Autoimmune sykdommer er en gruppe sykdommer hvor immunforsvaret til en organisme antas å oppfatte komponenter i egen organisme som fremmede, og dermed forårsake en immunreaksjon overfor organismens egne celler og vev. Autoimmune sykdommer antas å oppstå som følge av at kroppen starter å produsere antistoff mot bestemte deler av kroppens eget vev.[1] Når kroppen utsettes for fremmede stoffer kan antigenene som kroppen produserer mot disse også angripe kroppens egne strukturer, fordi de egne strukturene ligner på det fremmede stoffet. Eksempel på dette er streptokokk type A, som forårsaker produksjon av et antistoff som også angriper en hinne i Bowmans kapsel i nyrene og forårsaker glomerulonefritt.

Det finnes en rekke sykdommer som er av autoimmun karakter. Klassiske eksempler er lidelser som multippel sklerose (MS), systemisk lupus erytematosus (SLE), Sjögrens syndrom, diabetes type 1 og revmatoid artritt (RA).

Årsak rediger

Årsaken til autoimmunitet er ukjent – begrepet autoimmunitet anses derfor for å være et teoretisk samlebegrep på ulike sykdomsmekanismer. Nobelprisvinner Rolf M. Zinkernagels arbeid går imot den vanlige forenklede forestillingen om at kroppen angriper sitt eget vev.[2]

Autoimmunitet kan trolig også forklares ved skjulte intracellulære patogener (Mollicutes o.l.). Disse koblingene er kontroversielle, men begynner å få en økende utbredelse.[3] Flere autoimmune sykdommer har vist seg å respondere på antibiotika.[4]

Det er en voksende mengde forskning som antyder at infeksjon kan ligge i bunn av mange såkalte autoimmune sykdommer, tidligere uforklarte og uhelbredelige.[5][6][7][8][9]

Diagnostikk rediger

Autoimmune sykdommer er ofte vanskelige å diagnostisere fordi symptomene ofte er vage og diffuse i starten. Det kan være en følelse av slitenhet, muskelsmerter, leddsmerter, lett feber som kanskje kommer og går med mer. Man kan være syk én dag og føle seg «frisk» den neste, eller det kan gi seg utslag i kortere og lengre perioder med besvær. Autoimmune sykdommer produserer ofte antistoffer som ellers ikke skal finnes i kroppen. Disse antistoffene er det i mange tilfeller mulig å påvise gjennom blodprøver.

Referanser rediger

  1. ^ Autoimmun sykdom. 2005. Pasienthåndboka. Norsk Helseinformatikk AS. Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. Lenke lagt til 3. august 2007
  2. ^ http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pmcentrez&artid=1430358
  3. ^ Correlation between chlamydial infection and autoimmune response: molecular mimicry between RNA polymerase major subunit from Chlamydia trachomatis and human L7 http://www3.interscience.wiley.com/journal/5007013/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0[død lenke]
  4. ^ http://www.joimr.org/phorum/read.php?f=2&i=107&t=107
  5. ^ http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pubmed&pubmedid=9105757
  6. ^ http://books.google.com/books?id=mincr2Hi81UC&pg=PP1&dq=stealth+pathogens+mattman&ei=SbPIRpbPMYjO6wK5sd3fDw&sig=3JHOeHZ3y43lCELNhajk1fpbJhY
  7. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. august 2009. Besøkt 16. mars 2009. 
  8. ^ FILTERABLE FORMS OF BACTERIA http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=440979
  9. ^ Systemic intracellular bacterial infections (Mycoplasma, Chlamydia, Borrelia species) in neurodegenerative (Multiple Sclerosis, Amyotrophic Lateral Sclerosis, Alzheimer's) and behavioral (Autistic Spectrum Disorders) diseases. http://www.encyclopedia.com/doc/1G1-178220986.html

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger