Paul Ehrlich
- For befolkningsbiologen Paul Ehrlich, se Paul R. Ehrlich.
Paul Ehrlich (født 14. mars 1854 i Strehlen i Nedre Schlesien i Kongeriket Preussen, død 20. august 1915 i Bad Homburg i Hessen i Tyskland) var en tysk kjemiker, lege, serolog og immunitetsforsker. Han regnes som grunnlegger av den moderne kjemoterapi. Han fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1908.
| Paul Ehrlich | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. mars 1854[1][2][3][4] Strzelin (Kongeriket Preussen)[5] | ||
| Død | 20. aug. 1915[1][2][3][4] (61 år) Bad Homburg vor der Höhe (Det tyske keiserrike)[6][5] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, immunolog, oppfinner, lege, universitetslærer, kjemiker, farmakolog | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[7] | ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
| ||
| Doktorgrads- veileder | Carl Weigert Robert Koch | ||
| Ektefelle | Hedwig Pinkus | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Det tyske keiserrike | ||
| Gravlagt | Alter jüdischer Friedhof Rat-Beil-Straße | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Royal Society (1910–)
Kungliga Vetenskapsakademien Accademia Nazionale dei Lincei Académie nationale de médecine Royal Academy of Medicine of Belgium National Academy of Sciences (1904–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1910–)[5] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin ( 1908) | ||
| Arbeidssted | Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1890–) Johann Wolfgang Goethe-Universität (1899–) Georg-August-Universität Göttingen (1904–) Charité | ||
| Fagfelt | Immunologi | ||
| Doktorgrads- studenter | August von Wassermann Georgy Gabrichevsky | ||
| Kjent for | Autoimmunitet | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1908 |
Liv rediger
Paul Ehrlich ble født 1854 i schlesiske Strehlen. Han studerte medisin mellom 1872 og 1878, og tok doktorgraden i Leipzig med avhandlingen Beiträge zur Theorie und Praxis der histologischen Färbung. Etter klinisk utdannelse og habilisasjon i 1887 med avhandlingen Das Sauerstoffbedürfnis des Organismus ved Charité i Berlin ble han av Robert Koch, som han tidligere hadde samarbeidet med, kalt til det nygrunnlagte Institut für Infektionskrankheiten i Berlin. Etter å kommet seg etter en laboratoriepåført tuberkulose i Egypt, støttet han vennen Emil Adolf von Behring i utviklingen av et difteriserum.
Disse arbeidene inspirerte ham i 1897 til hans berømte Seitenkettentheorie, som forklarte serumets virkningsmåte og muliggjorte nøyaktig måling av antigenmengden.
I 1896 ble Ehrlich direktør for det nye Königliche Institut für Serumforschung und Serumprüfung i Steglitz ved Berlin. Dette instituttet ble i 1899 forlagt til Frankfurt am Main og utvidet til Königliche Institut für experimentelle Therapie, hvor Ehrlich viet seg til kreftforskning og kjemoterapi. I 1904 ble han honorarprofessor i Göttingen
Han mottok Nobelprisen i medisin i 1908 sammen med Ilja Iljitsch Metschnikow, for sine oppdagelser innen kjemoterapiens område. I Frankfurt hadde han også eksperimentert med andre kjemikalier.
Med støtte fra sin assistent Sahachiro Hata utviklet han i mai 1909 legemiddelet Salvarsan mot syfilis. Dette var det første spesifikt virkende kjemoterapeutikum. Senere utviklet han tallrike andre medikamenter på kjemisk basis, med hvilke en rekke til da dødelige sykdommer virkningsfullt kunne kureres. 1911 mottok han Liebig-Medaille, og i 1914 ble han professor ved det nye universitetet i Frankfurt (Goethe-universitetet).
17. august 1915 fikk han et hjerteinfarkt, og døde 20. august samme år i nærvær av sin hustru og to døtre på sin venn Dr. Curt Parisers klinikk i Bad Homburg. Keiser Wilhelm II skrev i sitt kondolansetelegram: Ich beklage mit der gesamten gebildeten Welt den Tod dieses um die medizinische Wissenschaft und die leidende Menschheit so hochverdienten Forschers, dessen Lebenswerk ihm bei der Mit- und Nachwelt unvergänglichen Ruhm und Dank sichert.
Paul Ehrlichs liv og verk ble i 1940 filmet av William Dieterle i den amerikanske filmen Dr. Ehrlich's Magic Bullet med Edward G. Robinson i titelrollen.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Ehrlich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 5915[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID paul-ehrlich, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Martha Marquardt: Paul Ehrlich als Mensch und Arbeiter. Erinnerungen aus dreizehn Jahren seines Lebens. 1902–1915. Mit einer Einführung von Richard Koch. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart u. a. 1924. (Martha Marquardt war Ehrlichs langjährige Sekretärin)
- (de) Werner Leibbrand: «Ehrlich, Paul.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 4, Duncker & Humblot, Berlin 1959, ISBN 3-428-00185-0, s. 364 f. (digitalisering).
- Heinrich Satter: Paul Ehrlich Begründer der Chemotherapie. Leben, Werk, Vermächtnis. Oldenbourg, München 1962.
- Ernst Bäumler: Paul Ehrlich. Forscher für das Leben. 3. durchgesehene Auflage. Edition Wötzel, Frankfurt am Main 1997, ISBN 3-7973-0345-9.
- Timothy Lenoir: A magic bullet: Research for profit and the growth of knowledge in Germany around 1900. In: Minerva. Bd. 26, Nr. 1, 1998, S. 66–88. doi:10.1007/BF01096701
- Arthur M. Silverstein: Paul Ehrlich's Receptor Immunology. The Magnificent Obsession. Academic Press, San Diego 2002, ISBN 978-0126437652. (Erläuterung der Seitenkettentheorie)
- Fritz Sörgel et al.: Arkivert [Date missing] hos gdch.de [Error: unknown archive URL] In: Nachrichten aus der Chemie. Bd. 52, 2004, S. 777–782. (PDF-Datei, 150 kB)
- Fritz Sörgel et al.: Welche Berufsbezeichnung wird Ehrlichs Wirken gerecht. In: Chemotherapie Journal. Bd. 13, Nr. 4, 2004, S. 157–165. (PDF-Datei, 340 kB)
- Axel C. Hüntelmann: Paul Ehrlich: Leben, Forschung, Ökonomien, Netzwerke. Wallstein, Göttingen 2011, ISBN 978-3-8353-0867-1.
- Friedrich Hoffmann: Tödliche Welten – Die unglaubliche Geschichte von drei Medizinern, die Millionen Menschen das Leben retteten. Herder, Freiburg im Breisgau 2010, ISBN 978-3-451-06202-5.
- Kirsten Weinig (Hrg.): Kurzführer zur Ausstellung "Arsen und Spitzenforschung. Paul Ehrlich und die Anfänge einer neuen Medizin", Berlin 2015
Institusjoner rediger
- Paul-Ehrlich-Institut (PEI) – Paul-Ehrlich-Straße 51-59 – D- 63225 Langen Website PEI
- Paul Ehrlich- und Ludwig Darmstädter-Preis
- Paul Ehrlich-Stiftung – Senckenberganlage 31 – 60325 Frankfurt am Main
- Paul-Ehrlich-Klinik – Bad Homburg
Eksterne lenker rediger
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1908 hos Nobelprize.org
- (en) Paul Ehrlich hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1908
- (de) Verk av og om Paul Ehrlich i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Paul Ehrlich, 1854-1915 – Kurzbiographie
- Paul Ehrlich – Mediziner, Serologe
- Willkommen im virtuellen Museum der Wissenschaft: Paul Ehrlich (1854–1915)
- Film Annotations: Dr. Ehrlich's Magic Bullet