harper
Will Wolford LT Mark Tuinei
Jim Ritcher LG Nate Newton
Kent Hull C Mark Stepnoski
Glenn Parker RG John Gesek
Howard Ballard RT Erik Williams
Pete Metzelaars TE Jay Novacek
Andre Reed‡ WR Michael Irvin‡
Jim Kelly‡ QB Troy Aikman‡
Thurman Thomas‡ RB Emmitt Smith‡
Don Beebe WR FB Daryl Johnston
Forsvar
Phil Hansen DE LE Tony Tolbert
Jeff Wright NT LT Russell Maryland
Bruce Smith‡ DE RT Tony Casillas
Marvcus Patton LB RE Charles Haley‡
Shane Conlan LB Vinson Smith
Cornelius Bennett LB Robert Jones
Darryl Talley LB Ken Norton Jr.
James Williams LCB CB Kevin Smith
Nate Odomes RCB CB Larry Brown
Henry Jones SS Thomas Everett
Mark Kelso FS James Washington

Dommere rediger

  • Referee: Dick Hantak #105 andre Super Bowl (XVII som back judge)
  • Umpire: Ron Botchan #110 andre Super Bowl (XX)
  • Head Linesman: Ron Phares #10 første Super Bowl
  • Line Judge: Dick McKenzie #41 andre Super Bowl (XXV)
  • Back Judge: Jim Poole #92 andre Super Bowl (XXI)
  • Side Judge: Dean Look #49 tredje Super Bowl (XIII, XV)
  • Field Judge: Donnie Hampton #44 første (og eneste) Super Bowl
  • Alternate Referee: Dale Hamer #104 (head linesman for XVII og XXII)
  • Alternate Umpire: John Keck #67 (alternate for XV, umpire for XXX)

For første (og så langt eneste) gang i Super Bowls historie byttet dommerne skjorter i halftime, fra korte ermer i første halvdel til lange ermer i andre.

Donnie Hampton døde 30. januar 1995, 47 år gammel, dagen etter Super Bowl XXIX.

Referanser rediger

  1. ^ «Super Bowl Winners». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 12. desember 2012. Besøkt 15. juli 2020. 
  2. ^ «2019 NFL Record and Fact Book» (PDF) (engelsk). NFL Enterprises. s. 659. Besøkt 15. juli 2020. 
  3. ^ George, Thomas (14. mars 1990). «Phoenix Gets '93 Super Bowl if King Holiday Goes Statewide». The New York Times (engelsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  4. ^ Knudson, Thomas J. (23. desember 1986). «Arizona Torn by Governor-Elect's Plan to Drop King Holiday». The New York Times (engelsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  5. ^ «Arizona Holiday for Dr. King May Face Ballot Test in 1990». The New York Times (engelsk). 26. september 1989. Besøkt 15. juli 2020. 
  6. ^ Reinhold, Robert (16. november 1990). «Arizona Struggles Anew to Erase Its Negative Image; Voters' rejection of a holiday for Dr. King invites trouble». The New York Times (engelsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  7. ^ Moran, Malcolm (4. januar 1993). «Bills and Eagles Turn Mountains Into Molehill; Philadelphia Blitzes Saints». The New York Times (engelsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  8. ^ «Greatest Comebacks in NFL History». ProFootballHoF.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 15. juli 2020. 
  9. ^ Triplett, Mike (19. mai 2015). «Atlanta, Miami, New Orleans, Tampa eye 2019, 2020 Super Bowls» (engelsk). ESPN. Besøkt 15. juli 2020. 
  10. ^ Kelly, Omar (6. november 2014). «Dolphins will host New York Jets in London in 2015». South Florida Sun-Sentinel (engelsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  11. ^ a b Sandomir, Richard (30. juni 2009). «How Jackson Redefined the Super Bowl». The New York Times (engelsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  12. ^ a b «Goal of spectacle colors NFL's thinking about Super Bowl halftime show». Chicago Tribune (engelsk). 6. februar 2011. Besøkt 15. juli 2020. 
  13. ^ Weinstien, Steve (25. juni 1992). «Fox Tackles Super Bowl With Sly Plan : Television: The 'rebel network' hopes to siphon off viewers from CBS with a halftime show of its own featuring the gang from 'In Living Color.'». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  14. ^ Rivera, Carla (27. januar 1993). «Heal the Kids : Rebuilding: Michael Jackson announces a $1.25-million program to help children in riot-torn areas. Drug education, immunizations and mentor services will be provided.». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  15. ^ Pabst, Georgia (8. februar 1993). «Jackson's Foundation Aimed At Helping Children». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  16. ^ «Michael Jackson's brother angry at Oprah Winfrey visit». The Telegraph (engelsk). 2. november 2010. Besøkt 10. februar 2021. 
  17. ^ a b «Super Bowl XXVII play-by-play». USA Today (engelsk). 11. januar 2002. Besøkt 15. juli 2020. 
  18. ^ «Super Bowl Records» (PDF). 2018 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises. 14. august 2018. Besøkt 15. juli 2020. 
  19. ^ «Super Bowl History». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 15. juli 2020. 
  20. ^ Stewart, Larry. «The most super of Super Bowl winners? NFL Network will rank the top 20». Los Angeles Times. Besøkt 28. januar 2007. [død lenke]
  21. ^ «Super Bowl Game-Time Temperatures». ProFootballHoF.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 15. juli 2020. 
  22. ^ «Super Bowl XXVII boxscore». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 20. oktober 2007. Besøkt 15. juli 2020. 
  23. ^ a b c d «Super Bowl XXVII - Dallas Cowboys vs. Buffalo Bills - January 31st, 1993». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  24. ^ «Super Bowl XXVII – National Football League Game Summary» (PDF) (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 15. juli 2020. 
  25. ^ Neft, David S.; Cohen, Richard M.; Korch, Rick (1994). The Complete History of Professional Football from 1892 to the Present. St. Martin's Press. ISBN 0-312-11435-4. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Super_Bowl_XXVII&oldid=24193292»