Wikipedia

Washington Commanders

amerikansk fotballag
(Omdirigert fra «Washington Redskins»)

Washington Commanders, tidligere kjent som Washington Redskins og Washington Football Team, er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i storbyområdet Washington. Laget var kjent som Washington Redskins frem til 2020 og spillet i National Football League (NFL) i NFC East-divisjonen. Commanders spiller hjemmekampene sine i Commanders Field i Landover, Maryland, med hovedkvarter og treningsfasiliteter i Ashburn i Virginia. Laget har spilt over 1 000 kamper og er et av bare fem lag i NFL som har over 600 seiere samlet. De var det første laget i NFL med en kampsang, Hail to the Commanders, som lagets korps spiller etter hver touchdown på hjemmebane. Laget er eid av en gruppe bestående av 21 personer, ledet av forretningsmannen Josh Harris, etter at Daniel Snyder solgte laget for $6,05 milliarder i 2023.

Washington Commanders
Amerikansk fotball Washington Commanders i NFL-sesongen 2023
Washington Commanders
Washington Commanders
Drakter
Maskot Major Tuddy[1]
Lagfarger Burgunder, gull, sort, hvit
                   
Laginformasjon
Stiftet 9. juli 1932; 91 år siden (1932-07-09)
By USAs flaggLandover

Marylands flaggMaryland

Kallenavn • The Burgundy and Gold

• The 'Skins (som Redskins)
• The Hogs (offensive line, 80-tallet)

Conference National Football Conference
Division NFC East
Ledelse
Eier Josh Harris[a]
General manager Adam Peters
Hovedtrener Dan Quinn
Laghistorie
  • Boston Braves (1932)
  • Boston Redskins (1933–1936)
  • Washington Redskins (1937–2019)
  • Washington Football Team (2020–2021)
  • Washington Commanders (2022–nå)
Meritter
  • Ligamesterskap: (2)
NFL Championships (før sammenslåingen av AFL og NFL) (2)
1937, 1942
  • Super Bowls: (3)
1982 (XVII), 1987 (XXII), 1991 (XXVI)
  • Conference-titler: (5)
NFC: 1972, 1982, 1983, 1987, 1991
  • Divisjonstitler: (15)
NFL Eastern: 1936, 1937, 1940, 1942, 1943, 1945
NFC East: 1972, 1983, 1984, 1987, 1991, 1999, 2012, 2015, 2020
  • Sluttspill: (25)
NFL: 1936, 1937, 1940, 1942, 1943, 1945, 1971, 1972, 1973, 1974, 1976, 1982, 1983, 1984, 1986, 1987, 1990, 1991, 1992, 1999, 2005, 2007, 2012, 2015, 2020
Hjemmebane
Washington Commanders' hjemmebane
Stadionnavn Commanders Field
Bygget 1997
Kapasitet 82 000

Laget ble stiftet av George Preston Marshall som Boston Braves i 1932. Navnet ble endret til Boston Redskins året etter, før det ble flyttet til Washington D.C. i 1937 og byttet navn til Washington Redskins. Lagets navn og logo var en kilde for kontrovers gjennom lagets historie. I 2020 førte fra ligaen og lagets sponsorer til at lagets navn ble endret i etterkant av protestene rundt George Floyds død i 2020. De spilte under navnet Washington Football Team i to sesonger før laget ble omdøpt til Washington Commanders etter 2021-sesongen.

De vant NFL Championship i 1937 og 1942, samt Super Bowl XVII, XXII, og XXVI. De har endt på andreplass i ligaen totalt seks ganger, etter tap i mesterskapskampen i 1936, 1940, 1943, og 1945, og Super Bowl VII og XVIII. Med 14 divisjonstitler og 24 turer til sluttspillet har laget et sammenlagtresultat på 23–18. Med tre seiere i Super Bowl ligger de delt med Las Vegas Raiders og Denver Broncos, bak Pittsburgh Steelers og New England Patriots (seks hver), San Francisco 49ers og Dallas Cowboys (fem hver) og Green Bay Packers, New York Giants og Kansas City Chiefs (fire hver).

Laget sikret alle sine ligatitler innen to perioder på ti år. Fra 1936 til 1945 nådde de NFL Championship seks ganger, hvor de vant to av dem. Den andre perioden varte fra 1982 til 1991 under eier Jack Kent Cooke, hovedtrener Joe Gibbs og general managerene Bobby Beathard and Charley Casserly. Laget har også opplevd dårligere perioder, mest merkbart mellom 1946 og 1970, hvor de kun hadde fire positive sesonger og ikke nådde sluttspillet en eneste gang. I samme perioden gikk de uten en positiv sesong mellom 1956 og 1968. I 1961 opplevde laget sin dårligste sesong, hvor de avsluttet 1–12–1. Siden de sist vant Super Bowl ved slutten av 1991-sesongen, har laget bare vunnet divisjonen fire ganger og nådd sluttspillet syv ganger.

Historie rediger

Utdypende artikkel: Washington Commanders’ historie

George Preston Marshall-æraen (1932–1965) rediger

 
George Preston Marshall stiftet laget i 1932 og var eier frem til 1969.

Laget ble grunnlagts om Boston Braves, basert i Boston, Massachusetts i 1932 under eieren George Preston Marshall.[2][3] Laget spilte da i Braves Field, som var hjemmebane for baseballaget Boston Braves som spilte i National League. Det følgende året flyttet laget til Fenway Park, som var hjemmebane for American League-laget Boston Red Sox, og skiftet navn til "Boston Redskins". Marshall ansatte så William "Lone Star" Dietz, som påstod[4][5] at han var dels Sioux, som lagets hovedtrener.[6]

Ray Flaherty-årene (1936–1942) rediger

Redskins nådde lagets første tittelkamp i NFL Championship Game 1936, hvor de tapte 21–6 mot Green Bay Packers.

NFL-mestere (1937) rediger

Redskins flyttet til Washington D.C. i 1937. Ut 1960 delte Redskins Griffith Stadium med baseballaget Washington Senators fra American League.[7] I sin første kamp i Washington slo Redskins New York Giants i sesongåpningen 13–3.[2] Samme sesong vant de sin første divisjonstittel i Washington da de slo Giants borte 49–14.[2] Ikke lenge etter vant de sin første ligatittel mot Chicago Bears.[2]

De to lagene møttes igjen i NFL Championship neste år, den 8. desember.[8] Sluttresultatet, som var 73–0 i Bears sin favor, er fremdeles den mest ensidige kampen i NFLs historie.[8]

NFL-mestere (1942) rediger

I det som utviklet seg til en av de tidligste rivaliseringene i NFL møttes Redskins og Bears i tittelkampen to ganger til. Tredje gang i 1942, da Redskins vant sin andre tittel 14–6.[8]

Bergman- & DeGroot-årene (1943–1945) rediger

I 1943 ble Dutch Bergman utpekt til hovedtrener og ledet laget til NFL Championship Game 1943, hvor Bears vant 41–21.[8]

Redskins nådde mesterskapskampen to ganger til før de endte opp i en tørke som skulle vare i et kvart århundre, frem til 1972. Med tidligere olympisk gullmedaljevinner Dudley DeGroot som hovedtrener gikk Redskins 8-2 i 1945, en sesong hvor Sammy Baugh hadde en completion percenage på .703.[9] De avsluttet sesongen med et tap mot Cleveland Rams i NFL Championship, 15-14.[8] Redskins tapte kampen på bakgrunn av en safety i første kvarter, hvor quarterback Baugh kastet en ball ut av sin egen end zone, men ballen traff målstengene (som da stod på mållinjen istedenfor bak end zone), og spratt tilbake og traff bakken. Eieren Marshalls klager på resultatet var en av grunnene til en regelendring som kom etter sesongslutt: En pasning fremover som treffer målstengene skal regnes som incomplete. Dette ble senere kjent som "The Baugh/Marshall Rule".[10]

Lagets tidlige suksess samlet tilhengerne i Washington D.C., men etter 1945 begynte Redskins en sakte nedgang som ikke ble avsluttet før de nådde sluttspillet i 1971.[11] Redskins hadde fire forskjellige hovedtrenere mellom 1946 og '51, inkludert tidligere spillere Turk Edwards og Dick Todd, samt John Whelchel og Herman Ball, hvor ingen så suksess. 14. juni 1950 gjorde eier George Preston Marshall sin første store endring i håp om å forbedre lagets tilstand, da han annonserte at American Oil Company skulle sørge for TV-sendinger av alle kampene, noe som gjorde Washington til det første laget i NFL som hadde en full sesong sendt på TV.[12] Den neste store endringen kom i 1952, da han ansatte tidligere coach for Green Bay Packers Earl "Curly" Lambeau.[12] Lambeau varte derimot bare to sesonger før han fikk sparken etter en treningskamp mot Los Angeles Rams i 1952, og ble erstattet av Joe Kuharich.[12] I 1955 ledet Kuharich Redskins til sin første poitive sesong på ti år og ble utpekt til både Sporting News Coach of the Year og UP NFL Coach of the Year.[13]

I 1961 flyttet Redskins inn i sitt nye stadium, D.C. Stadium (endret navn til Robert F. Kennedy Memorial Stadium i 1969). Deres første kamp i det nye stadionet var den 1. oktober foran 37 767 tilskuere, hvor Redskins tapte 24–21.[14] etter å ha holdt ledelsen med 14 poeng mot New York Giants. Samme år ble Bill McPeak ansatt som hovedtrener, med et sammenlagtresultat på 21-46-3 over fem sesonger. I løpet av sin tid med Redskins plukket han opp noen fremtidige stjerner i drafts: wide receiver Charley Taylor, tight end Jerry Smith, safety Paul Krause, center Len Hauss, og linebacker Chris Hanburger.[15] Han fikset også to viktige bytter, da han fikk quarterback Sonny Jurgensen fra Philadelphia Eagles og linebacker Sam Huff fra New York Giants.[16] I 1966 ble Otto Graham ansatt som ny hovedtrener. Han holdt i tre sesonger hvor han gikk 17-22-3 med laget, før han sa opp etter 1968-sesongen.

Integrasjonskontrovers rediger

I løpet av størsteparten av denne perioden hadde Marshall nektet å integrere laget, til tross for press fra The Washington Post og den føderale regjeringen.[17] Den 24. mars 1961 fikk Marshall en advarsel fra USAs innenriksminister Stewart Udall at han måtte ansette mørke spillere eller forvente straff fra det føderale. Dette var første gang i historien at den føderale regjeringen hadde prøvd å integrere et profesjonelt idrettslag.[18] Redskins ble truet med brudd på borgerrettigheter av Kennedy-administrasjonen, og risikerte å miste retten til å spille i sitt nye D.C. Stadium, ettersom det var eid av innenriksdepartementet og ble regnet om føderal eiendom.[19] Redskins' tidligere stadion, Griffith Stadium, var eid av Griffith-familien, eierne av Washington Senators, som flyttet og ble Minnesota Twins i 1961.

I 1962 ble Washington det siste profesjonelle amerikansk fotballaget til å bli integrert. Først valgte Redskins running back Ernie Davis fra Syracuse som første pick totalt i NFL Draft 1962 (avholdt 4. desember 1961); Davis var den første mørkhudete spilleren til å vinne Heisman-troféet, og den første til å bli valgt aller først i et NFL draft.[18] Washington plukket også opp fullback Ron Hatcher fra Michigan State i åttende runde (#99), som ble den første mørkhudete spilleren til å signere kontrakt med laget.[18][20]

I midten av desember 1961 annonserte Marshall, på draft-dagen, at han hadde byttet rettighetene til Davis til Cleveland Browns. Davis ble byttet mot running back Bobby Mitchell (som ble wide receiver i Washington og Leroy Jackson fra Western Illinois, som ble plukket opp i første runde i 1962.[18][21] Det skulle senere vise seg at Davis hadde leukemi, og han døde før han fikk spilt en eneste kamp i NFL.[18] Redskins avsluttet 1962-sesongen med sitt beste resultat på fem år, 5–7–2. Mitchell ledet ligaen med 11 touchdowns, tok imot 72 pasninger og ble utvalgt til Pro Bowl. Over tid skulle flere andre mørkhudete spillere bli med Mitchell, som receiver Charley Taylor, running back Larry Brown, defensive back Brig Owens, og guard John Nisby fra Pittsburgh Steelers.[18]

Edward Bennett Williams-æraen (1965–1974) rediger

På midten av 1960-tallet ble Marshall syk, og døde 9. august 1969.[14][22] Edward Bennett Williams, en advokat og andelseier basert i Washington, fungerte som eier i 1965 mens majoritetseieren Jack Kent Cooke, styrte NBAs Los Angeles Lakers.[22] Vince Lombardi, som hadde blitt kjent som hovedtrener for Green Bay Packers, ble ansatt i 1969.[23] Lombardi ledet laget til et sesongresultt på 7–5–2,[11] deres beste siden 1955, men døde av kreft like før 1970-sesongen.[23] Assistant coach Bill Austin ble utpekt til midlertidig hovedtrener for året, som Washington avsluttet 6–8.[11]

Jack Kent Cooke-æraen (1974–1999) rediger

George Allen-årene (1971–1977) rediger

 
President Richard Nixon møter laget i 1971.

Etter at Lombardi dåde og Austin hadde en dårlig sesong i 1970 ble tidligere hovedtrener for Los Angeles Rams George Allen utpekt til hovedtrener 6. januar 1971.[24] Allen foretrakk veteraner fremfor unge talenter, og laget ble kjent som The Over-the-Hill Gang under hans styre.[25] I sin første sesong nådde Redskins sluttspillet for første gang siden 1945, da de avsluttet sesongen 9-4-1[11] mens Allen ble utpekt til NFL Coach of the Year for andre gang i sin karriere, etter at han vant prisen i 1967 som hovedtrener for Rams. Laget tapte derimot i divisjonsrunden, 24-20 mot San Francisco 49ers.[24] Sesongen etter spilte Redskins på hjemmebane i sluttspillet for første gang siden 1942, da de slo Packers 16-3 i divisjonsrunden.[8] Redskins nådde NFC Championship, hvor de møtte erkerivalene Dallas Cowboys. Sluttresultatet var 26-3 i Washingtons favør i en kamp hvor Redskins viste dominans. Redskins falt derimot 14-7 i Super Bowl VII mot de ubeseirede Miami Dolphins.[24] Running back Larry Brown ble utpekt til NFL MVP for 1972.

 
Redskins mot Miami Dolphins i Super Bowl VII

Jack Kent Cooke tok over styringen fra Edward Bennett Williams i 1974 og solgte Lakers til Jerry Buss i 1979 for å kunne fokusere på Redskins.[22] Redskins nådde sluttspillet igjen i 1973, 1974 og 1976, men tapte i første runde alle gangene.[24] Etter at Redskins ikke nådde sluttspillet i 1977, til tross for et sammenlagtresultat på 9-5,[11] fikk Allen sparken og ble erstattet med Jack Pardee, som hadde vært linebacker under Allen.[11] I sitt første år startet Redskins sesongen 6-0, men tapte åtte av sine siste ti kamper.

Med to gode draft picks i Don Warren og Monte Coleman åpnet Redskins 1979-sesongen 6-2, og lå 10-5 før sesongens siste kamp mot Cowboys i Texas Stadium. Redskins holdt ledelsen inn i fjerde kvarter, men med to touchdowns sikret Cowboys seieren 35-34, som førte til at Redskins ikke nådde sluttspillet.[11] Pardee ble utpekt til både Associated Press Coach of the Year og UPI NFC Coach of the Year. Pardee fikk derimot sparken året etter, da laget avsluttet sesongen 6-10.[11]

Joe Gibbs-årene (1981–1992) rediger

13. januar 1981 ansatte eier Jack Kent Cooke San Diego Chargers sin offensive coordinator Joe Gibbs som lagets nye hovedtrener.[26] Redskins startet 1981-sesongen 0-5, men vant åtte av sine siste 11 kamper og avsluttet sesongen 8-8.[26]

Super Bowl XVII-vinnere (1982) rediger

Den 21. september 1982[26] startet en 57 dager lang streik som reduserte 1982-sesongen fra 16 kamper til 9, med en turnering i sluttspillet for 16 lag hvor 8 lag fra hver conference ble tildelt seed basert på resultat i seriespillet. Etter at streiken var over dominerte Redskins, med seks seiere av de gjenværende syv kampene, og nådde sluttspillet for første gang siden 1976.[11]

I andre runde av sluttspillet i januar 1983 satte John Riggins en lagrekord i sluttspillet med 185 rushing yards mot Minnesota Vikings, hvor Washington vant 21-7. Kampen er best kjent for et øyeblik da hele stadionet ristet mens tilskuerne ropte "We Want Dalla!", som senere ble et slags kamprop for tilhenger av Redskins før kamper mot Cowboys.[27] I NFC Championships mot Dallas Cowboys ble Cowboys sin quarterback Danny White slått ut av kampen av defensive end Dexter Manley like før halftime. Senere i kampen sikret Redskins in defensive tackle seieren med en interception return.[26] Redskins sin første seier i Super Bowl, og første NFL-tittel på 40 år, kom i Super Bowl XVII da Redskins slo Miami Dolphins 27-17.[8]

Etter 1982-sesongen ble Redskins sin placekicker Mark Moseley den første og eneste placekickeren i NFLs historie utpekt til NFL's Most Valuable Player; Moseley scoret på 20 av 21 field goals i sesongen. Hovedrener Joe Gibbs vant også sin første NFL Coach of the Year Award, som han også kom til å vinne i 1983.

 
Joe Theismann under en treningsleir for Redskins i 1983

1. oktober 1983 tapte Redskins 48-47 mot Green Bay Packers, som fremdeles er den høyeste sammenlagte poengsummer i en Monday Night Football-kamp, hvor begge lagene sammenlagt fikk over 1 000 yards i offense.[26] Under den siste kampen i reguar season 17. desember 1983 satte Moseley en NFL-rekord med 161 poeng mens Riggins 144 lå på ndreplass. Dette var første gang siden 1951 at de to spillerne med flest poeng i en sesong spilte på samme lag.[26] Redskins dominerte sesongen med 14 seiere, og en ny NFL-rekord på 541 poeng,[28] hvor Riggins scoret 24 touchdowns. Quarterback Joe Theismann ble utpekt til 1983 NFL's Most Valuable Player med karrierebeste i passing yards (3 714) og touchdown passes (29) med bare 11 interceptions. I sluttspillet slo Redskins Los Angeles Rams 51-7.[8] Uken etter slo de San Francisco 49er 24-21 i NFC Championship Game,[8] som ble sesongens siste seier da de tapte 38-9 mot Los Angele Raiders i Super Bowl XVIII.[8]

Redskins sikret divisjonstittelen for tredje år på rad[26] i 1984, med et sluttresultat på 11-5.[11] De ble slått ut av sluttspillet i første runde av Chicago Bears.[8] Den 18. november 1984 i en kamp mot Giants knakk Theismann foten etter en sack av Lawrence Taylor, som tvingte han til å pensjonere seg etter en 12 år lang karriere. Redskins avsluttet sesongen på tredjeplass i divisjonen bak Dallas Cowboys, og gikk glipp av en Wild Class-plass på grunn av tiebreaker-systemet.

Under NFL Draft i 1986 plukket Redskins opp en fremtidig Super Bowl MV i Mark Rypien i sjette runde. Til tross for at laget avsluttet sesongen 12-4 i 1986, var det så vidt de nådde sluttspillet som et Wild Card-lag.[11] De slo Rams i Wild Card-runden, og Bears i divisjonsrunden, som var Gibbs 70. seier, og gjorde ham til den beste hovedtreneren i lagets historie.[26] I NFC Championship Game tapte de mot Giants 17-0, som gikk videre til å vinne Super Bol XXI.[8][26]

 
 
Redskins slo Vikings i NFC Championship Game 1987 (venstre) og slo så Denver Broncos i Super Bowl XXII (høyre), lagets andre Super Bowl-tittel.
Super Bowl XXII-vinnere (1987) rediger

1987-sesongen ble kuttet ned til 15 kamper på grunn av en 24 dager lang spillerstreik, hvor Redskins vant kampene i uke 4-6 med reservespillere. Redskins var det eneste laget uten streikebrytere.[29] De tre seierne var inspirasjonen for filmen The Replacements fra 2000. Redskins vant sin andre Super Bowl i Super Bowl XXII den 31. januar 1988 i San Diego, California, hvor de slo Denver Broncos 42-10.[8] Kampen er kjent for quarterbacken Doug Williams sine prestasjoner, som inkluderte fire touchdown pasninger i andre kvarter. Han ble den første mørke quarterbacken til å vinne Super Bowl og Super Bowl MVP.[30]

Washington Redskins fulgte opp sin Super Bowl seier med å gå glipp av sluttspillet to år på rad. De avsluttet 1988-sesongen 7-9, og 1989-sesongen 10-6. 1989-sesongen er kjent for "The Posse", en trio av wide receivers (Art Monk, Gary Clark og Ricky Snaders) som ble den første trioen av wide receivers i NFLs historie som fikk over 1 000 yards i samme sesong. I 1990 nådde laget sluttspillet som et Wild Card-lag, men tapte i divisjonsrunden 28-10 mot 49ers.[8]

Super Bowl XXVI-vinnere (1991) rediger

Begynnelsen av 1991-sesongen så en ny lagrekord for Redskins, da de vant 11 kamper på rad.[31] I samme sesong tillot "The Hogs",[31] lagets offensive line, under offensive line coach Joe Bugel, bare ni sacks, det laveste i ligaen, laveste i lagets historie, og tredje lavest i NFLs historie. Angrepet sikret også 485 poeng, mer enn noe annet lag i 1991. Forsvaret presterte også bra under defensive coordinator Richie Petitbon, hvor de kun slapp inn 224 poeng, nest minst i NFL i 1991, med 3 kamper uten å slippe gjennom noen poeng. Med et sesongresultat på 14-2 gikk Redskins videre til å dominere sluttspillet, med en kombinert stilling på 64-17 mot Falcons og Lions.[8] Den 26. januar 1992 vant Redskins Super Bowl XXVI da de slo Buffalo Bills 37-24[8] hvor Mark Rypien ble utpekt til Super Bowl MVP. Redskins satte også en ny lagrekord da de sendte åtte spillere til Pro Bowl.[31]

Redskins nådde sluttspillet igjen i 1992 som et Wild Card-lag, men tapte mot divisjonsrunden mot 49ers.[8] Den 12. oktober 1992 ble satte Art Monk en NFL-rekord for pass receptions mot Denver Broncos under en Monday Night Football-kamp da han fikk sin 820. reception.[31] Æraen var over 5. mars 1993, da Joe Gibbs pensjonerte seg etter 12 år med laget.[31]

 
Mellom 1961 og 1996 spilte laget hjemmekamper i Robert F. Kennedy Memorial Stadium.

Etter slutten av Gibbs første periode med laget ansatte Redskins tidligere spiller Richie Petitbon i forkant av 1993-sesongen. I sin første og eneste sesong som hovedtrener avsluttet redskins sesongen 4-12.[11] Petitbon fikk sparken, og 2. februar 1994 ble Norv Turner, tidligere offensive coordinator for Dallas Cowboys, erstattet han.[31] 1994 var et enda verre år for laget, som avsluttet sesongen 3-13, det dårligste resultatet på over 30 år. De forbedret seg til 6-10 i 1995, hvor de blant annet vant alle møtene med Dallas Cowboys, som gikk videre til å vinne Super Bowl XXX. Den 13. mars 1996 skrev eieren Jack Kent Cooke, guvernør i Maryland Parris Glendening og county executive i Prince George's County Wayne K. Curry en kontrakt som sikret mulighetene for å bygge et nytt stadion (nå Commanders Field).[31] Redskins sikret sin første positive sesongen på 4 år i 1996 med et sesongresultat på 9-7. Den 22. desember 1996 spilte de sin siste kamp i Robert F. Kennedy Memorial Stadium, da de slo Dallas Cowboys 37-10. Laget gikk 173-102-3 i stadionet, inkluder 11-1 i sluttspillet.[31]

Den 6. april 1997 døde lagets eier Jack Kent Cookie 84 år gammel.[31] I testamentet presiserte han at laget skulle gå til Jack Kent Cooke Foundation, med instruksjoner om å selge laget. I begravelsen annonserte hans sønn, John Kent ooke, at det nye stadionet i Landover skulle hete Jack Kent Cooke Stadium.[31] 14. september 1997 spilte Redskins i sitt nye stadion for første gang, hvor de slo Arizona Cardinals 19-13 etter ekstraomganger.[31] 23. november 1997 spilte de uavgjort 7-7 mot New York Giants, Redskins sin første uavgjort siden 1971. De avsluttet 1997-sesongen 8-7-1 og gikk glipp av sluttspillet for femte år på rad.[31] I 1998 begynte Redskins sesongen med syv tap på rad,[32] og avsluttet eventuelt sesongen 6-10.

Daniel Snyder-æraen (1999–2023) rediger

 
Daniel Snyder var lagets eier fra 1999 til 2023

John Kent Cooke klarte ikke å samle inn midlene for å kjøpe opp laget innen to sesonger, o gden 25. mai 1999 fikk Daniel Snyder støtte fra resten av ligaens eiere i en votering (31-0), og kjøpte Redskins for $800 millioner,[31] som var det dyreste oppkjøpet av et lag i idrettshistorien.[33] En av hans første handlinger som eier kom 21. november 1999 da han solgte navnerettigheten til Jack Kent Cooke Stadium til FedEx, som skiftet navn på stadionet til FedExField.[31]

I Snyders første sesong som eier gikk Redskins 10-6,[11] etter å ha begynt sesongen med fire seiere på rad,[34] og nådde sluttspillet for første gang i Norv Turners karriere (og første gang siden 1992) da de vant sesongens siste kamp mot Miami Dolphins 2. januar 2000. Running back Stephen Davis satte en klubbrekord på 1 405 rushing yards, og quarterback Brad Johnson satte en klubbrekord på 316 pasninger med over 4 000 passing yards i sesongen.[35] I første runde av sluttspillet slo de Detroit Lions, men tapte mot Buccaneers 14-13. Til tross for en sterk start på 2000-sesongen med fem seiere på rad i første halvdel,[36] avsluttet Redskins sesongen 7-6, og 4. desember 2000 fikk Norv Turner sparken.[35] Terry Robiskie tok over som midlertidig hovedtrener for å avslutte sesongen,[35] som endte 8-8.[11] I sesongens siste kamp den 24. desember 2000 tok Larry Centers NFL-rekorden for receptions av en running back med 685.[35]

3. januar 2001 ansatte Redskins tidligere hovedtrener for Cleveland Browns og Kansas City Chiefs Marty Schottenheimer som lagets nye hovedtrener.[35] 2001-sesongen begynte med et tap 30-3 mot San Diego Chargers, to dager før terrorangrepet 11. september. 31. september 2001 etablerte laget Redskins Relief Fund til støtte for familiene av ofrene i angrepet på Pentagon. I løpet av sesongen samlet Redskins inn over $700 000.[35] De avsluttet sesongen 8-8[11] og Schottenheimer fikk sparken etter sesongens siste kamp. Snydar sa i et intervju i 2013 at årsaken for oppsigelsen var Schottenheimers overkontrollerende personlighet.[37]

14. januar 2002 ble hovedtrener ved University of Florida Steve Spurrier ansatt,[35] lagets femte på ti år. De avsluttet sesongen 7-9, som var deres første negative sesong siden 1998.[11] Den 29. desember 2002 avsluttet Darrell Green sin 20. og siste sesong da Redskins slo Cowboys 20-14 i FedExField. I løpet av sine 20 sesonge satte han en NFL-rekord for flest sesonger på rad med minst én interception (19) og en Redskins-rekord for antall seriespillkamper spilt i (295) og som en starter (258).[35]

Redskins avsluttet 2003-sesongen 5-11, deres dårligste siden 1994.[11] Spurrier sa opp etter 2003-sesongen, med tre år igjen på kontrakten sin.

Snyder klarte å lokke lagets tidligere hovedtrener Joe Gibbs bort fra NASCAR for å bli lagets hovedtrener og president i forkant av 2004-sesongen. Ansettelsen kom med et løfte fra Snyder om at han ikke skulle blande seg så mye inn i fotballen.[38] FedExField ble utvidet til en kapasitet på 91 665, som gjorde det til det største stadionet i NFL. Redskins avsluttet sesongen 6-10.

Redskins startet 2005-sesongen med tre seiere,[39] inkludert en knapp seier mot Dallas Cowboys 19. september 2005 i Texas Stadium, som var Redskins sin første seier der siden 1995.[35] Laget tapte så seks av sine åtte neste kamper, men sikret sluttspillet med seier i sesongens fem siste kamer, inkludert tre mot divisjonsrivaler.[39] Med en 31-20 seier mot Philadelphia Eagles 1. januar 2006 nådde Redskins sluttspillet for første gang siden 1999.[35]

Med et sesongresultat på 10-6 gikk Redskins til sluttspillet som et Wild Card-lag, hvor deres første kamp var mot NFC South-vinnerne Buccaneers den 7. januar 2006.[35] Redskins vant 17-10 i en kamp hvor Redskins satte en rekord for færrest offensive yards (120) i en seier i sluttspillet, da en touchdown var etter en fumble recovery av forsvaret. Helgen etter møtte de Seattle Seahawks, som slo Redskins 20-10 i divisjonsrunden.[8][35]

 
Sean Taylor, lagets pick i første runde i 2004, ble skutt og drept i 2007

Før 2006-sesongen ble Kansas City Chiefs' offensive coordinator Al Saunders ansatt som Associate Head Coach for Offense. Gibbs plukket også opp tidligere defensive coordinator for Buffalo Bills Jerry Gray som Secondary/Cornerbacks Coach og mistet Quarterbacks Coach Bill Musgrave til Atlanta Falcons.

Med tre seiere ut av de ni første i 2006-sesongen,[40] ble quarterback Brunell satt på benken til fordel for Jason Campbell, som ble plukket opp i første runde av draftet. Etter et nederlag i sin første kamp som starter mot Tampa Bay fikk Campbell karrierens første seier mot Carolina Panthers, og avsluttet en tapsrekke på tre kamper.[40] Ved sesongslutt lå Washington nederst i NFC East, 5-11, og var det eneste laget i divisjonen som ikke nådde sluttspillet. Dette var den andre negative sesongen Joe Gibbs hadde med Redskins siden han returnerte, sammenlignet med den ene negative han hadde da han først var med laget i 12 år.

Washington Redskins spilte sin 75. sesong i 2007, hvor de begynte sesongen med to knappe seiere, og gikk for det meste gjennom sesongen med knappe tap og seiere. Halvveis i sesongen hadde laget en sesongstilling på 5-3. Mandag 26. november 2007 ble Sean Taylor skutt av inntrengere i huset hans i Miami, og dagen derpå døde han fra blodtap.[41] Ikke lenger etter mistet Redskins quarterback Jason Campbell for resten av sesongen til en kneskade, mens Todd Collins tok over og holdt ved like lagets håp for å nå sluttspillet. Campbell sikret seiere i resten av lagets kamper, for et sammenlagresultat på 9-7 og en plass i sluttspillet. Det ble derimot et kort sluttspill for laget, da de tapte 35-14 mot Seattle Seahawks i Wild Card-runden.

Redskins avsluttet 2008-sesongen 8-8, og nådde med det ikke sluttspillet. Etter at Joe Gibbs pensjonerte seg ble Jim Zorn ansatt som hovedtrener, og implementerte et West Coast Offense for laget.

Til tross for at Redskins lå godt an 6-2 halvveis inn i sesongen, skulle de bare sikre to seiere i andre halvdel, for et sluttresultat på 7-9. Det skulle ikke gå bedre i 2009, hvor de falt til et sammenlagtresultat på 4-12. Dette markerte den andre sesongen hvor Washington tapte alle kampene mot divisjonsmotstander, som sist skjedde i 1970. Etter sesongen fikk Jim Zorn sparken, og ble erstattet av Mike Shanahan.

 
Quarterback Robert Griffin III, lagets pick i første runde i 2012, ble utnevnt Offensive Rookie of the Year i 2012 etter å ha ledet laget til sin første divisjonstittel siden 1999.

Den 4. april fikk Redskins Donovan McNabb fra Philadelphia Eagles i et bytte. Etter en uimponerende sesong endte Redskins på sisteplass i divisjonen med et sesongresultat på 6-10. McNabb-æraen ble avsluttet da han ble byttet til Minnesota i august 2011. Albert Haynesworth gikk til New Egland, og etter at Clinton Portis også ble kuttet satt Redskins igjen med kun én viktig spiller på sin offensive line, Santana Moss. Mike Shanahan overrasket de fleste da han utpekte John Beck som startende quarterback. Shanahan skulle eventuelt ombestemme seg og utpekte veteranen Rex Grossman til starter. Etter 3 seiere i sine første fire kamper mot Giants i uke 1 Cardinals i uke 2 og St. Louis Rams i uke 4, falt Redskins sammen under skader, og vant ikke igjen før de møtte Seattle Seahawks i uke 12. De avsluttet sesongen 5-11.

Redskins byttet alle sine draft i de første rundene til St. Louis mot deres quarterback Robert Griffin III. Allerede i uke 1 av 2012-sesongen skulle det vise seg å være lønnsomt, da Redskins overrasket med en seier mot New Orleans Saints på bortebane. Griffin kastet for 320 yards med to touchdownpasninger i en kamp som endte 40-32, og var Redskins høyeste poengsum siden 2005.

I uke 2 tapte de borte mot St. Louis Rams 24-22 på bortebane, hvor Brian Orakpo ble satt på sidelinjen med en revnet brystmuskel. Halvveis inn i sesongen lå det dårlig an for Redskins, med et sesongresultat på 3-6. I uke 11 sikret Redskins en seier mot Philadelphia Eagles 31-6, hvor Griffin kastet lange touchdown-pasninger til Santana Moss og Aldrick Robinson. Redskin vant resten av kampene i sesongen, som sikret de en divisjonstittel og en tur til sluttspillet som et Wild Card-lag. De ble derimot slått ut i første runde av Seattle Seahawks.

Etter en divisjonsseier i forrige sesong var det høye forventninger til laget i 2013, men Redskins skuffet med et sammenlagtresultat på 3-13, deres dårligste siden 1994. Det eneste lyspunktet i sesongen var Pierre Garçon, som hadde sin statistisk beste sesong noensinne. Han slo Art Monks 29 år gamle lagrekord for catches i én sesong da han endte sesongen med 113, syv flere enn Monks 106 i 1984.[42]

30. desember 2013 fikk Shanahan og mesteparten av hans personale sparken.[43]

9. januar 2013 ansatte Redskins Jay Gruden som hovedtrener. Gruden ble lagets åttende hovedtrener siden Daniel Snyder kjøpte laget i 1999.[44] Gruden tapte sin første kamp i seriespill som en hovedtrener i NFL mot Houston Texans 17-6, men vant neste uke 41-10 mot Jacksonville Jaguars. Gruden og Redkins hadde flere problemer i sesongen, og gikk blant annet gjennom tre forskjellige startende quarterbacks, før de avsluttet 4-12. Defensive coordinator Jim Haslett fikk sparken ved sesongslutt.[45]

 
Quarterback Kirk Cousins er en av kun tre quarterbacks i lagets historie som har nådd 4 000 pasningsyards i en sesong, noe han gjorde tre ganger.

7. januar 2015 ble Scot McCloughan ansatt som lagets general manager.[46] McCloughan tok kontroll over spillertallen over fra Bruce Allen, hvis stilling ble byttet til å bare være lagets president etter at McCloughan ble anatt. 25. oktober 2015 spilte Redskins i sin største comeback-seier noensinne, da de slo Tampa Bay Buccaneers 31-30 etter å ha vært under 0-24 i andre kvarter.[47]

Redskins sikret divisjonstittelen 26. desember etter å ha slått Philadelphia Eagles 38-24 i uke 16.[48] Det var den tredje divisjonstittelen etter at Snyder kjøpte laget, og var første gang siden 1999 at laget hadde sikret den før uke 17. I Wild Card-runden spilte Redskins hjemme mot Green Bay Packers 10. januar 2016, men tapte 35-18.[49] Kirk Cousins, som tok over som startende quarterback i forkant av sesongen, avsluttet sesongen med personlige rekorder i touchdowns (29), yards (4 166) og completion percentage (69,8 %), hvor sistnevnte var høyest i ligaen.[50]

Lagets angrep i 2016 satte flere lagrekorder, inkludert å ha sammenlagt over 6 000 yards totalt, som kun hadde skjedd to ganger før i lagets historie.[51] Quarterback Kirk Cousins satte også flere lagrekorder i forsøk, completions og passing yards i én sesong, som han tidligere selv satt i 2015.[51] DeSean Jackson, Pierre Garçon, Jamison Crowder, Robert Kelley, Chris Thompson, Jordan Reed, Vernon Davis, og Matt Jones fullførte alle sesongen med minst 500 yards fra scrimmage, som var uavgjort med New Orleans Saints i 2011 for flest i én sesong i NFLs historie.[51]

Til tross for en statistisk sterk sesong nådde ikke Redskins sluttspillet etter et tap 19-10 mot New York Giants i sesongens siste kamp.[52] Redskins avsluttet sesongen 8-7-1, som var første gang på nesten 20 år at laget hadde to positive sesonger på rad.[53] Hvor laget hadde et sterkt angrep var lagets forsvar rangert som nr. 29 av 32 i ligaen, og etter sesongen fikk defensive coordinator Joe Barry, samt tre av hans assistenter, sparken.[54]

Under offseason i 2018 ble Alex Smith hentet inn for å erstatte Cousins.[55] Til tross for lagets beste start siden 2008, 6–3, kollapset laget på grunn av skader, og avsluttet sesongen 1–6. Alex Smith pådro seg bruddskader i tibia og fibula i høyre fot etter en sack av Kareem Jackson og J. J. Watt mot Houston Texans.[56] I sesongens syv siste kamper startet Redskins tre forskjellige quarterbacks: Colt McCoy, Mark Sanchez og Josh Johnson. Med ett sesongresultat på 7–9 og en skadeliste på 25 spillere gikk Redskins glipp av sitt tredje sluttspill på rad. Siden Alex Smith skadet seg har Redskins gått 2–14.

I offseason 2019 plukket Redskins opp Case Keenum fra Denver Broncos[57] og draftet Dwayne Haskins fra Ohio State i NFL Draft 2019.[58] Keenum ble utpekt til startende quarterback den 25. august 2019.[59] Redskins startet sesongen 0–5, inkludert ett tap mot Philadelphia Eagles i sesongåpningen hvor Washington ledet med 17 poeng til pause,[60], og et 24–3 tap mot New York Giants[61] hvor Haskins i sin debut kastet tre interceptions: to til Janoris Jenkins og en tredje som ble returnert for en touchdown.[62] Den 4. oktober 2019 ble Colt McCoy utpekt til starter over Haskins og Keenum for kampen mot New England Patriots,[63] men til tross for en god start med ett 65-yard løp for en touchdown av Steven Sims tapte de 33–7.[64]

Redskins lå på bunnen av tabellen sammen med Cincinnati Bengals på 0–5, deres dårligste start siden 2001, som resulterte i at Gruden fikk sparken 7. oktober 2019,[65] og offensive line coach Bill Callahan var midlertidig hovedtrener ut sesongen.[66] Gruden avsluttet sin 6-årige karriere med Redskins 35–49–1, med én tur til sluttspillet. Callahan sikret lagets første seier i sesongen, mot Miami Dolphins (0–4), og avsluttet med det en tapsrekke på syv kamper som startet i uke 16 sesongen før. Dette var også Callahans første seier som hovedtrener siden 2003.[67] Et neder lag til Green Bay Packers i uke 14 ødela Redskins' sjanser på å nå sluttspillet, for fjerde år på rad.[68] Redskins avsluttet sesongen 3–13, med seier over Detroit Lions og Carolina Panthers. Dette var Redskins' dårligste resultat siden 1994 og 2013, og de var nest dårligst i ligaen, kun foran Bengals.

Washington Football Team (2020) rediger

 
Etter en livstruende skade i 2018 hjalp quarterback Alex Smith laget til divisjonstittelen i NFC East i 2020, og ble utpekt NFL Comeback Player of the Year

Laget gikk gjennom flere endringer i 2020, inkludert pensjoneringen av lagets gamle navn og logo, ansettelsen av tidligere hovedtrener for Carolina Panthers Ron Rivera, samt ansettelse av flere nye trenere og ansatte blant annet for å erstatte Jay Gruden og president Bruce Allen.[69][70][71][72][73] Rivera tok med seg tidligere hovedtrener for Jacksonville Jaguars og Oakland Raiders Jack Del Rio som defensive coordinator, samt Scott Turner, sønn av tidligere hovedtrener for Redskins Norv Turner, som Offensive Coordinator.[74][75]

Rivera og Del Rio endret lagets forsvarssystem fra 3–4 forsvar, som laget hadde brukt under både Shanahan og Gruden, til et 4–3 forsvar.[76] Etter å ha avsluttet fjorårets sesong 3–13 fikk laget andre pick i NFL Draft i 2020, som ble brukt på defensive end Chase Young fra Ohio State.[77] Like før sesongslutt ble Dwayne Haskins, som laget plukket opp i første runde av draftet i 2019, kuttet etter mangel på resultater på banen og upassende oppførsel av banen.[78] Washington kalrte tross alt å vinne divisjonstittelen for første gang siden 2015 med et sesongresultat på 7–9, og ble det tredje laget i NFLs historie til å vinne en divisjon i en tapende sesong utenom år med spillerstreik siden Seattle Seahawks i 2010 og Carolina Panthers i 2014.[79]

Tidligere i sesongen ble det rapportert at minoritetseierne Robert Rothman, Dwight Schar og Frederick W. Smith hadde ansatt et firma for å finne noen som var interessert i å kjøpe deres andel av laget, som totalt representerer omtrent 40 % av verdien.[80] Gruppen, som kjøpte sine andeler i 2003, skal i flere år ha prøvd å overtale Snyder til å endre navnet.[80] I april 2021 fikk Snyder kjøpt opp andelene som utgjorde de resterende 40 % i en avtale som var verdt over $800 millioner.[81]

I 2021 ansatte laget Martin Mayhew som general manager og Marty Hurney til administrasjonen.[82] Med ansettelsen av Mayhew ble Washington det første laget i NFLs historie til å samtidig ha en general manager, hovedtrener og president med minoritetsbakgrunn.[83] Ryan Kerrigan, som holdt lagrekorden i sacks, forlat laget i free agency og signerte med divisjonsrivalene Philadelphia Eagles.

En uavhengig undersøkelse av lagets arbeidskultur under eieren Daniel Snyder utført av advokaten Beth Wilkinson ble fullført i juli 2021.[84][85] Rapporten fant at flere tilfeller av seksuell trakassering, mobbing og trusler var vanlig under ham som eier.[85] NFL bøtela laget $10 millioner, og Snyder valgte å frivillig trekke seg fra lagets daglige drift i noen måneder, og konen Tanya tok over ansvaret.[85] Snyder ble senere etterforsket av United States House Committee on Oversight and Reform for disse påstandene samt anklagelser om økonomiske uregelmessigheter.[86][87]

Washington Commanders (2022–nå) rediger

Laget endret navn til Commanders i 2022 og iverksatte flere endringer innad organisasjonen. Lagets kampsang fikk en ny tekst, «Hail to the Commanders» og cheerleadinggruppen ble erstattet av en kjønnsblandet gruppe med navnet Command Force.[88][89] Samme år byttet laget også til seg quarterback Carson Wentz fra Colts.[90]

Josh Harris-æraen (2023–nå) rediger

 
En av grunnleggerne av Apollo Global Management og eier av Philadelphia 76ers og New Jersey Devils Josh Harris ledet en gruppe som kjøpte laget av Snyder i 2023 for $6,05 milliarder

Etter økende press fra andre eiere i ligaen ansatte Snyder BofA Securities for å undersøke mulighetene for et salg i november 2022.[91][92][93] I mai 2023 kom han til enighet om et salg til en investorgruppe ledet av Josh Harris, eier av Philadelphia 76ers og New Jersey Devils, for $6,05 milliarder.[94] Gruppen har 20 partnere med en kombinert formue på $100 milliarder, som inkluderer grunnlegger av Danaher og kunstsamler Mitchell Rales, basketball hall of famer Magic Johnson, medeier av 76ers og Devils David Blitzer, eier av Washington Kastles Mark Ein, grunnleggeren av Maverick Capital Lee Ainslie, styrende partner for Los Angeles Sparks Eric Holoman, grunnleggerne av Blue Owl Capital Marc Lipschultz og Doug Ostrover, Alejandro Santo Domingo og hans familie, grunnlegger av ProShares Michael Sapir, tidligere CEO for Google Eric Schmidt, og CEO for Cambridge Information Group Andy Snyder.[95][96] Det var den høyeste salgsprisen for et idrettslag noensinne og ble enstemmig godkjent av NFL den 20. juli 2023.[97][98] Innen 2024 hadde laget investert $75 millioner i forbedringer av infrastrukturen i FedExField, inkludert bedre servering og renovasjon av lydanlegget og suiter.[99]

Hovedtrener Ron Rivera fikk sparken etter at Commanders endte 2023-sesongen 4–13, og Harris ansatte tidligere general manager for Golden State Warriors Bob Myers og tidligere general manager for Vikings Rick Spielman i januar 2024 for å finne en ny hovedtrener og general manager.[100] Laget ansatte tidligere assisterende general manager for San Francisco 49ers Adam Peters til stillingen som general manager.[101]

Redskins’ navnekontrovers rediger

Utdypende artikkel: Washington Redskins’ navnekontrovers

Lagets navn og logo er en del av en større kontrovers rundt bruk av det amerikanske urfolkets navn og symboler av idrettslag som ikke består av urfolk. Redskins fikk mer oppmerksomhet som et resultat av at de er basert i landets hovedstad. I flere tiår kjempet amerikanske indianere, ledet av National Congress of American Indians (NCAI), mot bruken av navnet som et rasistisk utsagn.[102][103]

I et brev «To the Washington Redskins Nation» skrev Dan Snyder at selv om han respekterer de som føler seg støtt, viste en undersøkelse utført av Annenberg Public Policy Center i 2004 at 90 % av amerikanske indianere ikke føler seg støtt.[104][105] The Washington Post utførte en lignende undersøkelse i 2016 med nær identiske resultater. Den typen undersøkelse som ble utført, hvor spørsmålet om Redskins blir plassert i en lengre spørreundersøkelse om forskjellige temaer via telefon, har av akademikere blitt beskrevet som tvilsom. Forskere ved University of Michigan og University of California at Berkeley utførte en annen studie i 2020 som gikk mer i detalj blant det amerikanske urfolks meninger, og fant da at 49 % mente at de følte seg støtt av navnet, og at for intervjuobjektene som var mer involvert i sin egen kultur økte dette til 67 %.[106]

I 2014, da laget var involvert i en rettsk for å beskytte sitt varmerke, annonserte Washington Post at de ikke lenger ville bruke navnet «Redskins»[107] og i etterkant refererte flere andre nyhetsmedier til laget med kun lagets geografiske beliggenhet, som eksempelvis «the Washington pro football team».[108] ESPN oppdaterte sine egne retningslinjer for ansatte slik at reportere selv kunne velge hvordan de refererte til laget.[109][110][111]

Etter økt oppmerksomhet for ulik behandling basert på rase i vaken av George Floyds død har det blitt fortgang i endringer. I mai 2020 ble et brev signert av 87 andelseiere samt investorer for Nike, FedEx og PepsiCo, som sponser Redskins og NFL, hvor de ba bedriftene om å kutte alle forbindelser med laget dersom de ikke endret navnet.[112][113][114] I tillegg valgte flere bedrifter å fjerne Redskins' varer fra sine butikker,[115][116] mens FedEx, hvis grunnlegger og CEO Frederick W. Smith også er eier en andel av laget, erklærte sine planer om å kansellere sponsoravtalen med laget og fjerne skiltet fra utsiden av FedExField dersom navnet ikke ble endret.[117] I respons annonserte laget i juli 2020 at de skulle pensjonere det gamle navnet etter en fullført gjennomgang av lagets identitet.[118][119] Laget spilte som Washington Football Team frem til det nye navnet, Commanders, ble lansert i 2022, sammen med en ny logo og nye uniformer.[120][121] I 2023 startet Native American Guardians Association (NAGA) en underskriftskampanje for å få lagnavnet endret tilbake til Washington Redskins da de mente at «Changing the name abruptly disregards the positive legacy that the Redskins name has built over the years and disorients the passionate fans who have invested their emotions, time, and unwavering support in the team».[122] Samme året saksøkte NAGA laget for ærekrenkelse etter at Commanders’ ledelse beskrev NAGA som en «falsk» organisasjon for uramerikanere.[123][124]

Logoer og unifomer rediger

 
Tekstlogoen for Washington Redskins
 
Uniformene laget brukte oftest på 80-tallet, 90-tallet, 2000-tallet og slutten av 2010-årene
 
Uniformene laget brukte en periode på 2010-tallet

Lagets hovedfarger er burgunder og gull.[120][121][125] Fra 1961 til 1978 brukte Washington gullfargede bukser med både burgunder og hvite trøyer, selv om mindre detaljer ble endret i samme periode. Ansiktsmasker i gull ble introdusert i 1978 og er fremdeles i bruk i dag; før det var de grå. Fra begynnelsen av Joe Gibbs-æraen og ut 2000-årene var Washington ett av kun tre NFL-lag som i hovedsak brukte hvite skjorter på hjemmebane (de andre var Dallas Cowboys og Miami Dolphins). Tradisjonen med å brukte hvite trøyer og bukser i burgunder på hjemmebane, som ses på som "klassikeren", ble startet av Joe Gibbs som tok over som hovedtrener i 1981. Gibbs var en assistent for San Diego Chargers i 1979 og 1980 da laget brukte hvitt på hjemmebane under hovedtrener Don Coryell.

De burgunderrøde skjortene ble i hovedsak kun brukt når motstanderne brukte hvitt på hjemmebane, som vanligvis bare var mot Dallas Cowboys, og ble vanligvis brukt sammen med hvite bukser. Kombinasjonen ble også brukt i bortekamper mot lag som foretrakk hvite uniformer på hjemmebane tidlig i sesongen. Fra 1981 til 2000 brukte Washington omtrent alltid de hvite trøyene over burgunderrøde bukser på hjemme. I 1994, som en del av ligaens feiringer for 75-årsdagen, brukte laget uniformer som minnet om den laget brukte i sin første sesong som i Washington i 1937 i noen kamper. Begge variasjonene brukte gullfargede bukser, enten med burgunderrøde trøyer med numre i gull med en hvit kant eller hvite trøyer med numre i burgunderrødt med en gullkant. Begge variantene hadde et emblem på ermene, som var det samme man kunne finne på uniformene fra 1937. Hjelmene som ble brukt med uniformene var burgunderrøde med en ansiktsmaske i gull.

I 2001 brukte Redskins burgunderrødt i alle hjemmekamper i sesongoppkjøring og seriespill etter ordre fra Marty Schottenheimer, som var lagets hovedtrener det året. I 2002 feiret laget at det var 70 år siden Boston Braves ble stiftet i 1932, og brukte en spesiell uniform på hjemmebane: røde trøyer med gullfargede bukser som minnet om uniformene laget brukte på hjemmebane fra 1969 til 1978. Hjelmene var like de som ble brukt av laget fra 1965 til '69. I kampene i uke 1 mot Arizona Cardinals og i uke 17 mot Dallas Cowboys brukte de hvite uniformer, som i sistnevnte kamp tvingte Cowboys til å bruke blå skjorter.[126][127] Denne variasjonen ble også brukt i en kamp i 2003. Da Joe Gibbs igjen ble lagets hovedtrener i 2004 byttet laget tilbake til å bruke hvite skjorter på hjemmebane; i løpet av Gibbs sine 16 år som lagets hovedtrener brukte laget aldri burgunderrøde skjorter på hjemmebane, og brukte også en hvit throwback-uniform i 2007.

De hvite trøyene har også produsert en tredje fargekombinasjon, hvor laget brukte hvite trøyer med hvite bukser. Denne kombinasjonen ble brukt i åpningskampen i 2003, da Steve Spurrier var hovedtrener, i en kamp mot New York Jets som ble sendt på riksdekkende TV. Redskins vant så seks kamper på rad mens de brukte kombinasjonen, inkludert en kamp i sluttspillet mot Tampa Bay Buccaneers. I håp om at de hvite uniformene kulle fortsette seierrekken brukte Washington disse uniformene da de møtte Seattle Seahawks i divisjonsrunden; de tapte derimot kampen 20–10. Hvite trøyer med burgunderrøde bukser ble igjen brukt under en hjemmekamp mot Carolina Panthers senere i 2006.

For å feire lagets 75-årsjubileum brukte Washington en spesiell throwback-uniform i en hjemmekamp mot New York Giants basert på uniformene som ble brukt i 1970 og 1971. Spillerne brukte hvite trøyer med 3 burgunderrøde striper og 2 gullfargede striper på hvert erme og en spesiell jubileumslogo på venstre bryst. Buksene var gullfargede med en hvit stripe med en burgunderrød kant som gikk ned hver side av buksene. Hjelmene var gullfargede med en burgunderrød "R". Hjelmene og uniformstilen var like det laget brukte i 1970 og 71. Vince Lombardi, som var lagets hovedtrener i 1969 før han døde før 1970-sesongen, var inspirasjonen bak hjelmen. Lombardi var drivkraften for å få logoen, som var inni en hvit sirkel i en burgunderrød sirkel med indianerfjær hengene ned på sidene, fordi den lignet på "G"en som Green Bay Packers, laget som Lombardi var trener for på 60-tallet, hadde på hjelmene sine.

 
Washington Football Teams uniformer i 2020 og 2021

I en Monday Night Football-kamp mot Pittsburgh Steelers i 2008 brukte Washington et monokromt design med burgunderrøde trøyer og bukser i samme farge.[128] Kombinasjonen ble brukt to ganger til i neste sesong, mot Dallas Cowboys og New York Giants. Fra 2010-sesongen begynte laget å brukte burgunderrøde skjorter sammen med gullbuksene, et minne fra George Allen-æraen.[129][130] Senere samme sesong brukte laget gullfargede bukser med hvite trøyer for første gang i en kamp mot Tennessee Titans. Den kombinasjonen ble brukt borte mot Giants to uker senere.

I 2011 brukte de burgunderrøde trøyer med gullfargede bukser i fem hjemmekamper og en bortekamp mot Dallas, de burgunderrøde trøyene med hvite bukser i tre hjemmekamper og en bortekamp mot Miamia, de hvite trøyene og burgunderrøde buksene i fem bortekamper, og de hvite trøyene med gullfargede bukser mot Bills i Toronto. Året etter brukte laget oppdaterte throwback-uniformer for 1937-laget, med en hjelm som hadde et mønster som skulle minne om lærhjelmene som ble brukt på den tiden, i en kamp mot Carolina Panthers.[131][132] I 2013 implementerte NFL en regel som gjorde det ulovlig å bruke alternative hjelmer på grunn av spillernes helse. På grunn av det måtte Redskins bruke standardhjelmene sine uten klistermerket i en kamp mot San Diego Chargers da de brukte throwback-uniformene sine.[133] Samme år fjernet laget også de burgunderrøde kragene fra sine hvite trøyer.[134]

Mellom 2014 og 2016 brukte laget gullfargede bukser med standarduniformen, men de burgunderrøde buksene ble igjen tatt i bruk under bortekamper i 2016.[135] I 2017 brukte Redskins den helt burgunderrøde kombinasjon som en del av NFL Color Rush. Nike hadde først gitt laget en gullfarget uniform, som laget nektet å bruke.[136] I 2018-sesongen erstattet Redskins de gullfargede buksene med hvite for størsteparten av hjemmekampene. Etter at laget skiftet navn i 2020 introduserte de en logo som kun var bokstaven "W", hentet fra den nye tekstlogoen. Logoen og stripene på hjelmene ble erstattet med spillernes trøyenumre i gull.[137] Laget tok også i bruk kombinasjonen av helt hvite og burgunderrøde uniformer for første gang siden 2009 samme sesong.[138]

Nye uniformer ble lansert sammen med lagets nye navn i 2022, inspirert av militæret. Hjemmeuniformene forble burgunderrøde med striper i gull og hvitt, men bokstavene hadde nå gullfarge til grunns. Lagets navn er plassert over numrene på forsiden, som også er i gull med med en hvit kant. Borteuniformene har numre i burgunderrødt og hvitt med sort kant, med samme farger på stripene. Byens navn er plassert over numrene. Begge settene brukes enten med burgunderrøde eller hvite bukser. De alternative sorte uniformene har lagets navn i gull på venstre bryst, med numre i gull med en burgunderrød kant med sorte bukser og en alternativ sort hjelm med en W på fronten og uniformnumre på sidene.[121][139]

Rivaler rediger

Divisjon rediger

Dallas Cowboys rediger

Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Commanders og Cowboys

Cowboys og Wasgubgtib har kombinert vunnet 31 divisjonstitler og ti ligatitler, inkludert åtte Super Bowls. Rivaliseringen startet i 1960, da Cowboys ble med i ligaen som et expansion-lag.[140] I det første året spilte de to i forskjellige conferences, men møttes én gang. I 1961 ble Dallas plassert i samme divisjon som Redskins, og de to har siden spilt mot hver andre minst to ganger hver sesong.

Oljebaronen Clint Murchison Jr. fra Texas hadde hatt problemer med å skaffe et NFL-lag i Dallas. I 1958 hørte han at George Preston Marshall, eieren av Washington Redskins, ønsket å selge laget. Idet salget til Murchison skulle til å ferdigstilles endret Marshall på kontrakten, som gjorde Murchison så forbannet at han trakk seg helt ut.[141] Rundt samme tid endte Marshall opp i en krangel med Redskins bandleder Barnee Breeskin, som hadde skrevet lagets kampsang.[141] I et ønske om å hevne seg på Marshall tok han kontakt med Tom Webb, Murchisons advokat, og solgte rettighetene til sangen for $2 500 (omtrent $21 200 i 2019).[141] Murchison bestemte seg så for å stifte sitt eget lag, med støtte fra NFLs George Halas. Hallas fremmet forslaget om å stifte et lag i Dallas til NFL-eierne, som trengte enstemmighet. Den eneste eieren som stemte mot var Marshall. Da Marshall fant ut at Murchison eide rettighetene til Washingtons kampsang, inngikk de to en avtale hvor Murchison stemte for den nye laget, hvis Marshal overførte rettighetene til kampsangen tilbake til ham. Cowboys ble så stiftet og begynte å spille i 1960.[141] I 2016 var kampen mellom Redskins og Cowboys på Thanksgiving Day den mest sette seriespillkampen i FOX' historie.[142]

Philadelphia Eagles rediger

Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Commanders og Eagles

Rivaliseringen med divisjonsmotstanderne Philadelphia Eagles begynte 21. oktober 1934, Washingtons første sesong under navnet Boston Redskins; Redskins slo Eagles 6–0 i Fenway Park. Washington leder sammenlagt 87–80–8. Siden 2010 har rivaliseringen vært relativt jevn, hvor Eagles har vunnet 12 av de siste 20 møtene.[143]

New York Giants rediger

Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Commanders og Giants

Beltway Bowl: Washington Commanders rediger

Selv om lagene kun møtes hvert fjerde år har Ravens en geografisk rival i Washington Commanders, da lagenes stadium ligger rundt 65 km fra hverandre.[144][145] Commanders blokkerte over lengre tid NFL i å plassere et lag i Baltimore etter at Baltimore Colts flyttet til Indianapolis i 1984. Tidligere eiere Jack Kent Cooke hadde flere ganger blitt anklaget for å hindre byen i få et nytt lag frem til Cleveland Browns flyttet til Baltimore i 1996, som førte til at Cooke plasserte Redskins’ nye stadion i Landover i Maryland.[146][147][148] De to lagene møtes i sesongoppkjøringen hvert år.[149] Ravens leder sammenlagt, 4-3.[150]

Spillere og ansatte rediger

Utdypende artikler: Liste over spillere for Washington Commanders og Liste over Washington Commanders’ draft picks i første runde

Nåværende spillerstall rediger

Spillerstall Washington Commanders
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams


Nykommere i kursiv

Spillerstall oppdatert 2. april 2024

73 aktive

→ Spillerstaller i AFC → Spillerstaller i NFC


Personale rediger

Se også: Liste over hovedtrenere for Washington Commanders
Washington Commanders’ personale
Administrasjon
Hovedtrener
Offensive coaches
  
Defensive coaches
Special teams coaches
  • Special teams coordinator – Larry Izzo
  • Assistant special teams – John Glenn
Strength and conditioning
  • Head athletic trainer – Al Bellamy
  • Head strength and conditioning – Chad Englehart

→ Eiergruppe
→ Trenerstall
→ Administrasjon

Pensjonerte numre rediger

Washington Commanders pensjonerte numre
Nr Spiller Posisjon Periode
9 Sonny Jurgensen QB 1964–1974
21 Sean Taylor FS 2004–2007
33 Sammy Baugh QB, S, P 1937–52
49 Bobby Mitchell RB, WR 1962–68

Uoffisielt pensjonerte numre rediger

Noen numre er uoffisielt pensjonert, og kan vanligvis ikke brukes av nye spillere. Følgende numre faller i den kategorien.

Bruken av uoffisielt pensjonerte numre skapte kontrovers under Steve Spurriers første år som hovedtrener.[151] Quarterbackene Danny Wuerffel og Shane Matthews brukte henholdsvis 7 og 9 under lagets treningsleir, men byttet til 17 og 6 etter kritikk fra sportsmediene.[151] I løpet av sesongen brukte reserve tight end Leonard Stephens nummer 49. Etter at han pensjonerte seg fra stillingen som Assistant General Manager kritiserte Bobby Mitchell laget for at han ikke ble vurdert til stillingen som General Manager, og at laget ville la en spiller som Leonard Stephens bruke hans nummer.[152] Lagets pick i første runde i NFL Draft i 2019, quarterback Dwayne Haskins, brukte nummer 7 da han spilte for Ohio State Buckeyes, og fikk tillatelse fra Theismann til å bruke det samme nummeret med Redskins.[153]

Pro Football Hall of Famere rediger

Washington Commanders i Pro Football Hall of Fame
Spillere
Nr. Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet Nr. Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
9 Sonny Jurgensen QB 1964–1974 1983 17 Turk Edwards OT–DT 1932–1940 1969
20 Cliff Battles RB–CB 1932–1937 1968 21 Deion Sanders CB 2000 2011
26 Paul Krause S 1964–1967 1998 26 Don Shula DB 1957 1997
27 Ken Houston S 1973–1980 1986 28 Darrell Green CB 1983–2002 2008
33 Sammy Baugh QB–S–P 1937–1952 1963 35 Bill Dudley RB–CB 1950–1953 1966
40 Wayne Millner TE–DE 1936–1941 1968 42 Charley Taylor WR 1964–1977 1984
44 John Riggins RB 1976–1985 1992 49 Bobby Mitchell WR 1962–1968 1983
55 Chris Hanburger LB 1965–1978 2011 68 Russ Grimm G 1981–1991 2010
70 Sam Huff LB 1964–1969 1982 73 Stan Jones DT 1966 1991
75 Deacon Jones DE 1974 1980 78 Bruce Smith DE 2000–2003 2009
81 Art Monk WR 1980–1993 2008 89 Dave Robinson LB 1973–1974 2013
60 Dick Stanfel OG 1956–1958 2016 55 Jason Taylor DE/LB 2008 2017
24 Champ Bailey CB 1999–2003 2019
Ansatte
Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
George Allen Hovedtrener 1971–1977 2002 Ray Flaherty Hovedtrener 1936–1942 1976
Joe Gibbs Hovedtrener 1981–1992
2004–2007		 1996 Curly Lambeau Hovedtrener 1952–1953 1963
Vince Lombardi Hovedtrener 1969 1971 George Preston Marshall Eier & grunnlegger 1932–1969 1963
Bobby Beathard General Manager 1978–1989 2018

Ring of Fame rediger

Da laget flyttet ut av RFK Stadium i 1996 ble skiltene som tilhørte Washington Hall of Stars værende igjen, og laget begynte sin egen tradisjon med å beære tidligere stjernespillere i Redskins med en "Ring of Fame", en serie skilt på det øvre nivået av fasade i FedExField. Lagets grunnlegger, George Preston Marshall, er det eneste medlemmet som har blitt fjernet fra æresgalleriet, som ble gjort i 2020.[154][155]

Washington Commanders Ring of Fame
Nr. Navn Posisjon(er) Periode
N/A George Allen Hovedtrener 1971–1977
41 Mike Bass CB 1969–1975[156]
20 Cliff Battles RB 1932–1937
33 Sammy Baugh QB 1937–1952
N/A Bobby Beathard General manager 1978–1988
53 Jeff Bostic C 1980–1993
80 Gene Brito DE 1951–1953
1955–1958
43 Larry Brown RB 1969–1976
65 Dave Butz DT 1975–1988
84 Gary Clark WR 1985–1992
51 Monte Coleman LB 1979–1994
N/A Jack Kent Cooke Eier 1961–1997
35 Bill Dudley RB 1950–1951, 1953
N/A Wayne Curry Prince George's County Executive 1994–2002
37 Pat Fischer CB 1968–1977
59 London Fletcher LB 2007–2013
N/A Joe Gibbs Hovedtrener 1981–1992
2004–2007
28 Darrell Green CB 1983–2002
68 Russ Grimm G 1981–1991
55 Chris Hanburger LB 1965–1978
57 Ken Harvey LB 1994–1998
56 Len Hauss C 1964–1977
N/A Phil Hochberg PA-kommentator 1963–2000
27 Ken Houston S 1973–1980
70 Sam Huff LB 1964–1967, 1969
66 Joe Jacoby OT/G 1981–1993
47 Dick James RB 1956–1963
9 Sonny Jurgensen QB 1964–1974
22 Charlie Justice RB 1950, 1952–1954
17 Billy Kilmer QB 1971–1978
14 Eddie LeBaron QB 1952–1953
1955–1959
N/A Vince Lombardi Hovedtrener 1969
72 Dexter Manley DE 1981–1989
71 Charles Mann DE 1983–1993
40 Wayne Millner E 1936–1941, 1945
49 Bobby Mitchell WR 1962–1968
30 Brian Mitchell RB, RS 1990–1999
81 Art Monk WR 1980–1993
3 Mark Moseley PK 1974–1986
23 Brig Owens DB 1966–1977
16 Richie Petitbon S
Defensive Coordinator
Hovedtrener		 1971–1972
1981–1992
1993
65 Vince Promuto G 1960–1970
44 John Riggins RB 1976–1979
1981–1985
60 Chris Samuels T 2000–2009
87 Jerry Smith TE 1965–1977
42 Charley Taylor WR 1964–1977
21 Sean Taylor S 2004–2007
7 Joe Theismann QB 1974–1985
N/A Lamar "Bubba" Tyer Head Athletic Trainer 1971–2002
2004–2008
17 Doug Williams QB 1986–1989

90 Greatest rediger

 
Mark May, offensive lineman for Redskins mellom 1981 og 1989, ble inkludert i listen over lagets 90 beste spillere

I anledning lagets 70-årsjubileum annonserte et panel den 13. juni 2002 "The 70 Greatest Redskins", til ære for spillere og trenere som hadde vært viktige i Redskins fem mesterskap og rike historie. De ble beæret over en helg med feiringer, inkludert en spesiell halftime-seremoni under en kamp Redskins vant 26-21 mot Indianapolis Colts.[157][158] I 2012 ble ti spillere og ansatte lagt til på listen i anledning lagets 80-årsdag.[159] Som del av feiringen av lagets 90-årsdag ble det i 2022 lagt til ti spillere.[160]

Panelet som valgte de 70 bestod av tidligere nyhetsanker Bernard Shaw; tidligere spiller Bobby Mitchell; senator George Allen (sønn av hovedtrener George Allen); kringkaster Ken Beatrice; Noel Epstein, redaktør ved The Washington Post; tidligere diplomat Joseph J. Sisco; Phil Hochberg, som pensjonerte seg i 2001 etter 38 år som PA-kommentator; Pro Football Hall of Fame historiker Joe Horrigan; sportskommentator George Michael; sportsdirektør Andy Pollin; president av NFL Films Steven Sabol; og nyhetsanker Jim Vance.[157]

Listen inkluderte tre hovedtrenere og 67 spiller, hvor 41 var angrepsspillere, 23 var forsvarsspillere og 3 var special teams-spillere.[157] Blant de 70 er det totalt 92 Super Bowl-deltakelser, med 47 som spilte i én og 45 som spilte i mer enn én. 29 medlemmer har en Super Bowl-ring og 26 har mer enn én. Medlemmer av de 70 nådde kombinert 18 mesterskapskamper, inkludert seks som deltok i Redskins sine NFL Championship-seiere i 1937 og '42.[157]

# Navn Posisjon År
21 Terry Allen RB 1995–98
56 LaVar Arrington LB 2000–05
24 Champ Bailey CB 1999–2003
41 Mike Bass CB 1969–75
20 Cliff Battles B 1932–37
33 Sammy Baugh QB 1937–52
31 Don Bosseler FB 1957–64
53 Jeff Bostic C 1980–93
4 Mike Bragg P 1968–79
80 Gene Brito DE 1951–53
1955–58
43 Larry Brown RB 1969–76
77 Bill Brundige DE 1970–77
65 Dave Butz DT 1975–88
21 Earnest Byner RB 1989–93
84 Gary Clark WR 1985–92
51 Monte Coleman LB 1979–94
47 Chris Cooley TE 2004–12
48 Stephen Davis RB 1996–2002
53 Al DeMao C 1945–53
36 Chuck Drazenovich LB 1950–59
35 Bill Dudley RB 1950–51
1953
17 Turk Edwards OT 1932–40
44 Andy Farkas FB 1938–44
37 Pat Fischer CB 1968–77
59 London Fletcher LB 2007–13
77 Darryl Grant DT 1981–90
28 Darrell Green CB 1983–2002
68 Russ Grimm G 1981–91
23 DeAngelo Hall CB 2008–17
55 Chris Hanburger LB 1965–78
57 Ken Harvey LB 1994–98
56 Len Hauss C 1964–77
75 Terry Hermeling OT 1970–80
27 Ken Houston S 1973–80
70 Sam Huff LB 1964–67
1969
66 Joe Jacoby OT/G 1981–93
47 Dick James RB 1955–63
76 Jon Jansen OT 1999–08
80 Roy Jefferson WR 1971–76
9 Sonny Jurgensen QB 1964–74
22 Charlie Justice RB 1950
1952–54
91 Ryan Kerrigan DE 2011–20
17 Billy Kilmer QB 1971–78
26 Paul Krause DB 1964–67
79 Jim Lachey OT 1988–95
14 Eddie LeBaron QB 1952–53
1955–59
72 Dexter Manley DE 1981–89
# Navn Posisjon År
71 Charles Mann DE 1983–93
58 Wilber Marshall LB 1988–92
73 Mark May OT 1981–89
79 Ron McDole DE 1971–78
63 Raleigh McKenzie G 1985–94
53 Harold McLinton LB 1969–78
40 Wayne Millner DE 1936–41
1945
49 Bobby Mitchell FL 1962–68
30 Brian Mitchell RB 1990–99
81 Art Monk WR 1980–93
3 Mark Moseley K 1974–86
89 Santana Moss WR 2005–14
29 Mark Murphy S 1977–84
21 Mike Nelms KR 1980–84
52 Neal Olkewicz LB 1979–89
23 Brig Owens DB 1966–77
26 Clinton Portis RB 2004–10
65 Vince Promuto G 1960–70
44 John Riggins RB 1976–79
1981–85
11 Mark Rypien QB 1987–93
83 Ricky Sanders WR 1986–93
60 Chris Samuels OT 2000–09
76 Ed Simmons OT 1987–97
87 Jerry Smith TE 1965–77
60 Dick Stanfel G 1956–58
74 George Starke OT 1973–84
72 Diron Talbert DT 1971–80
42 Charley Taylor WR 1964–77
84 Hugh Taylor WR 1947–54
21 Sean Taylor S 2004–07
7 Joe Theismann QB 1974–85
67 Rusty Tillman LB 1970–77
85 Don Warren TE 1979–92
25 Joe Washington RB 1981–84
17 Doug Williams QB 1986–89
71 Trent Williams OT 2010–19
— George Allen Hovedtrener 1971–77
— Bobby Beathard GM 1978–89
— Joe Bugel OL coach 1981–89
2004–09
— Ray Flaherty Hovedtrener 1936–42
— Joe Gibbs Hovedtrener 1981–92
2004–07
— Larry Peccatiello Defensive coordinator 1981–93
— Richie Petitbon Defensive coordinator 1978–92

Individuelle utmerkelser rediger

MVP
Sesong Spiller Posisjon
1972 Larry Brown RB
1982 Mark Moseley K
1983 Joe Theismann QB
Offensive Player of the Year
Sesong Spiller Posisjon
1972 Larry Brown RB
1983 Joe Theismann QB
Offensive Rookie of the Year
Sesong Spiller Posisjon
1975 Mike Thomas RB
2012 Robert Griffin III QB
Defensive Rookie of the Year
Sesong Spiller Posisjon
2020 Chase Young DE
Comeback Player of the Year
Sesong Spiller Posisjon
2020 Alex Smith QB
Super Bowl MVP
Super Bowl Spiller Posisjon
XVII John Riggins RB
XXII Doug Williams QB
XXVI Mark Rypien QB
Coach of the Year
Sesong Coach
1971 George Allen
1979 Jack Pardee
1982 Joe Gibbs
1983

Command Force rediger

 
Command Force i 2022

Command Force er lagets profesjonelle dansegruppe. De ble originalt stiftet i 1962 som en cheerleadinggruppe under navnet Redskinettes, etter lagets gamle navn, Redskins.[161] Etter at laget endret navn til Commanders i 2022 ble også cheerleadinggruppen omorganisert.[162] Gruppen har også blitt referert til som First Ladies of Football.

Rekorder rediger

Kamprekorder rediger

Sesongrekorder rediger

Lagrekorder rediger

NFL-rekorder rediger

Angrep rediger

  • Redskins scoret 541 poeng i 1983, som er den sjette høyeste sesongtotalen noensinne.[172]
  • Redskins' 72 poeng mot New York Giants 27. november 1966 er det høyeste antallet poeng scoret av et NFL-lag i seriespill, og den totale poengsummen i kampen, 113, er den høyeste kombinerte poengsummen i NFLs historie.[172] I andre halvdel ble det scoret totalt 65 poeng, som er net høyest i andre halvdel, og tredje høyest i en halvdel i NFLs historie.[172] Redskins sine 10 touchdowns er det høyeste antallet av et lag i én kamp, og det totale antallet touchdowns i kampen, 16, er det høyeste i en kamp noensinne.[173] Redskins sine ni PATs er nest mest i en kamp, og 14 PATs kombinert er mest i en kamp.[174]
  • Redskins satte en rekord for flest first downs med 39 i en kamp mot Detroit Lions 4. november 1990. De satte også en rekord da de ikke lot Giants få en eneste first down 27. september 1942.[175]
  • Redskins har ledet ligaen i passing åtte ganger: i 1938, 1940, 1944, 1947-1948, 1967, 1974, 1989. Kun San Diego Chargers har ledet flere sesonger.[176] Redskins har ledet ligaen i completion percentage 11 ganger: 1937, 1939-1940, 1942-1945, 1947-1948 og 1969-1970, som er nest mest etter San Francisco 49ers.[176] De fire årene fra 1942-45 er nest høyest antall sesonger på rad.
  • I 1991 tillot Redskins ni sacks, tredje færrest i en sesong.[176]
  • Redskins fullførte 43 pasninger i ekstraomganger da de vant mot Detroit Lions 4. november 1990, nest mest noensinne.[176]

Forsvar rediger

  • Redskins plukket opp åtte av motstandernes fumbles mot St. Louis Cardinals 25. oktober 1976, flest i en kamp noensinne.[177]
  • Redskins tillot 82 first downs i 1937, tredje færrest noensinne.[178]
  • Redkins har ledet ligaen i færrest yards totalt tillat fem ganger, 1935-1937, 1939 og 1946, som er tredje mest.[179] De tre sesongene på rad mellom 1935-37 er en NFL-rekord.[179]
  • Redskins har ledet ligaen i færrest passing yards tillat syv ganger, i 1939, 1942, 1952-1953, 1980 og 1985, nest mest bak Green Bay Packers med 10.[180]
  • Redskins hadde 61 defensive turnovers i 1983, tredje mest noensinne.[181] Turnoverdifferensialen på +43 er den høyeste noensinne.
  • Redskins hadde kun 12 defensive turnovers i 2006 er færrest siden NFL endret til 16 kamper i en sesong, og nest færrest noensinne. (Baltimore Colts hadde 11 turnovers i 1982-sesongen, som var 9 kamper lang på grunn av en spillerstreik).[181]

Special teams rediger

Media rediger

 
Kart over radiopartnere

Commanders’ hovedstasjon på radio er 100.3 WBIG-FM, som fikk rettighetene i 2022 som del av en avtale med iHeartMedia.[185] Frank Herzog var lagets hovedkommentator fra fra 1979 til han ble erstattet av Larry Michael i 2004.[186] I 1981 ble tidligere spillere Sonny Jurgensen og Sam Huff en del av dekningen.[187][188][189] Michael pensjonerte seg i 2020 og ble erstattet med Bram Weinstein.[190][191] Weinstein jobber med ekspertkommentator London Fletcher, som spilte linebacker for laget fra 2007 til 2013, og verten Julie Donaldson som var den første kvinnen i et kringkastingslag for et lag i NFL.[192][191][193]

WTEM The Team 980 var over lengre tid lagets hovedstasjon; kanalen hadde blitt kjøpt opp av Red Zebra Broadcasting, som laget eier sammen med Snyder.[194] I 2018 ble stasjonen solgt til Urban One, men beholdt rettighetene til laget.[195][196]

I juni 2019 ble det annonsert at Cumulus Media hadde fått lagets radiorettigheter, og kom til å flytte det til WSBN. WMAL skulle relanseres som en affiliate av ESPN Radio, WSBN.[197][198] WMAL-FM fortsatte å dekke lagets kamper. TV-sendinger av kamper i sesongoppkjøring sendes på NBC Sports Washington i Mid-Atlantic-regionen; WRC-TV sender kamper med NBC Sports Washington i Washington, D.C.-området. Kenny Albert er vanligvis hovedkommentator, mens Joe Theismann og Michael Silver er henholdsvis ekspertkommentator og sidelinjereporter. Under seriespill sendes mesteparten av kampene på Fox, med mindre Redskins spiller hjemme mot et AFC-lag eller om kvelden. NBC Sports Washington sender også programmer før kampen samt en oppsummering etter kampen for hver søndagskamp Redskins spiller i seriespill.

På TV ble sesongoppkjøringskamper tidligere dekket av NBC Sports Washington i Mid-Atlantic-regionen. WRC-TV var lagets offisielle partner for TV-dekning, og sende sesongoppkjøringskamper samt andre programmer produsert av laget gjennom sesongen.[199][200] Etter at NBCUniversal solgte NBC Sports Washington til eier av Washington Capitals og Washington Wizards Ted Leonsis, valgte nettverket å ikke fornye rettighetene med laget etter 2022-sesongen.[199] De fleste seriekampene blir sendt på WTTG som en del av NFL on Fox, hvor hovedunntaket er dersom laget spiller hjemme mot et AFC-lag eller i beste sendetid.

Overtro rundt presidentvalget i USA rediger

Utdypende artikkel: Redskinsregelen

I 19 av 20 presidentvalg i USA mellom 1932 og 2008 hvor det sittende partiet beholdt makten vant Redskins lagets siste hjemmekamp før valgdagen. Unntaket kom i 2004 da republikaneren George W. Bush vant gjenvalg til tross for at Green Bay Packers slo Redskins,[201] Trenden har derimot ikke fortsatt i nyere tid etter at demokraten Barack Obama vant gjenvalg 6. november i 2012 til tross for at Redskins tapte mot Carolina Panthers,[202] i 2016 da republikanernes kandidat Donald Trump vant til tross for at Redskins slo Philadelphia Eagles, og i 2020 da demokratenes kandidat Joe Biden vant til tross for Washingtons seier.

Noter rediger

Type nummerering
  1. ^ Styrende partner. Begrensede partnere inkluderer:

Referanser rediger

  1. ^ «Major Tuddy». Commanders.com (engelsk). Besøkt 3. januar 2023. 
  2. ^ a b c d «The 1930s». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 7. april 2020. 
  3. ^ «Washington Football Team Team Facts». ProFootballHOF.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 22. september 2020. 
  4. ^ Waggoner, Linda M. (2019). «On Trial: The R*dskins Wily Mascot: Coach William "Lone Star" Dietz» (PDF). Montana, the Magazine of Western History (engelsk). Spring 2013. Besøkt 17. juli 2020 – via National Museum of the American Indian. 
  5. ^ Leiby, Richard (6. november 2013). «The legend of Lone Star Dietz: Redskins namesake, coach — and possible impostor?». The Washington Post (engelsk). Besøkt 20. juli 2020. 
  6. ^ Richman, Michael (2008). The Redskins Encyclopedia. Philadelphia: Temple University Press. s. 3. ISBN 9781592135448. «William 'Lone Star' Dietz, a part-blooded Native American» 
  7. ^ Povich, Shirley (24. juli 1998). «Third Stadium a Real Charm». The Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r «Washington Redskins playoff history» (engelsk). ESPN. Arkivert fra originalen 16. januar 2008. Besøkt 9. april 2019. 
  9. ^ «No. 33». Time. 22. desember 1952. Arkivert fra originalen 25. november 2010. Besøkt 10. april 2019. 
  10. ^ Nash, Bruce, og Allen Zullo (1986). The Football Hall of Shame, s. 68–69, Pocket Books. ISBN 0-671-74551-4.
  11. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q «Washington Redskins' History». CBS Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 6. september 2018. Besøkt 9. april 2019. 
  12. ^ a b c «Washington Redskins History: 1950». Washington Redskins (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  13. ^ «NFL Coach of the Year Award». Hickok Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 5. desember 2012. Besøkt 9. april 2019. 
  14. ^ a b «Washington Redskins History: 1960». Washington Redskins (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  15. ^ «Bill McPeak, Football Scout, 64». The New York Times (engelsk). 9. mai 1991. Besøkt 9. april 2019. 
  16. ^ Hack, Damon (27. oktober 2002). «Pro Football: Inside The NFL; A Greatest Redskin Still Loves New York». The New York Times (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  17. ^ «Lecture: Lynn Povich and George Solomon». New York University (engelsk). Arkivert fra originalen 23. juni 2008. Besøkt 9. april 2019. 
  18. ^ a b c d e f Smith, Thomas G. «Civil Rights on the Gridiron» (engelsk). ESPN. Besøkt 9. april 2019. 
  19. ^ Park, Alex (7. november 2013). «That Time Nazis Marched to “Keep Redskins White”». Mother Jones. 
  20. ^ «Redskins sign up first Negro». Milwaukee Sentinel. 10. desember 1961. s. 7, sports. [død lenke]
  21. ^ «August 1962 Scoreboard». Time (engelsk). 10. august 1962. Arkivert fra originalen 19. februar 2011. Besøkt 26. oktober 2019. 
  22. ^ a b c «A Look At The Four Redskins Owners». Washingtonian (engelsk). november 2007. Arkivert fra originalen 4. juli 2008. Besøkt 11. august 2023. 
  23. ^ a b «Vince Lombardi Biography». Vince Lombardi Official Website (engelsk). Arkivert fra originalen 13. mars 2008. Besøkt 9. april 2019. 
  24. ^ a b c d «Washington Redskins History: 1970». Washington Redskins (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  25. ^ «His past molds Bucs' future». St. Petersburg Times (engelsk). Arkivert fra originalen 3. januar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  26. ^ a b c d e f g h i «Washington Redskins History: 1980». Washington Redskins (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  27. ^ Steinberg, Dan (21. november 2016). «Redskins fans are back to chanting ‘We Want Dallas’». Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  28. ^ «1983 Washington Redskins». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  29. ^ Brennan, Chrisine (7. januar 2004). «Gibbs' first job is to tame Snyder». USA Today (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  30. ^ Gildea, William; Shapiro, Leonard (1. februar 1988). «Williams Delivers a Super Bowl Triumph». The Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  31. ^ a b c d e f g h i j k l m n «Washington Redskins History: 1990». Washington Redskins (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  32. ^ «1998 Washington Redskins». Football @ JT-SW (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  33. ^ Sandomir, Richard (27. april 1999). «Redskins Are Sold For $800 Million». The New York Times (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  34. ^ «1999 Washington Redskins». Football @ JT-SW (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  35. ^ a b c d e f g h i j k l «Washington Redskins History: 2000». Washington Redskins (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  36. ^ «2000 Washington Redskins». Football @ JT-SW (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  37. ^ Steinberg, Dan (29. januar 2013). «Dan Snyder says he fired Vinny Cerrato for letting him hire Jim Zorn». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 7. oktober 2015. Besøkt 9. april 2019. 
  38. ^ «Gibbs' deal more lucrative than Spurrier's». ESPN (engelsk). 7. januar 2004. Besøkt 9. april 2019. 
  39. ^ a b «2005 Washington Redskins». Football @ JT-SW (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  40. ^ a b «2006 Washington Redskins». Football @ JT-SW (engelsk). Arkivert fra originalen 27. januar 2008. Besøkt 9. april 2019. 
  41. ^ Bell, Jarrett; Wood, Skip; Mihoces, Gary; Leinwand, Donna (28. november 2007). «Death of Redskins' Sean Taylor stuns team, NFL». USA Today (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  42. ^ Maske, Mark (22. desember 2013). «Pierre Garçon breaks Art Monk's Redskins record for catches in a season». Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  43. ^ Pelissero, Tom (3. desember 2013). «Reskins Fire Coach Mike Shanahan». USA Today (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  44. ^ Maske, Mark (9. januar 2014). «Jay Gruden hired as Redskins coach». Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  45. ^ Jones, Mike (31. desember 2014). «Jim Haslett out as Redskins defensive coordinator». Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  46. ^ Orr, Conor (7. januar 2015). «Washington Redskins make Scot McCloughan GM». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  47. ^ Clarke, Liz (25. oktober 2015). «Kirk Cousins powers Redskins' rally from down 24 to beat Bucs, 31–30». Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  48. ^ Ortega, Mark (26. oktober 2015). «Redskins clinch NFC East with win over Eagles». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 27. desember 2015. Besøkt 9. april 2019. 
  49. ^ McMillan, Keith (10. januar 2016). «Packers at Redskins game day: Green Bay ends Washington's season, 35–18». Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  50. ^ «Kirk Cousins». pro-football-reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  51. ^ a b c Lewis Jr, Lake (3. januar 2017). «2016 Redskins offense rewrote franchise record books». USA Today (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  52. ^ Reyes, Lorenzo (1. januar 2017). «Giants knock Redskins out of playoff contention». USA Today (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  53. ^ «First back-to-back winning record for Redskins since 1997». csnmidatlantic.com. 1. januar 2017. Arkivert fra originalen 6. januar 2017. Besøkt 10. april 2019. 
  54. ^ Wilson, Ryan (5. januar 2017). «Redskins fire four coaches, including defensive coordinator Joe Barry». CBS Sports (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  55. ^ Knoblauch, Austin (30. januar 2018). «Kansas City Chiefs trading QB Alex Smith to Redskins». NFL.com (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  56. ^ Nathan, Alec (18. november 2018). «Alex Smith to Undergo Season-Ending Surgery After Suffering Gruesome Leg Injury». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  57. ^ Teope, Herbie (7. mars 2019). «Broncos trade QB Case Keenum to Redskins». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 19. oktober 2019. 
  58. ^ Homler, Ryan (25. april 2019). «Redskins draft QB Dwayne Haskins with No. 15 pick in 2019 NFL Draft». NBCSports.com (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  59. ^ Abdeldaiem, Alaa (25. august 2019). «Redskins Name Case Keenum Starting QB for Season Opener vs. Eagles». SI.com (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  60. ^ «Redskins blow 17-point lead, lose season opener at Philadelphia». Fox5DC.com (engelsk). 8. september 2019. Besøkt 19. oktober 2019. 
  61. ^ Selby, Zach (29. september 2019). «Five Takeaways, Redskins Vs. Giants, Week 4». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises . Besøkt 19. oktober 2019. 
  62. ^ Heifetz, Danny (29. september 2019). «The Giants Passed on Dwayne Haskins, but Dwayne Haskins Couldn’t Pass on the Giants». TheRinger.com (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  63. ^ Shapiro, Michael (4. oktober 2019). «Colt McCoy Named Redskins’ Starting QB vs. Patriots». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  64. ^ Goss, Nick. «Patriots vs. Redskins analysis: Best, worst from New England's 33-7 win» (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  65. ^ Gordon, Grant (7. oktober 2019). «Redskins fire head coach Jay Gruden after 0-5 start». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 19. oktober 2019. 
  66. ^ Stackpole, Kyle (7. oktober 2019). «Redskins Name Bill Callahan Interim Head Coach». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 7. oktober 2019. Besøkt 19. oktober 2019. 
  67. ^ Selby, Zach (13. oktober 2019). «Five Takeaways: Redskins Vs. Dolphins, Week 6». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 19. oktober 2019. 
  68. ^ Zielonka, Adam (8. desember 2019). «Redskins mathematically eliminated from playoff race despite weak NFC East» (engelsk). Besøkt 9. januar 2020. 
  69. ^ De la Fuente, Homero; Sterling, Wayne (13. juli 2020). «NFL's Washington Redskins will change name and logo, team says». CNN (engelsk). Besøkt 2. august 2020. 
  70. ^ «Redskins Announce Ron Rivera As Head Coach». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. 1. januar 2020. Besøkt 7. september 2020. 
  71. ^ «Redskins officially hire Ron Rivera; Jack Del Rio for DC». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. 1. januar 2020. Besøkt 7. september 2020. 
  72. ^ Keim, John (1. januar 2020). «Redskins officially name Ron Rivera coach, make Jack Del Rio DC». ESPN (engelsk). Besøkt 2. januar 2020. 
  73. ^ «Washington Football Team Appoints Jason Wright as President». Commanders.com (engelsk). 17. august 2020. Arkivert fra originalen 18. august 2020. Besøkt 11. september 2020. 
  74. ^ Shook, Nick (7. januar 2020). «Redskins hiring Scott Turner as offensive coordinator». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 7. september 2020. 
  75. ^ Keim, John (7. januar 2020). «Redskins give OC job to Scott Turner, son of team's ex-coach». ESPN (engelsk). Besøkt 14. januar 2020. 
  76. ^ Carpenter, Les (1. januar 2020). «Jack Del Rio to become Redskins defensive coordinator, will switch to a 4-3 scheme». Washington Post (engelsk). Besøkt 3. januar 2020. 
  77. ^ Keim, John (23. april 2020). «Redskins draft Buckeyes DE Chase Young with No. 2 pick in NFL draft». ESPN.com (engelsk). Besøkt 11. september 2020. 
  78. ^ Keim, John (28. desember 2020). «Washington Football Team releases QB Dwayne Haskins». ESPN (engelsk). Besøkt 30. desember 2020. 
  79. ^ Finlay, JP (4. januar 2021). «The Redskins are gone, but the team is here and the future is bright». NBCSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 4. januar 2021. Besøkt 3. juli 2021. 
  80. ^ a b Clarke, Liz; Maske, Mark; Carpenter, Les (6. juli 2020). «Redskins' minority owners look to sell stakes in team amid ongoing turmoil». Washington Post (engelsk). Besøkt 10. august 2020. 
  81. ^ Dajani, Jordan (3. april 2021). «Washington Football Team owner Dan Snyder officially buys out partners, per report». CBS Sports (engelsk). Besøkt 3. april 2021. 
  82. ^ Jhabvala, Nicki. «Washington overhauls front office, naming Martin Mayhew as GM, Marty Hurney as executive VP». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 22. januar 2021. Besøkt 3. juli 2021. 
  83. ^ DePrisco, Mike (17. februar 2021). «Black History Month: For Jason Wright, activism runs deep». NBC Sports (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  84. ^ Keim, John (18. juli 2020). «Who is Beth Wilkinson? Lawyer leading Washington NFL team's investigation has high-profile history.». Washington Post (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  85. ^ a b c Hobson, Will; Clarke, Liz; Reinhard, Beth; Maske, Mark (1. juli 2021). «NFL fines Washington Football Team $10 million; Tanya Snyder to run operations for now». The Washington Post (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  86. ^ «Commanders owner Daniel Snyder testifies before congressional committee». NFL.com (engelsk). 28. juli 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  87. ^ Clarke, Liz; Kane, Paul; Maske, Mark (1. april 2022). «Congress investigating allegations of financial impropriety by Commanders». The Washington Post (engelsk). Besøkt 14. august 2022. 
  88. ^ Cadeaux, Ethan. «Revamped ‘Fight for Our Commanders' Fight Song Unveiled at Preseason Opener». NBC Washington (engelsk). Besøkt 14. august 2022. 
  89. ^ Phillips, Michael. «Latest filing with NFL shows Commanders making strides in reforming workplace». Richmond-Times Dispatch (engelsk). Besøkt 14. august 2022. 
  90. ^ «Commanders acquire Carson Wentz». Commanders.com (engelsk). 16. mars 2022. Arkivert fra originalen 16. mars 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  91. ^ Belson, Ken; Vrentas, Jenny (18. oktober 2022). «Dan Snyder ‘Needs to Be Removed,’ Says One N.F.L. Owner». The New York Times (engelsk). Besøkt 11. august 2023. 
  92. ^ Whyno, Stephen (2. november 2022). «Dan and Tanya Snyder hire firm to explore sale of Commanders». AP News (engelsk). Besøkt 11. august 2023. 
  93. ^ Fischer, Ben (3. november 2022). «SBJ Football: Fellow owners influenced Dan Snyder decision». Sports Business Journal (engelsk). Besøkt 11. august 2023. 
  94. ^ Maske, Mark; Jhabvala, Nicki (12. mai 2023). «Josh Harris has a signed, exclusive deal with Daniel Snyder for Commanders». The Washington Post (engelsk). Besøkt 11. august 2023. 
  95. ^ Perez, A.J. (26. mai 2023). «Commanders' Sale to Josh Harris, 20 Limited Partners Remains On Course». Front Office Sports (engelsk). Besøkt 11. august 2023. 
  96. ^ «Josh Harris Announces Acquisition of Washington Commanders» (engelsk). Washington Commanders. 21. juli 2023. Besøkt 11. august 2023. 
  97. ^ Jhabvala, Nicki (20. juli 2023). «The Commanders sale was so complicated, it was ‘like 20 deals in one’». The Washington Post (engelsk). Besøkt 11. august 2023. 
  98. ^ Maske, Mark; Jhabvala, Nicki (20. juli 2023). «NFL owners approve sale of Commanders from Daniel Snyder to Josh Harris». The Washington Post (engelsk). Besøkt 11. august 2023. 
  99. ^ «Washington Commanders announce significant upgrades to stadium, bringing targeted investments to more than $75 million under new ownership». Commanders.com (engelsk). 27. februar 2024. Besøkt 22. mars 2024. 
  100. ^ Wojnarowski, Adrian; Schefter, Adam (8. januar 2024). «Ron Rivera fired; former GMs to advise on Commanders' overhaul». ESPN (engelsk). Besøkt 9. januar 2024. 
  101. ^ Selby, Zach (15. januar 2024). «Commanders hire Adam Peters as general manager». Commanders.com (engelsk). Besøkt 25. januar 2024. 
  102. ^ Hylton, J Gordon (1. januar 2010). «BEFORE THE REDSKINS WERE THE REDSKINS: THE USE OF NATIVE AMERICAN TEAM NAMES IN THE FORMATIVE ERA OF AMERICAN SPORTS, 1857–1933» (PDF). North Dakota law review. 86: 879. Arkivert fra originalen (PDF) 16. juni 2020. Besøkt 7. september 2020. 
  103. ^ «NCAI Releases Report on History and Legacy of Washington's Harmful "Indian" Sports Mascot» (engelsk). Arkivert fra originalen 11. oktober 2013. Besøkt 10. april 2019. 
  104. ^ «A Letter from Dan Snyder» (PDF). Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises. 9. oktober 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 16. juli 2020. Besøkt 7. september 2020. 
  105. ^ «Letter from Washington Redskins owner Dan Snyder to fans». The Washington Post (engelsk). 9. oktober 2013. Besøkt 7. september 2020. 
  106. ^ Recker, Jane (21. februar 2020). «A New Study Contradicts a Washington Post Poll About How Native Americans View the Redskins’ Name». The Washintonian (engelsk). Besøkt 7. juli 2020. 
  107. ^ «Washington Post editorials will no longer use ‘Redskins’ for the local NFL team». The Washington Post (engelsk). 22. august 2014. Besøkt 2. juni 2021. 
  108. ^ Weissman, Jordan (18. juni 2014). «Why Washington’s NFL Team Might Not Need to Worry About Losing Its Trademarks». Slate.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2021. 
  109. ^ Deford, Frank (23. juli 2014). «The Washington Football Team That Must Not Be Named». NPR (engelsk). Besøkt 2. juni 2021. 
  110. ^ Breech, John (23. august 2014). «ESPN updates its policy regarding use of Redskins team name». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2021. 
  111. ^ Connolly, Matt (22. mai 2014). «50 Senators Call on Washington Football Team to Change Name». MotherJones.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2021. 
  112. ^ Keim, John (14. juli 2020). «How the events of 2020 forced the Washington NFL team's name change». ESPN.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  113. ^ McDonald, Scott (1. juli 2020). «Washington Redskins Urged to Lose Name, or Millions in Sponsorships». Newsweek (engelsk). Besøkt 4. juli 2020. 
  114. ^ «First Peoples Worldwide Leads Investors’ Call for NFL Washington Team Name Change». First Peoples Worldwide (engelsk). University of Colorado, Boulder. 30. juni 2020. Besøkt 4. juli 2020. 
  115. ^ «Amazon to pull Redskins merchandise while team mulls nickname change» (engelsk). ESPN. 8. juli 2020. Besøkt 14. juli 2020. 
  116. ^ Tyko, Kelly (6. juli 2020). «Walmart, Target, Dick's Sporting Goods pull Washington Redskins items as team evaluates name». USA Today (engelsk). Besøkt 14. juli 2020. 
  117. ^ Clarke, Liz (10. juli 2020). «In private letter to Redskins, FedEx said it will remove signage if name isn’t changed». The Washington Post (engelsk). Besøkt 14. juli 2020. 
  118. ^ Patra, Kevin (13. juli 2020). «Washington retiring nickname, logo; new nickname TBD». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 17. juli 2020. 
  119. ^ «Statement From The Washington Redskins Football Team». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. 13. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 
  120. ^ a b «The Washington Football Team is now the Washington Commanders». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. 2. februar 2022. Besøkt 2. februar 2022. 
  121. ^ a b c Shook, Nick (2. februar 2022). «Washington announces new team name: Washington Commanders». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 12. februar 2022. 
  122. ^ Schachner, Miles (14. august 2023). «Native American group demands Commanders reinstate ‘Redskins’ name». New York Post (engelsk). Besøkt 27. september 2023. 
  123. ^ Walker, Jackson (25. september 2023). «EXCLUSIVE: Washington Commanders sued by Native American organization trying to restore old team name». NBC Montana (engelsk). Besøkt 27. september 2023. 
  124. ^ Mordowanec, Nick (25. september 2023). «Washington Commanders Accused of Defaming Native Americans in Name Fight». Newsweek (engelsk). Besøkt 27. september 2023. 
  125. ^ «Washington Football Team Team Capsule» (PDF). 2021 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises. 11. august 2021. Besøkt 17. september 2021. 
  126. ^ «Redskins Adopt 'Retro' Look; 70 Greatest Redskins to be Selected». Washington Redskins (engelsk). 6. februar 2002. Arkivert fra originalen 13. oktober 2002. Besøkt 9. april 2019. 
  127. ^ «Washington Redskins New Uniforms» (engelsk). ESPN. Besøkt 9. april 2019. 
  128. ^ «Roethlisberger leaves at halftime, Leftwich leads Steelers past Skins». ESPN.com (engelsk). ESPN Internet Ventures. 3. november 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  129. ^ Fitzgerald, Gary (12. september 2010). «Redskins Go For Gold (Pants) In Season Opener». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 10. april 2019. 
  130. ^ Steinberg, Dan (12. september 2010). «Redskins wearing gold pants». The Washington Post (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  131. ^ Sessler, Marc (31. oktober 2012). «Washington Redskins' alternate unis revealed» (engelsk). National Football League. Besøkt 10. april 2019. 
  132. ^ Tinsman, Brian (10. mai 2012). «Redskins Launch 80th Anniversary Uniforms». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 10. april 2019. 
  133. ^ Chase, Chris (3. november 2013). «New NFL rule ruins Redskins' iconic throwback uniforms». USA Today (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  134. ^ Steinberg, Dan (16. mai 2013). «Redskins removing burgundy collars from white jerseys». Washington Post (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  135. ^ Tesfatsion, Master (30. september 2016). «Redskins players, and fans, hope the burgundy pants are here to stay». Washington Post (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  136. ^ Phillips, Michael (28. november 2017). «Redskins push back against wearing 'garish' uniforms Thursday against Cowboys». Fredericksburg.com (engelsk). Richmond Times-Dispatch. Arkivert fra originalen 1. januar 2020. Besøkt 2. januar 2020. 
  137. ^ D. Sykes, Mike (23. juli 2020). «See the Washington Football Team's new updated uniforms» (engelsk). USA Today. Besøkt 17. september 2020. 
  138. ^ Hailey, Peter (7. desember 2020). «Washington will wear white-on-white uniforms in Pittsburgh(!!!)». NBC Sports Washington (engelsk). Besøkt 30. desember 2020. 
  139. ^ Selby, Zach (2. februar 2022). «4 things to know about the Washington Commanders' new uniforms». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 22. mars 2022. 
  140. ^ «NFL History 1951–1960» (engelsk). National Football League. Besøkt 10. april 2019. 
  141. ^ a b c d Toomay, Pat. «A rivalry for a song ... and chicken feed» (engelsk). ESPN. Besøkt 10. april 2019. 
  142. ^ Coppinger, Mike (25. november 2016). «Cowboys-Redskins was most-watched regular-season game in Fox history». USA Today (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  143. ^ «Team Game Finder». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. juni 2020. 
  144. ^ «Are The Ravens and Redskins Really Rivals?». Fox Sports (engelsk). 30. juni 2017. Besøkt 2. april 2024. 
  145. ^ Zimmerlee, Connor (21. juli 2023). «Regional Rivalry Brewing? How Commanders Sale Impacts Ravens». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
  146. ^ Shapiro, Leonard; Maske, Mark (8. desember 1993). «Baltimore NFL Backers Say Cooke Undercut Efforts To Land Team». The Washington Post (engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
  147. ^ Howard, Johnette (31. januar 2013). «Cleveland, Baltimore could have forever changed meeting». ESPN (engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
  148. ^ Miller, Kenny (31. juli 2015). «Tagliabue Couldn’t Stop Baltimore!». Russell Street Report (engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
  149. ^ Bumbaca, Chris (21. august 2023). «Washington Commanders end Baltimore Ravens' preseason win streak at 24 games». USA Today (engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
  150. ^ «Baltimore Ravens vs. Washington Commanders Results». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
  151. ^ a b White, Joseph (13. mai 2002). «Theismann's No. 7 taken out of circulation again». USA Today (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  152. ^ «'Deeply Hurt,' Mitchell Retires; Redskins Great Felt Slighted by Team.». Washington Post. Arkivert fra originalen 5. november 2012. 
  153. ^ «Theismann gives Haskins permission to wear no. 7». ESPN.com (engelsk). 1. mai 2019. Besøkt 3. mai 2019. 
  154. ^ Keim, John (24. juni 2020). «Redskins removing name of former owner George Preston Marshall from Ring of Fame». ESPN (engelsk). Besøkt 26. juni 2020. 
  155. ^ «Ring of Fame». Commanders.com (engelsk). Besøkt 18. august 2020. 
  156. ^ Selby, Zach (4. august 2022). «Washington Commanders to induct Mike Bass into Ring of Fame during 2022 season opener». Commanders.com (engelsk). Besøkt 8. august 2022. 
  157. ^ a b c d «80 Greatest Redskins». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 5. juni 2020. Besøkt 7. april 2020. 
  158. ^ Kring-Schreifels, Jake (15. november 2018). «Rewarding Moments In Redskins History: 70 Greatest Honored». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 7. april 2020. 
  159. ^ Tinsman, Brian (24. august 2012). «Ten Newest Greatest Redskins Announced». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 7. april 2020. 
  160. ^ Selby, Zach (1. september 2022). «Commanders announce inductees to 'Greatest Players' list». Commanders.com (engelsk). Arkivert fra originalen 1. september 2022. Besøkt 10. september 2022. 
  161. ^ «Remembering The 30th Anniversary Season». Commanders.com (engelsk). 6. juli 2012. Besøkt 27. august 2022. 
  162. ^ Phillips, Michael (7. august 2022). «Latest filing with NFL shows Commanders making strides in reforming workplace». Richmond Times-Dispatch (engelsk). Besøkt 27. august 2022. 
  163. ^ Kring-Schreifels, Jake (2. november 2017). «Rewarding Moments In Redskins History: Helu & Gano Make History». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 7. april 2020. 
  164. ^ Breech, John (29. oktober 2023). «Commanders kicker pulls off NFL rarity by drilling 61-yard field goal, sets franchise record for distance». CBS Sports (engelsk). Besøkt 18. november 2023. 
  165. ^ a b c d e f «Team-by-team single-season records – Names and Numbers». Football Digest (engelsk). 2002. Arkivert fra originalen 25. september 2004. Besøkt 10. april 2019. 
  166. ^ «Moss, Portis Set New Franchise Marks». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. 2. januar 2006. Besøkt 7. april 2020. 
  167. ^ a b «Washington Redskins Kick & Punt Returns Single-Season Register». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  168. ^ «Oldest Individual Single-Season and Single-Game Records». Professional Football Hall of Fame (engelsk). Arkivert fra originalen 6. januar 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  169. ^ a b c d «Washington Redskins: Firsts, Records, Odds & Ends». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Arkivert fra originalen 28. mai 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  170. ^ a b «Career Stats Leaders». Commanders.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 7. april 2020. 
  171. ^ a b «Washington Redskins Kick & Punt Returns Career Register». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  172. ^ a b c «Team Records: Scoring». National Football League (engelsk). Arkivert fra originalen 1. desember 2009. Besøkt 10. april 2019. 
  173. ^ «Team Records: Touchdowns». National Football League (engelsk). Arkivert fra originalen 28. desember 2007. Besøkt 10. april 2019. 
  174. ^ «Team Records: Points After Touchdown». National Football League (engelsk). Arkivert fra originalen 2. januar 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  175. ^ «Team Records: First Downs». National Football League (engelsk). Arkivert fra originalen 2. januar 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  176. ^ a b c d «Team Records: Passing». National Football League (engelsk). Arkivert fra originalen 27. desember 2007. Besøkt 10. april 2019. 
  177. ^ «Team Records: Fumbles». National Football League (engelsk). Arkivert fra originalen 13. januar 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  178. ^ «Defense Records: First Downs». National Football League (engelsk). Arkivert fra originalen 13. januar 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  179. ^ a b «Defense Records: Net Yards Allowed». National Football League (engelsk). Arkivert fra originalen 17. januar 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  180. ^ «Defense Records: Passing». National Football League (engelsk). Arkivert fra originalen 12. januar 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  181. ^ a b «Defense Records: Turnovers». National Football League (engelsk). Arkivert fra originalen 27. januar 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  182. ^ a b c «Team Records: Field goals». National Football League (engelsk). Arkivert fra originalen 24. desember 2007. Besøkt 10. april 2019. 
  183. ^ a b «Team Records: Punting». National Football League (engelsk). Arkivert fra originalen 27. desember 2007. Besøkt 10. april 2019. 
  184. ^ «Team Records: Kickoff returns». National Football League (engelsk). Arkivert fra originalen 26. desember 2007. Besøkt 10. april 2019. 
  185. ^ Venta, Lance (12. april 2022). «Washington Commanders to Air on Big 100». Radio Insight (engelsk). Besøkt 13. april 2022. 
  186. ^ Siegel, Alan (31. januar 2005). «Larry Michael: D.C.'s most versatile voice». GW Hatchet (engelsk). Arkivert fra originalen 29. mai 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  187. ^ Farhi, Paul (23. mars 2010). «Pals reunite on-air with Frank Herzog, 'the voice' of the Redskins». The Washington Post (engelsk). Besøkt 22. mars 2023. 
  188. ^ «Robert "Sam" Huff: Academy of Distinguished Alumni». West Virginia University (engelsk). Arkivert fra originalen 22. mai 2008. Besøkt 22. mars 2023. 
  189. ^ Allen, Scott (16. februar 2017). «Redskins games will be back on WMAL for first time since last Super Bowl win». Washington Post (engelsk). Besøkt 22. mars 2023. 
  190. ^ Carpenter, Les (15. juli 2020). «Larry Michael, longtime radio voice of Washington's NFL team, retires». Washington Post (engelsk). Besøkt 17. juli 2020. 
  191. ^ a b Carpenter, Les (12. august 2020). «Bram Weinstein, DeAngelo Hall to join Washington Football Team’s revamped radio broadcast». Washington Post (engelsk). Besøkt 12. august 2020. 
  192. ^ Manning, Bryan (21. april 2022). «DeAngelo Hall stepping away from Commanders radio broadcast team». Washington Wire (engelsk). USA Today. Besøkt 27. august 2022. 
  193. ^ «Julie Donaldson to Become First Regular Female Member of an NFL Radio Broadcast». NBC 4 Washington (engelsk). 22. juli 2020. Besøkt 12. august 2020. 
  194. ^ Farhi, Paul (17. juli 2008). «Snyder's Simulcast Plans Center on WTEM». Washington Post (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  195. ^ «Urban One Acquires 980 WTEM Washington From Redskins». RadioInsight (engelsk). 23. mai 2018. Besøkt 25. juni 2019. 
  196. ^ Paras, Matthew (21. mai 2018). «Dan Snyder sells The Team 980 to Urban One». Washington Times (engelsk). Besøkt 25. juni 2019. 
  197. ^ Bucholtz, Andrew (14. juni 2019). «ESPN and Cumulus will launch a new D.C. ESPN Radio station». Awful Announcing (engelsk). Besøkt 25. juni 2019. 
  198. ^ «WMAL-A-F/Washington, D.C. To Split Simulcast, AM To Flip To Sports As ESPN 630, The Sports Capitol». All Access (engelsk). 13. juni 2019. Besøkt 25. juni 2019. 
  199. ^ a b Ourand, John (20. mars 2023). «SBJ Media: 'Intense' RSN negotiations». Sports Business Journal (engelsk). Besøkt 22. mars 2023. 
  200. ^ «Redskins Expand Partnership With NBC4». Commanders.com (engelsk). 26. februar 2009. Besøkt 22. mars 2023. 
  201. ^ Mooney, Alexander (4. november 2008). «McCain gets bad sign?» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 16. oktober 2015. Besøkt 10. april 2019. 
  202. ^ White, Joseph (4. november 2012). «Panthers Beat Redskins 21–13: Cam Newton Outplays RG3, Carolina Breaks 5-Game Skid». Huffington Post (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 

Videre litteratur rediger

  • Cronin, Brian. "Were the Washington Redskins once the Duluth Eskimos?" Los Angeles Times, 15. mars 2011.
  • Richman, Michael. The Redskins Encyclopedia. Philadelphia: Temple University Press, 2009.
  • Smith, Thomas G. Showdown: JFK and the Integration of the Washington Redskins. Boston: Beacon Press, 2011.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Washington_Commanders&oldid=24371142»