Nicolaus Bruhns
Nicolaus Bruhns (også: Nikolaus og ofte Bruhn eller Bruns; født desember 1665 i Svavsted i hertugdømmet Slesvig i Danmark; død 29. mars 1697 i Husum) var en dansk-tysk komponist, fiolinvirtuos og organist i den nordtyske orgeltradisjonen.
| Nicolaus Bruhns | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1665[1][2][3][4] Schwabstedt[5] | ||
| Død | 29. mars 1697 Husum[6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Slesvig Danmark | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Orgel | ||
Det er bare bevart fire fullstendige orgelstykker og tolv kirkelige kantater av Bruhns, men blant disse finnes noen usedvanlig originale verk.
Biografi rediger
Bruhns stammet fra en schlesvig-holsteinsk musikerfamilie. Faren, Paul, var organist i Schwabstedt og moren var forgjengerens datter. Bestefaren, også han het Paul, var luttspiller og musikalsk leder ved den gottorpske hertugens kapell. Onkelen, Friedrich Nicolaus Bruhns, var direktør ved Hamburger Ratsmusik.
Karrieren til Nicolaus Bruhns er bare delvis kjent.
Lübeck og København rediger
Nicolaus fikk sannsynligvis den første musikkundervisningen av faren. Ernst Ludwig Gerber skrev senere i Lexikon der Tonkünstler at Nicolaus allerede i ung alder behersket orgelspill og skrev «gode» komposisjoner for klaviaturinstrumenter og sangstemme. Sannsynligvis var han påvirket av musikalske inntrykk fra nærtliggende Husum, den rikeste byen på den nordfriesiske kysten. Nicolaus viste tilstrekkelig talent til at han etter farens råd reiste til sin onkel Peter i Lübeck for å studere fiolin og gambe. På disse instrumentene ervervet han seg «en slik ferdighet at enhver som hørte ham og lærte ham å kjenne måtte beundre og skatte ham».[7] Bruhns var den yngste representanten for Lübecks internasjonalt anerkjente fiolinister. Han studerte komposisjon og perfeksjonerte sitt orgelspill under Dietrich Buxtehude. Bruhns var hans yndlingselev og ifølge Matthesons musikkleksikon var Buxtehude det store forbildet til Bruhns.
Etter å ha reist rundt i de tyske nordområdene – slike reiser ser ut til å ha vært vanlige for musikere fra Lübeck – lyktes det Bruhns å få et engasjement som komponist og fiolinist ved danskekongens hoff, godt hjulpet av et anbefalingsskriv fra Buxtehude til Johann Lorenz d. y, organist i St. Nicolaikirken i København. Bruhns ble et år i København. Omstendighetene rundt oppholdet er ikke kjent, men han vikarierte for Lorenz uten å inneha en offisiell stilling. Sannsynligvis opptrådte han iblant som orgel- og fiolinvirtuos på aftenkonserter og ved det kongelige hoff.
Husum rediger
Etter at organisten Friedrich zur Linden døde i januar 1689, ønsket byrådet i Husum å ansette Bruhns som etterfølgeren. Siden de ikke kjente oppholdsstedet, sendte de en kurér til Schwabstedt midt på natten for å få adressen. Byrådet handlet hurtig fordi de var redd konkurrerende byer skulle være interessert i den begavede musikeren. Etter prøvespill i Husum 29. mars ble han enstemmig ansatt «da sitt like i komposisjoner og i traktering av allehånde instrumenter aldri før hadde vært hørt i denne byen».[8] Med økonomien sikret kunne Bruhns gifte seg med Anna Dorothea Hesse, hans tantes halvsøster.
Tre måneder senere ble han tilbudt en stilling som organist ved St. Nikolaikirche i Kiel, noe som førte til en heftig konflikt mellom de to byene. Myndighetene i Kiel klarte angivelig å skremme Bruhns til å reise til dem ved hjelp av et påskudd,[9] og han gikk med på å tiltre organistposten i Kiel tre uker senere. Da Husum by svarte med å love at Bruhns som den eneste av byens organister skulle få hevet årslønnen med 100 Taler til 500 Taler, valgte han å bli værende. Byen fikk nye fullmektiger i 1691, og de nektet de å gi Bruhns den uvanlige høye lønna han var forespeilet. Bruhns klaget til den gottopske hertugen og fikk medhold. Hertugen antydet i svarbrevet at Bruhns var i pengeknipe.
Ved siden av arbeidet som organist, sto Bruhns til disposisjon for kirkekoret. I to år arbeidet han med kantoren Georg Ferber, kjent for sin utmerkede bass-stemme, og senere med etterfølgeren Petrus Steinbrecher. Bymusikanten Heinrich Pape overtok ledelsen for instrumentalensemblet.
Bruhns ble i Husum helt til sin tidlige død, bare 31 år gammel. «Alle sørget over at en så dyktig mester i sin profesjon, og dessuten en omgjengelig mann, ikke ble forunt et lengre liv».[10] Ifølge byens kirkearkiv døde han av tuberkulose.
Bruhns etterlot seg fem barn, som svogeren overtok den faderlige omsorg for. Bruhns eneste sønn studerte senere teologi. Nicolaus' bror Georg overtok posten i Husum, men man kjenner ikke til verken komposisjoner eller historiske hendelser som støtter dette, så etter Nicolaus forsvant musikerfamilien Bruhns ut i historiens mørke.
Spilleteknikk rediger
Bruhns' ry som orgel- og fiolinvirtuos rakk langt ut over Husums bygrenser. Mattheson beretter at han av og til spilte både fiolin og bass-stemmen på orgelpedalene samtidig.[11] Gerber forteller i 1790/92 at han også hadde sunget i tillegg slik at det hørtes ut som det var flere personer som opptrådte. Det er mulig at Bruhns oppførte sin kantate Mein Herz ist bereit på denne måten.
Bruhns skal ha hatt en fiolinteknikk som gjorde det mulig for ham å spille firstemmige akkorder. I sin monografi over Johann Sebastian Bach skrev Albert Schweitzer at Bachs sonater og partitas for solofiolin gir grunn til å tro at det fram til Bachs tid var mulig og vanlig å spille flerstemmig på fiolin uten å måtte ty til arpeggio-teknikker, slik man må med moderne fiolinstoler.
De få bevarte verkene gir ikke grunnlag til å belegge Gerbers beretning om Bruhns dyktighet på gambe. Det er likevel mulig at Buxtehudes kantate Jubilate Domino for alt og obligat gambe ble skrevet for Bruhns, og at Buxtehude så for seg Bruhns som gambesolist i kantaten Gen Himmel. Disse gambestemmene krever en virtuos utøver, så dersom antakelsen er riktig, var gambe et av Bruhns' hovedinstrumenter.[12]
Musikk rediger
Bare fire fullstendige orgelverk og tolv kirkekantater som med sikkerhet kan tilskrives Bruhns er bevart. Han skrev også kammermusikk, men alt av dette er tapt.
Geck karakteriserte Bruhns som en komponist «med lidenskapen til en kunstner som ikke står over sitt verk, men som går opp i det».[13] Bruhns komposisjoner er laget med tanke på de emosjonelle virkningene han ønsker å oppnå, og de formelle aspektene underordnes dette ønsket.
I Quantz’ Versuch einer Anweisung die Flöte traversière zu spielen ble Bruhns nevnt som sin tids beste orgelkomponist. Tre toccataer betegnet som preludier eller Preludium og fuge, samt en fantasi over koralen Nun komm der Heiden Heiland, stammer med sikkerhet fra Bruhns.
Orgelverkene viser typiske trekk fra den nordtyske orgelskole: Kontraster mellom homofone og fugale avsnitt, arpeggier og virtuose pedalpassasjer. Bruhns utnyttet all friheten i stylus phantasticus og skapte i blant en nesten moderne klingende musikk. De raske løpene i preludiene krever klar og presis rytmikk, delvis ved bruk av dobbeltpedaler, og stiller høye krav til utøveren.
Verk rediger
Orgelverk rediger
- «Store» preludium i e-moll
- «Lille» preludium i e-moll
- Koralfantasi: Nun Komm Der Heiden Heiland
- Preludium i G-Dur
- Fragment av et preludium i D-dur
- Preludium i g-moll
Vokalverk rediger
- Muss nicht der Mensch auf dieser Erden in stetem Streite sein
- Ich habe Lust abzuscheiden
- O werter heil'ger Geist
- Hemmt eure Traenenflut
- Ich liege und schlafe
- Jauchzet dem Herren alle Welt
- Wohl dem, der den Herren fürchtet
- De profundis
- Paratum cor meum
- Die Zeit meines Abschieds ist vorhanden
- Erstanden ist der heilige Christ
- Der Herr hat seinen Stuhl im Himmel bereitet
- Mein Herz ist bereit
Litteratur rediger
- (de) Fritz Stein: «Bruns, Nikolaus.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 685 f. (digitalisering).
- Michel Fructus: L’œuvre d’orgue de Nicolaus Bruhns (1665–1697), Essai sur la persuasion musicale dans l’Allemagne baroque du XVIIe siècle (diplomarbeid), Lyon 1999
- Michel Fructus: Les cantates de Nicolaus Bruhns (1665–1697) (avhandling), Lyon 2009
- Martin Geck: Nicolaus Bruhns – Leben und Werk. Musikverlag Hans Gerig, Köln 1968
- Heinz Kölsch: Nicolaus Bruhns. Schriften des Landesinstituts für Musikforschung. Bärenreiter, Kassel 1958 (nyugivelse av en avhandling fra 1938, Kiel)
- Martial Leroux: Nicolaus Bruhns. I Edmond Lemaître (red.): Guide de la musique sacrée et chorale profane – L’âge baroque (1600–1750). Éditions Fayard, Paris 1992, ISBN 2-213-02606-8
- Michel Roubinet: «Nicolaus Bruhns». I Gilles Cantagrel (red.): Guide de la musique d’orgue. Éditions Fayard, Paris 1991, ISBN 2-213-02772-2
Referanser og noter rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810705360805606[Hentet fra Wikidata]
- ^ KANTO, KANTO ID 000190836[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ „eine solche Fähigkeit, dass ihn jeder, wer ihn nur hörte und kennen lernte, bewundern und schätzen musste“ (Gerber)
- ^ „da vorher seinesgleichen von Kompositionen und Traktierung allerlei Arten von Instrumenten in dieser Stadt nicht war gehöret worden“
- ^ «mittels gewisser Vorwände»
- ^ „von jedermann bedauert, dass ein solcher trefflicher Meister in seiner Profession, auch vertragsamer Mann nicht länger hat leben sollen“. Nicolaus-Bruhns-Gesellschaft (red.): Festschrift zum 300. Geburtstag von Nicolaus Bruhns 1665–1697. Petersen, Husum 1965, s. 37.
- ^ Johann Mattheson:Grundlage einer Ehrenpforte Hamburg 1740: „Weil er sehr stark auf der Violine war, und solche mit doppelten Griffen, als wenn ihrer 3. oder 4. wären, zu spielen wußte, so hatte er die Gewohnheit, dann und wann auf der Orgel die Veränderung zu machen, daß er die Violine zugleich, mit einer sich dazu gut schickenden Pedalstimme ganz allein, auf das annehmlichste hören ließ.“
- ^ Kölsch, a. a. O. s. 21
- ^ „mit der Leidenschaft eines Künstlers, der nicht über seinem Werk steht, sondern in ihm aufgeht“
Eksterne lenker rediger
- (en) Nicolaus Bruhns – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nicolaus Bruhns på MusicBrainz
- (de) Verk av og om Nicolaus Bruhns i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (fr) Fortegnelse over orgelinnspillinger
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Nicolaus Bruhns i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Nicolaus Bruhns i International Music Score Library Project