Politikkåret 1952

	Politikkåret 1952
	1950 \| 1951 \| 1952 \| 1953 \| 1954
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Land; Danmark \| Frankrike \| Japan \| Norge \| Sverige \| Sør-Korea \| USA
	Ledere; Statsledere

Politikkåret 1952 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1952.

Hendelser rediger

Afrika rediger

23. juli – Militærkupp i Egypt.

Amerika rediger

10. mars – Fulgencio Batista foretar et kupp på Cuba.
20. mars – Det amerikanske senatet godkjenner en fredsavtale med Japan.
25. juli – Samveldet Puerto Rico grunnlegges.^[1]

Asia rediger

21. februar – Mange unge og studenter blir drept av politiet da de krever anerkjennelse av bengali som nasjonalspråk i Øst-Pakistan.
28. april – Den amerikanske okkupasjonen av Japan opphører.
23. november – Militærkupp i Irak.

Europa rediger

8. mars – Antoine Pinay blir statsminister i Frankrike.
16. mars – De nordiske utenriksministrene blir enig om forslag om dannelse av Nordisk råd.
25. april – De tyske delstatene Baden og Württemberg slås sammen til Baden-Württemberg.
Mai – Sveriges riksdag beslutter å innføre en ny metode for å fordele mandatene ved andrakammarvalget til den. D'Hondts metoden erstattes av Sainte-Laguë metoden. Samtidig forbys valgkarteller.
25. juni – Stortinget vedtar norsk tilslutning til Nordisk råd.
23. juli – Øst-Tyskland deles inn i distrikt.^[2]
25. juli – Den europeiske kull- og stålunionen trer i kraft.
1. september – Rasjonering av kaffe og sukker oppheves i Norge
11. november – Regeringsrätten i Sverige beslutter at andrakammarvalget i Kristianstads län og Jämtlands län skal holdes på nytt. Dette skjer den 14. desember 1952.

Valg og folkavstemninger rediger

21. september – Andrakammarvalet i Sverige 1952 til Sveriges riksdag.
1. oktober – Valg på nasjonalforsamling i Japan.
4. november - Republikaneren Dwight D. Eisenhower velges til president i USA.

Organisasjonshendelser rediger

2. juni – Socialdemokraternas partikongress innledes i Stockholm med at Tage Erlander avduker Carl Eldhs Brantingmonument på Norra Bantorget
Juni – Ny leder for Folkpartiets ungdomsförbund blir den 34-årige Gunnar Helén
Juni – Ved Högerpartiets landsmøte erklærer partilederen Jarl Hjalmarson at partiets mål er «et eiendomseiende demokrati».

Fødsler rediger

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Januar	1.	Hamad ibn Khalifa Al Thani	qatarsk	emir	72
	9.	Marek Belka	polsk	statsminister	72
	15.	Sialeʻataongo Tuʻivakanō	tongansk	statsminister	72
Februar	10.	Lee Hsien Loong	singaporsk	statsminister	72
	15.	Tomislav Nikolić	serbisk	president	72
	19.	Danilo Türk	slovensk	president	72
	29.	Oswaldo Payá	cubansk	politisk aktivist og regimekritiker	60	2012	^[3]
Mars	1.	Jan Bøhler	norsk	politiker	72
	4.	Terje Andersen	norsk	politiker	72
	8.	George Allen	USA-amerikansk	senator	72
	9.	Amir Peretz	israelsk	politiker	72
	10.	Morgan Tsvangirai	zimbabwisk	statsminister	72
	11.	Vigdis Karen Giltun	norsk	politiker	72
	11.	Ricardo Martinelli	panamansk	president	72
	28.	Mohamed Rished Abdallah	tanzaniansk	politiker	72
	30.	Anne-Lise Bakken	norsk	politiker	72
April	3.	Orla Hav	dansk	politiker	72
	4.	Bronisław Komorowski	polsk	president	72
	4.	Villy Søvndal	dansk	folketingsmedlem og partiformann	72
	22.	Kamla Persad-Bissessar	trinidadisk	trinidadisk statsminister	72
Mai	6.	Tor-Arne Strøm	norsk	politiker	72
	19.	Guri Ingebrigtsen	norsk	politiker (Arbeiderpartiet), sosialminister 2000–2001	67	2020	^[4]
	25.	Hannele Pokka	finsk	politiker	71
Juli	1.	Yayi Boni	beninsk	bankmann og politiker som var Benins president fra 2006 til 2016	71		^[5]
Juni	11.	Anote Tong	kiribatisk	president	71
Juli	2.	Ahmed Ouyahia	algerisk	statsminister	71
	4.	Álvaro Uribe Vélez	colombiansk	president	71
	8.	Ahmed Nazif	egyptisk	politiker	71
August	1.	Zoran Đinđić	serbisk	statsminister	50	2003	^[6]
August	5.	Hun Sen	kambodsjansk	statsminister 1998-2023	71
September	18.	Gunn Olsen	norsk	politiker	61	2013	^[7]
September	20.	Manuel Zelaya	honduransk	president 2006–2009	71
Oktober	5.	Emomalii Rahmon	tadsjikisk	president	71
Oktober	7.	Vladimir Putin	russisk	president 1999–2008, 2012-	71
November	7.	Geraldo Alckmin	brasiliansk	politiker	71
	11.	Christopher Loeak	marshallesisk	president	71
	14.	Metin Kaplan	tyrkisk	islamistleder	71
	16.	Keld Albrechtsen	dansk	politiker	71
Desember	16.	Karin Andersen	norsk	politiker	71
Desember	26.	Alexander Ankvab	abkhasisk	forretningsmann og politiker; presidenten i den ikke-anerkjente republikken Abkhasia	71		^[8]

Dødsfall rediger

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	25.	Sveinn Björnsson	islandsk	Islands president 1944–1952	70	1881	^[9]
Februar	3.	Harold L. Ickes	USA-amerikansk	innenriksminister		1874
	6.	Georg VI	britisk	konge		1895
	19.	Knut Hamsun	norsk	forfatter		1859
Mars	9.	Aleksandra Kollontaj	russisk	revolusjonær		1872
Mars	13.	Johan Nygaardsvold	norsk	statsminister 1935–1945		1879
April	24.	Victor Larsen	dansk	politiker og minister		1890
Juni	27.	Jens Hassing-Jørgensen	dansk	politiker, bankdirektør og minister		1872
Juni	30.	Mauno Pekkala	finsk	statsminister		1890
Juli	21.	Pedro Lascuráin Paredes	meksikansk	president 18. februar 1913 kl 17.15–18.00	94	1856	^[10]
Juli	26.	Eva Perón	argentinsk	presidentfrue	33	1919	^[11]
September	22.	Kaarlo Juho Ståhlberg	finsk	Finlands første president 1919–1925	87	1865	^[12]
November	9.	Chaim Weizmann	belarusisk israelsk	kjemiker, sionist og israelsk politiker som var Israels første president 1949–1952	77	1874	^[13]